Så var endelig tiden inne. Kyuss Lives! tilbake på norsk jord. De spilte riktignok en konsert på Rockefeller i mars, men med tanke på hvor kjapt de billettene blei solgt ut var det nok rimelig mange som forventnigsfullt skulle få sin Kyuss debut. Det var litt snakk om at Nick Oliveri (bass) ikke kunne være med grunnet noen dommer han hadde pådratt seg i USA, men etter at Thomas Feldberg har annonsert og bandet kommer på, ser man at joda. Her er vi med!

John Garcia (vokal) kaster ikke bort tiden på unødvendig snikk snakk. Her er det rett på. Rett på ”Gardenia”. Det jubles og hoies på Enga. Dette er tydelig stort for mange. Lyden er tung og oversiktlig, men det er lavt. Et band som Kvelertak spilte vesentlig høyere dagen før. Men det låter heftig, ingen tvil. I motsetning til mange andre konserter på Øya er det ikke så mange som snakker seg i mellom. Her er folk for opptatt med å høre. Et herlig syn av tusenvis av hoder som synkront nikker taktfast til det blytunge kompet.



Det er lite aktivitet på scenen. Bandet står mer eller mindre i ro og fremfører på majestetisk vis låter som ”Thumb”, ”Thong Song” , ” Hurricane” og ”Supa Scoopa And Mighty Scoop”. Josh Hommes’ erstatter, gitaristen Bruno Fevery gjør en glimrende jobb. Makan til feeling! Den mest oppstemte later til å være trommis Brant Bjork som smiller og gynger bak trommene. Kyuss Lives! Leverer et ypperlig sett med gamle hits. Tight, mørkt og bunnsolid. Det hele avsluttes med ”Green Machine”, og det som i realiteten var en drøy time virket vesentlig kortere. Garcia ytrer to ord i løpet av konserten, og det er selvsagt etter siste låta: ”Thank You”. Mer trengs ikke. Forventningene før denne konserten kan i minste fall kalles formidable. Disse ble innfridd på de aller fleste måter. Men det skulle vært høyere. Høyere!






Foto: Erik Moholdt