Hvordan herskapshus i Molde ble LP

Og det er Tenderton som er hovedpersonene her. Den norske scenen for progressiv rock er virkelig levende og får stor oppmerksomhet, spesielt i utlandet. PROG, verdens største magasin for progrock har i hvert eneste nummer minst to artikler eller anmeldelser av norske band.

Fysisk

Og Tenderton er et av bandene som har fått oppmerksomhet i utlandet. Bandet er et stjernelag med studio- og livemusikere. De består av Marius Simonsen på trommer og perkusjon, Arild Hammerø på gitarer, Haakon-Marius Pettersen, på keyboards og Morten Kvam på bassgitar. Samtlige musikere spiller både i studio og live for artister som Julie Bergan, deLillos, Jan Eggum, Knut Marius Djupvik, Marte Eberson, Red Hot, Montée, Turboneger og mange flere.

I fjor kom deres andre plate, The Chateau ut på digitale plattformer, men nå er albumet endelig ute på vinyl. Vi snakket med trommis Marius Simonsen mens han var på vei hjem med LP-ene, etter å ha hentet dem.

– Det ser veldig fint ut, sier han fornøyd på telefon fra Oslo.

– Og det føles godt at musikken ikke bare er en slags prosjektbeskrivelse, nå er den her fysisk. Det har et utrolig flott maleri på omslaget utført av Christian Skjønhaug. Han er også selv en fremragende kontrabassist faktisk, men nå har han blitt kunstner heltid.

Tenderton spiller instrumental progressiv rock, og dette er deres andre album. Det første selvtitulerte albumet kom i 2016. Man merker en klar utvikling fra dette, og Chateau er uten tvil et sterkere album, og er en fryd for enhver som liker en blanding av Al Di Meola, Mahavisnu Orchestra, Camel, Motorpsycho og Jean-Luc Ponty, ispedd litt tidlig Genesis og Yes.

– Det er i aller høyeste grad prog det vi holder på med, det er det ingen tvil om, sier Marius.

Chateau i Molde

– Hvorfor valgte dere å gjøre det uten vokal?

– Altså, vi har jo Arild i bandet, som virkelig kan synge, så det er ikke noe i veien for at vi kunne gjort vokal også. Men vi anser dette bandet som et slags fristed fra alt det andre vi holder på med i alle de andre prosjektene vi holder på med. Og i disse er det ofte vokal. Så her åpner vi bare slusene og gjør det vi har lyst til, og akkurat nå er det instrumentalt.

Albumet har tatt navn etter Chateauet i hjembyen til Marius. Chateauet et unikt herskapshus fra 1918 i Parkveien i Molde, med et storslått hageanlegg. Huset er i dag i Romsdalsmuseets eie.



– Vi hadde et prosjekt sammen med andre kunstnere, musikere og tekstforfattere fra Molde-regionen i Covid-tiden. Og da gjorde vi en konsertserie sammen med et filmteam, og noen av live-opptakene ble gjort inne i Chateauet. Dette inspirerte oss til å lage en rekke musikkstykker basert på interessante historier rundt dette herskapshuset og folkene som har bodd der og som kanskje fortsatt går igjen i rommene. Man vet jo aldri.

– Hvordan kom dere opprinnelig sammen?

– Som sagt så ønsker vi å ha et lite fristed hvor vi kunne jamme og tømme oss for litt kreativitet. Rundt 2015 fant vi ut at vi skulle samles og gjøre noe. Vi hadde alle en forkjærlighet for den type musikk som vi spiller og så ble det bestemt at vi skulle lage et album.

Personlig preg

– Det er jo et ganske stort sprang for deg å spille trommer for Julie Bergan, og så lage noe sånn som det her?

– Tja, det kan du kanskje si. Men uansett hva du spiller, så forsøker du å legge ditt personlige preg på det. Så det å spille på en prog-aktig måte er en del uttrykket mitt. Om du konsentrerer deg om trommene når jeg spiller med Julie Bergan så vil du høre antydninger til det i trommingen min, om du skjønner hva jeg mener.

– Hvilke progartister hører du selv på?

– Nå er det ikke slik at jeg sitter og lytter så mye på prog, men det har blitt en del opp gjennom årene. Og da går det stort sett i gamle travere, og ikke så mye ny prog. Det blir Genesis, Yes, King Crimson og den slags. Jeg liker også A Perfect Circle, som hadde Josh Freese, den nye trommisen til Foo Figters. Jeg hører også vel så mye på jazz og klassisk musikk. Men min spillestil passer veldig bra for den type musikk som Tenderton spiller, så da blir musikken slik.

– Du sier dere kom sammen for å jamme. Hvordan blir musikken deres til? Er det via jamming, eller er det slik at noen kommer med en ide, og så bygger dere andre på denne?

– Det er litt begge deler, men det har vært litt sånn at noen har kommet med noen melodier temaer her og der, som andre bygger videre på. Og kanskje tar vi fram noe vi har jammet på før, eller at noen har en skisse til en ide som vi så utbroderer. Så da kan vi kna dette og så dra det ut til litt lengre låter. Unntaket må vel være Garden Miracle som er en ganske streit låt. Den er nesten litt Deep Purple-aktig.

– Det er også skivas korteste låt og litt enklere å komme inn i enn de andre låtene?

– Ja, det er den nok. Det er et eksempel på en låt som kom veldig fort da vi var i studio. Det var fire akkorder, og så hadde noen en bridge og så spilles det to ganger og så ble det til en kort liten låt.

Ronnie Le Tekrø

Albumet ble spilt inn i Studio Studio Nyhagen på Toten. Dette er den verdenskjente norske gitaristen Ronnie Le Tekrøs studio. Her har storheter som TNT, Ledfoot, Anita Hegerland, Terje Rypdal, Unni Wilhelmsen, Vagabond, Darkthrone, Mayhem og Enslaved spilt inn plater.

– Jeg ble kjent med Ronnie i den tiden jeg spilte i Montée. Han kontaktet meg da og inviterte meg til Toten og studioet. Jeg gjorde en del sessions, men ikke noe som ble utgitt. Likevel ble det et slags bånd mellom oss og jeg kontaktet ham og sa vi kunne tenke oss å spille inn dette albumet hos ham. Og akkurat det er det ikke så mange som får lov til, han er streng på hvem han lar komme dit for å spille inn musikk.



Ronnie bidro også på platen og spiller gitar på de to første sporene. Albumet er egenprodusert, men de har også hatt med seg Øyvind Røsrud Gundersen.

– Han er en utrolig dyktig produsent, mikser og musiker. Han har gjort veldig mange andre kule produksjoner, blant annet med Frida Ånnevik. Han passet veldig bra til det prosjektet her.

Varmet opp for Blu Öyster Cult og Magma

– Skal dere turnere dette albumet?

– En ønsker jo alltid å opptre med det man har laget. Egentlig skulle jeg ønske vi hadde gjort det fra dag én da plata kom ut digitalt i fjor. Men vi er jo alle involvert i en rekke prosjekter, og er spredt litt rundt i Norge, men vi holder på å se på mulige datoer til høsten. Kanskje vi kan gjøre en liten release-runde. Det blir i så fall i de større byene. Dette er jo ikke akkurat mainstream-musikk.

– Progrock har jo et stort marked i Europa og USA, har dere sett på den muligheten?

– Vi har i hvert fall sendt ut albumet og pressemateriale til utenlandske magasin som skriver om denne type musikk. Anmeldelsene og tilbakemeldingene har vært veldig positive, og vi har fått en del som har vist interesse, så det er jo tydelig at det er et liv for den plata der ute. Vi spilte jo litt mer rundt lanseringen av det første albumet. Da var vi alle samlet i Oslo og var oppvarmere for både Blu Öyster Cult og Magma i Drammen.

– Hva med Moldejazz?

– Du sier noe. Kanskje vi skal gjøre et framstøt mot dem for neste år?

The Chateau er nå tilgjengelig på LP og på alle digitale strømmetjenester.