Foto: Nicolay Woldsdal
I mars kom de ut med debutsingelen I carry my umbrella like a gun. Nå er det Oslo-baserte newpunk-bandet Dancing the conga ute med oppfølgeren Brexit girl, som de hevder er det beste som har kommet ut av Brexit.
Så hvem er Dancing the conga?
Vi fikk en prat med trioen - Øyvind Skjerdal, Henrik Lillehaug og Gudmund Guren.
- Fortell om låten og hva som ligger bak tittelen "Brexit girl"?
- Se for deg at du befinner deg i Gudmunds garasje i hjembyen Sandefjord, og at vi er i gang med innspillingen til vår første plate. Gudmund måtte av personlige årsaker til Oslo, så Øyvind og Henrik prøvde å lage Blood Bank av Bon Iver på nytt, bare litt annerledes. Vi kom på at Gudmund hadde foreslått å lage sangen Brexit girl, så vi tok ham på ordet. The rest is history.
- Låten tok fraspark i spennet mellom politisk og emosjonell motivasjon, for Øyvind ville skrive om Brexit og Henrik ville skrive om Phoebe Bridgers. Da Gudmund kom tilbake var vi på ingen måte ferdige, men vi var tross alt i gang med litt akkorder og noe tekst. The rest is history. Gudmunds mobilnotater er fylt med sanger han sier han har skrevet, men ofte er det bare en tittel. Da kan vi andre bli med på skrivingen av resten, og det passer bra i og med at vi er et helt band. The rest is history.
Robyn og Taylor Swift
Etter slippet av debutsingelen for to måneder siden, har bandet fullført sin aller første Norgesturné. De har også lagt bak seg en oppvarmingskonsert i Sveits.
- Vi følte vi klarte å vinne vennene våre over til vår side med den første singelen, og det tar vi ikke som en selvfølge. Nå har vi sluttet å kalle dem for venner og begynt å kalle dem for fans. Etter vi varmet opp for Kakkmaddafakka i Sveits dukker det opp én og annen sveitsisk stream blant alle de norske - og de kan vi kanskje også kalle for fans, men vi kaller dem som oftest for venner.
- Turneen var veldig stas, blant annet fordi vi leide en elektrisk ID. Buzz i varebilvariant. Vi liker å sitte ved siden av hverandre på lange turer mens vi hører på Robyn og Taylor Swift og synger med, gjerne over vidda, gjerne med nyvaska frontrute. Vi gjorde så godt vi kunne og fikk masse følelsesmessig respons fra kjente og ukjente. Den siste tiden har vært turbulent av personlige årsaker. The rest is history.
Bandnavnet er hentet fra en ikke helt ukjent romanserie.
- Gudmund leste Harry Potter for n-te gang, men denne gang på engelsk og merket seg “... Ron was dancing the conga”. Han gjenkjente Dancing the conga som et herlig bandnavn som fortjente et band, og involverte Henrik raskt. Øyvind var med, men uvitende et års tid før det til slutt føltes rett å inkludere ham med tanke på progresjon og omtanke. Siden har vi surfet på en bølge av vennskap, kompromisser og ambisjoner.
Album til høsten
- Hva skjer fremover, kommer dere til å slippe mer musikk i løpet av året?
- Ja, vi har mye på tallerkenen. Vi slapp vår første låt I carry my umbrella like a gun den første vårdagen, og Brexit girl kom den første sommerdagen. Så se ikke bort fra at første høstdag byr på noe liknende, det er til og med en bransjevennlig fredag. Vi kommer til å feire oktober med slipp av et helt album. For å skape blest om utgivelsen har vi skrevet 20 personlige noveller til kjente og kjære, og selv om alle takket nei til å stille opp på frokostseminar, sitter vi igjen med en novellesamling som ble ganske bra.
- Får vi se dere live noe sted i sommer?
- Vi spiller på Ingensteds i Oslo på musikkens dag 3. juni, og hvis alt går etter planen på Bergtatt-festivalen i Luster 1. juli, før turen går til Klubbøya i august.
- Og nå som det endelig er sommer, hvilke låter lytter dere mest til på denne tiden av året?
- Chaise Longue (Wet Leg), Bang bang i mitt hjärta (Lisa Ekdahl), Not Strong Enough (boygenius), Gustavo (Mark Kozelek), The Steps eller noe (alt av HAIM egentlig), Don’t Tell the Boys (Petey), Rich (Yard Act).
- Til deg som leser: Ha det godt, enn så lenge. Vi ses på konsert eller i et annet intervju om dette ga mersmak eller noe som likner, avslutter bandet.
