Foto: Pressefoto
The Other End ble etter debut-EP’en i 2018 kalt et av Skandinavias mest spennende nye band. Nå har Bergens-baserte Alexander Breidvik og Ida Knoph-Solholm fått med seg produsent Cato Salsa og en rekke andre gode musikere på deres første fullengder The Sun Will Do You Good, They Said.
- Ja, hvor skal vi begynne? Prosessen startet da vi høsten 2019 bestemte oss for å flytte til Berlin for en periode, for å kun fokusere på å skrive låter til albumet, helt uforstyrret av hverdagen hjemme i Bergen. Så vi booket en billig leilighet på Airbnb, pakket bilen - et vrak av en gammel Citroen vi hadde på den tiden - og kjørte til Berlin med instrumenter og hjemmestudio stablet til taket, forteller Ida og Alexander til Musikknyheter.
Den gangen var de to veldig inspirert av Low sitt album Double Negative, og lekte seg mye med ulike former for støy og loops.
- Så vi så for oss at vi skulle ta inn “Berlin-viben”, bygge en modulær synth og jobbe derfra. Men det tok ikke mange uker før vi innså at det ikke er sånn vi lager musikk. Vi lager jo “låt-låter” med piano og gitar, og vi skriver tekster som betyr noe for oss. Så det ble aldri noen modulær synth, og vi kunne på mange måter vært hvor som helst, for vi var nesten bare inne i leiligheten og jobbet i de fire månedene vi var i Berlin.
Vilt bra gjeng
På grunn av nedstengningen reiste duoen tilbake til Bergen i mars 2020. Lange dager i lockdown der førte til en ny skrivefase, og innspillingen ble utsatt til 2021. Det var også da Cato Salsa Thomassen fra Madrugada kom inn i bildet.
- Vi sendte noen demoer til Cato Salsa og spurte om han hadde lyst til å produsere albumet. Vi likte så godt det han hadde gjort for blant andre Monica Heldal, og så var vi jo begge store fans av Cato Salsa Experience i tenårene. Heldigvis for oss hadde Cato veldig lyst til å være med på prosjektet vårt, og det har jo vært en gave til oss og innspillingen.
Gjennom ham ble de også introdusert for et lite stjernelag bestående av bl.a Olaf Olsen fra Bigbang og Erik Johannessen fra Jaga Jazzist.
- Å jobbe med Cato har vært utrolig kjekt. Én ting er at han er en utrolig flink produsent og en skikkelig bra fyr, men han er også veldig bra som “prosjektleder”. Så da han foreslo å sette sammen et band av musikere fra absolutt øverste hylle, var vi ikke vonde å be.
- Og det viste seg at musikerne heller ikke var vonde å be, så plutselig var vi i studio med noen av Norges aller flinkeste folk: Cato på gitar, Olaf Olsen på trommer, Chris Holm på bass, Morten Qvenild på piano, Erik Johannessen på trombone og Oslo Strings på stryk. Det er jo en helt vilt bra gjeng.
Tårene rant
Ida og Alexander bodde først en uke i Phat Cat studio i Rygge sammen med Cato, Olaf og Chris, hvor de spilte inn grunnlaget for alle låtene live.
- Vi ville at det skulle være organisk og levende, og ga bandet frie tøyler til å gjøre alt de syntes var gøy, og ta så mye plass som mulig i hver låt. Og det blir jo fort god, gammel “leirskole-følelse” når man bor sammen i studioet.
Det hele har resultert i et variert album som er rotfestet i americana, men de lefler med både rock, indie, folk og country.
- Vi kjente veldig sterkt på at vi ikke ønsket å presse låtene inn i en bestemt sjanger, men heller lage de låtene vi laget, og så la dem være i den sjangeren vi følte at de hørte til.
Ni av elleve låter ble spilt inn i Phat Cat studio, mens pianoballaden I Disappear er spilt inn i studioet Ugla Lyd til Morten Qvenild, med Morten bak flygelet og Ida ved siden av. Alle låtene er spilt inn i one take, mens stryk er lagt på i en egen sesjon i Kolben Kulturhus.
- Å høre strykearrangementene til Lise Voldsdal for første gang var så rørende at tårene bare rant. Tenk at det var våre sanger, liksom. Det var utrolig overveldende og fint.
Startet med rockelåt
I løpet av året har duoen sluppet tre låter fra albumet, Gas Station Light, California Dreamer og nå senest Legacy.
- Responsen har vært god, og mange som har hørt på oss tidligere ble nok overrasket da første singel viste seg å være en rockelåt. Det var jo litt derfor vi valgte å starte med Gas Station Light. Vi ville “sparke inn døren” med noe helt annet enn vi har gjort før, og vise at dette albumet er mer enn våre tidligere utgivelser.
- Vi merker at det er lenge siden vi har gitt ut musikk, at vi på en måte begynner litt på nytt igjen nå. Men det er jo litt fint også, det er jo tross alt debutalbumet vårt, dette her. Og vi ønsker å vise at vi er kommet for å bli!
Det har nå gått fire år siden de spilte på den amerikanske musikkfestivalen South by Southwest, noe som ble en opplevelse for livet.
- Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente da vi reiste til Texas for å spille tre konserter på SXSW. Ville det komme noen folk i det hele tatt? Og ja, det kom folk! Det kom til og med folk som hadde gledet seg til å se nettopp oss! Den ene personen fra Washington DC som hadde bestilt EP-en vår på vinyl i 2018 kom på konsert, hehe. Det hjalp jo selvsagt for oss at NPR hadde trukket oss frem som ett av bandene å få med seg på festivalen. Det var en fantastisk opplevelse.
- Og på den siste konserten vår, siste kvelden av festivalen, satt Bob Boilen, Tiny Desk-general og grunnlegger av NPR-programmet All Songs Considered, på første rad med et gigantisk kamera. Vi ble så starstruck, og så redde for at han skulle gå halvveis for å rekke flere konserter, at vi stokket om på hele setlisten vår for å være sikker på at han fikk høre det vi følte var de beste låtene. Men han ble hele konserten, heldigvis. En stressende og gøy opplevelse! Vi hadde også en konsert på et Hilton-hotell, der miksebordet stod oppå scenen og vi måtte styre vår egen lyd, mens CeeLo Green satt i baren med entouraget sitt og hørte på “lydprøven” vår.
Bass-synthen døde
Da de spilte på Øyafestivalen i 2018 ble det også stressende, men på en litt annen måte.
- Det var enormt stas å bli booket til Øyafestivalen, og være en del av hovedprogrammet til festivalen. Det skulle dog bli en sånn konsert der “alt” som kunne gå galt, gikk galt. Bass-synthen døde da vi begynte å spille, så halvparten av lydbildet vårt forsvant. Og det var den første konserten på akkurat den scenen, og lydteknikeren hadde ikke tatt høyde for nok lyd fra oss, så da han skrudde opp lyden begynte alt å feede noe voldsomt.
- Etter et par låter og en “inn og ut med strømmen” var vi dog oppe og gikk igjen, og siden alt allerede hadde gått til helvete kunne vi bare senke skuldrene og ha det gøy derfra. Og til slutt ble det en veldig fin konsert, og mange hadde ikke engang fått med seg at vi hadde tekniske problemer. Slik er det nok veldig ofte.
- Hva skjer fremover, kan vi se dere live noe sted i sommer?
- Vi har den siste tiden hatt en del konserter i duoformat frem mot albumslippet, og en instore-konsert på Apollon platebar i Bergen 25. mai, dagen før release. Så har vi et par gigs i sommer, som ikke er lansert enda, så der er det bare å “stay tuned”! Men i september skjer det: Da blir det “den store releasekonserten” i Bergen, 8. September på Landmark! Vi gjør en liten miniturné den uken der, med fullt band. Men bortsett fra konserten på Landmark, er ikke alle detaljer rundt resten av turneen landet, men vi skal ihvertfall spille i et knippe norske byer i september.
- Vi synes alltid det er gøy å lese om musikktips fra artister vi liker. Hvilke plater har dere hørt mest på i det siste?
- Vi har jo ganske bred musikksmak, og hører på mye forskjellig. Og vi hører gjerne på litt ulik musikk, så her kommer en liten liste fra hver av oss, med det vi har hørt mest på i det siste.
Ida: Albumene jeg har hørt aller mest på de siste par månedene er the record av boygenius, Cave World av Viagra Boys, Deadheading av Thea & the Wild, Desire, I Want To Turn Into You av Caroline Polachek og MUNA av MUNA.
Alex: Jeg har falt nedi et slags Steely Dan-ormehull de siste årene, som jeg ikke ser ut til å komme meg ut av, så først og fremst må jeg anbefale Gaucho (og egentlig alle de andre platene). De siste månedene har det blitt mye Keith Jarrett, til Idas både glede og frustrasjon siden det har blitt obligatorisk matlagingsmusikk, og av Keith Jarrett-plater synes jeg spesielt Belonging og My Song er fine. Begge disse er med den “skandinaviske kvartetten”, med Jan Garbarek på saksofon, og det er av og til bare så utrolig fint. Ellers må jeg nevne Jockstrap - I Love You Jennifer B, og litt på siden og ikke en plate, men den KEXP-konserten med Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs som kom nå var jo sinnsykt kul.
- Og det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener dere man bør følge med på?
- Vi så nylig Kanaan live i Bergen, og det er en av de beste konsertene vi har vært på på lenge. Det var enormt bra. Og så er det veldig kjekt å følge med på reisen til Slomosa, som vi delte øvingslokale med i mange år. Ellers kan vi nevne Embla & the Karidotters, Thea & the Wild, Orions Belte, Knekklectric, Gunerius & Verdensveven, Vaarin, Howlin’ Sun osv. Det er så mye bra musikk i Norge for tiden at det er vanskelig å lage en kort liste. Fin den plata til Treverket også!