Foto: Johanna Siring
Det er snart ti år siden Fay Wildhagen fra Stabekk i Bærum gjorde braksuksess med debutalbumet Snow, bare 21 år gammel. Den gangen var anmelderne samstemte om at Fay Wildhagen var et navn for fremtiden. For debutalbumet fikk hun Edvard-prisen, som tildeles komponister som har utmerket seg på en helt spesiell måte. I begrunnelsen skrev de: "Stemmen hennes er full av følelser, gitarspillet er imponerende og idérikt, og komponisten i henne viser tydelige ambisjoner. Hun har tross sin unge alder et personlig og helstøpt uttrykk."
Deretter fulgte en stor turné i Norge og utlandet.
Så var det stille en stund, før hun i 2018 kom med andrealbumet Borders, som ble Spellemann-nominert i klassene indie/alternativ og Årets produsent. I 2021 stod hun for filmmusikken til Aksel, dokumentaren om Aksel Lund Svindal. Og senest før jul høstet hun masse rosende omtale for produksjonen av albumet Møtested - en hyllest til Anne Grete Preus, der bl.a SKAAR, Ane Brun og Tuva Syvertsen bidro.
Nå kickstarter Fay 2024 med sitt tredje studioalbum, Let’s Keep It In The Family, som ifølge forhåndsomtalen handler om oppvekst og familie, men også om den vakre siden av å kunne skape sin egen familie gjennom musikk. Resultatet er blitt et personlig og nært album der hun har prøvd å fange det menneskelige og ikke alltid så perfekte. Hun har også stått for produksjonen helt på egen hånd.
Søker etter det menneskelige
- Gratulerer så mye med ditt tredje studioalbum! Kan du fortelle om dette albumet og prosessen med å lage det?
- Tusen takk! Oi, det er verdens største spørsmål!
Plata er basert på taleopptak jeg har spilt inn opp igjennom årene og som jeg har sittet med i timevis for å utvikle til å bli best mulig. Jeg har forsøkt å glede, bevege og røre meg selv, gå dit det brenner og operere i sannhet til min historie, smak og musikkhjerte. Her kommer alt innenfra, så det har tatt tid, forteller hun til Musikknyheter.
Låtene har hun produsert både hjemme og på fjellet. Hun har lagt på gitarer og kor og programmert trommer, stryk, pianoer, synther og bass for å ferdigstille bildet.
- Siden reiste jeg rundt med et lydkort og en bok for å ferdigstille tekstene og ta opp stryk, nøkkelharpe, horn og tuba i Trondheim, trompet og vokal-effekter i Valdres, piano og synther i Stockholm, trommer, bass, pedal steel, mer gitarer og saxofon i Oslo. Spilt av folk som faktisk kan de instrumentene for så å blande det inn med mine spor for å bevare demo-følelsen.
- Jeg har ønsket improvisasjon og lekenhet, åpenhet og tilrettelegging for det menneskelige. Det har skapt mye editerings-arbeid, hehe, men gud så godt det er når musikere lukker øynene og hengir seg og deler sin musikalitet med meg. Det føles stort! Det blir ofte sterilt i disse dager når man søker etter det perfekte og legger en og en oppå hverandre. Dette er en trend jeg og denne plata motarbeider i søken etter det menneskelige - som sjelden er perfekt. Denne utgivelsen er mine demoer.
Seier over mørket
Gitaren er Fay Wildhagens store kjærlighet i livet, og den har alltid spilt en stor rolle i musikken hennes. Men lenge måtte hun avstå fra å spille. Sommeren 2016, da turneen etter debutalbumet Snow var over, fikk hun en kraftig senebetennelse i begge armene som varte i flere år.
- Det gjorde nok noe med hodet mitt og. Så det tok lang tid å komme ut av tunnelen både psykisk og fysisk for å vinne tilbake den rene gleden og lidenskapen for min følgesvenn og musikken. At den er tilbake nå representerer på sett og vis en seier for meg. Seier over mørke. Det har vært en røff reise hit.
Da hun lagde andrealbumet Borders, ble mesteparten skrevet og produsert på en hytte i den norske fjellheimen. Også i arbeidet med dette albumet har Fay vært mye alene. Denne prosessen og måten å gjøre det på former låtene. Men kanskje viktigst av alt, Fay føler seg mer selvsikker og står tryggere i valgene hun tar.
- De låter vel kanskje mest "meg" av alt jeg har gitt ut, på godt og vondt - og er et direkte resultat av hva jeg hører for meg i hodet mitt. Jeg har fått tid, rom og luft til å tenke, reflektere, arbeide og grave, løfte og snu på ting ut i det uendelige. Jeg er en mer selvsikker produsent, musiker og tekniker nå, enn jeg har vært før - jeg er stolt av valgene jeg har tatt og latt de stå.
Før hadde jeg nok tvilt mer og latt en trommis utvikle trommegroove, en pianist velge akkorder og en "proff" gå over strykearrangementene.
- Nå har jeg sittet dag inn og dag ut i fred og ro og utviklet hele lydbildet selv med en tanke om at det er slik det blir. Derfor har jeg også gått flere runder, produsert opp et 300 spors stort prosjekt, slettet alt, byttet retning, toneart, tempo, begynt på nytt. Det var sånn jeg lagde Borders og, men der trodde jeg at alt skulle bli byttet ut, derfor har jeg i senere tid ønsket at jeg var mer nøye på enkelte ting.
Å lage dette albumet har krevd mye.
- At jeg har laget hele denne plata helt selv gjør jo fallhøyden enorm, liker du ikke denne liker du ikke meg på en måte, haha. (Det går bra altså)
Men jeg har ingen å skylde på. Sammen med plata har jeg også vokst som menneske. Den har krevd at jeg må inn i følelser og minner som jeg har gruet meg til å ta tak i og åpne opp om, så rent menneskelig har dette vært en kraftanstrengelse. Jeg er nok ærligere og mer fryktløs og direkte enn noensinne og det kombinert med det rent "praktiske" arbeidet med musikken hva gjelder produksjon, innspilling, miksing, arrangering, og det faktum at jeg aldri ga opp gjør at jeg er svært stolt uansett hvordan dette går.
I ring rundt mikrofonen
Én av låtene på det nye albumet, Reason, har hun skrevet sammen med Øystein Greni fra Bigbang. I tillegg er det flere gjestevokalister som dukker opp, bl.a Ane Brun og Sondre Justad.
- Det var veldig koselig, haha! De kom forbi studio en dag for å drikke kaffe, så jeg sa «bli med inn og sleng dere på kor, for artig!» Vi satte oss i en ring rundt en mikrofon og kjørte gjennom to veiver og improviserte, det beholdt jeg. Sondre og jeg er bestekompiser og han bodde hos meg i innspurten med albumet - det gjør vi innimellom for å passe på hverandre. Helt på tampen følte jeg det mangla litt kor, så en av de siste nettene før levering gønna han gjennom ohmygod og et par andre låter. Da kunne jeg se at han var popstjerne, noe som var helt rått! Håper det gikk greit for naboene!
Det er likevel ikke først og fremst andre artister hun har latt seg inspirere seg mest av i arbeidet med albumet.
- Oi, hmm vet ikke! Har hørt mest på podcast, lydbok og ellers nytt stillhet og lyden av naturen. Har hatt så mye lyd i ørene at det blir den beste inspirasjonen om det gir mening?
Aldri hatt så bra band
Nå begynner det å bli noen år siden Fay var ute på en ordentlig turné, men denne måneden skal hun ut på veien igjen. Norgesturneen starter i Volda 29. februar, og avsluttes i Bodø 5. april.
- Hvilke forventninger har du til denne turneen?
- Fnis. De er høye. Har aldri hatt så bra band som jeg har nå, det har aldri lått så bra på øving og de nye låtene funker helt sinnssykt bra. Føles som Fay Wildhagen 2.0, så dette blir dødsgøy og jeg føler virkelig publikum er heldige, slik som jeg som får høre Erland, Petter, Håkon, Andreas, Ola, Bjørn og Tommy spille sammen på instrumentene sine. Jeg har i alle fall stjerner i øynene - og crewet er helt fantastiske!
- Og vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilke favoritter har du akkurat nå?
- Hm! Sarah Klang og Adrianne Lenker:)