Post-punk-bandet JEJUNE har blitt omtalt som et av de mest spennende nye bandene på den norske indie-scenen de siste årene. Nå er de endelig klare med debutalbumet Japanese Sports Car, der de har fått hjelp fra produsent Mikhael Paskalev.

Vi fikk en prat med vokalist Terence Dougherty i forbindelse med albumet som ble sluppet 3. mai.

- Gratulerer med flott debutalbum! Albumet har jo ikke vært ute så lenge, men hvilke tilbakemeldinger har dere fått hittil?

- Takk så mye for det! Vi har fått mange fine meldinger fra venner og bekjente, og vet at Hook magasin har skrevet fine ord, ellers får vi se om det kommer noe mer fremover. Var akkurat på telefonen med min far som sier han synes den er flott, for eksempel.

- For de som ikke kjenner til dere fra før; hvem er JEJUNE?

- Vi er JEJUNE. Eller, en jejunene iallefall. Vi er Sverre Reithaug på trommer og lyd, Henning Stakkeland på gitar, og Sondre Evora Jessen Bjerkeli på bass. Og jeg heter Terence Dougherty. Vi begynte å spille sammen på videregående skole, bortsett fra Sondre som ble med første dag i fadderuka 2018 da jeg traff han på vors.



En drøm siden videregående



I 2016 vant de en åpen scene-konkurranse under navnet Sinte Unge Menn Misfornøyde Med Våre Privilegier.

- Vi vant en battle of the bands-typ opplegg i 2016 som små pjokker (et par hundrelapper på gitarhuset mener jeg) og noen måneder senere åpnet vi for et lokalt band med egne låter. Skjønte fort at for å fortsette å spille sammen måtte vi konstant ha ting å jobbe framover mot, så vi begynte å spille mye på sørlandet og ballen har mer eller mindre rullet siden.

I mai 2021 slapp de sin debut EP modern art.

Fra første stund var målet å få platekontrakt med Braveheart Records, som drives av de velkjente artistene Mikhael Paskalev, Jonas Alaska og Billie Van.

Allerede i 2017 sa Terence Dougherty at de skulle bli det første bandet som fikk platekontrakt hos Braveheart. I 2021 ble det en realitet. I tillegg er Paskalev også blitt produsent for bandet.

- Å jobbe med Braveheart har vært en drøm for meg siden vi fortsatt gikk på videregående. De er fabelaktige folk. Mikhael er en utrolig kreativ og artig fyr å være i studio med, som bestandig jobber på inspirerende vis med hensikt om å lage den beste versjonen av låta mulig. Eneste fyren jeg føler meg helt kul med å ta vokal-takes sammen med. Ellers er Billie den mest rutta personen jeg kjenner som kan hjelpe til med alt. Og for en jævlig fet gjeng vi er av artister ellers.

Festival-storm



Tematisk tar låtene på debutalbumet for seg vokalistens tid som student ved Universitetet i Agder. Der han studerte låtskriving, hang på hustak, slo opp med kjæresten i Rotterdam – kort sagt en studietid i Kristiansand romantisert som en amerikansk tenåringsfilm.

- Albumet har levd og utviklet seg i en god stund nå. Jeg skrev de fleste av låtene i starten av 2021 i studentbyen til UiA i Kristiansand på kassegitar. Så arrangerte vi dem ut alle sammen i bandet, og tok dem videre til Mikhael som hjalp oss sette litt tydeligere form på dem, og hjalp med låtskriving på et par av låtene i tillegg. Siden har vi vært inn og ut av Braveheart-studioet i diverse besetninger, ofte bare meg og Henning på gitar for å forme dem ytterligere og ta noen harde calls på hva som skal beholdes og hva som må vekk. Låtene har fått gjennomgå, og noen av dem ligner i mindre grad serenade-opprinnelsene deres, noe som jeg synes er veldig spennende.

Siden oppstarten har gjengen fått vært mye ute på veien på turné. De har spilt over store deler av landet, og på flere av landets mest kjente festivaler, som by:larm, Trænafestivalen og Trondheim Calling, for å nevne noen.

- Hva er det beste minnet dere har fra alle konsertene dere har gjort de siste årene?

- Bra spørsmål og vanskelig å si. Vi har allerede opplevd mye synes jeg. Noe av det beste med å spille rundt i landet så mye er at vi får se så mye av Norge. Vi spilte festival-turné sommeren 2022 der jeg rakk å miste en tann, slå ut ryggen og få bronkitt, men midt oppi det hele så jeg en storm som hadde kommet inn fra havet, gjennom Sognefjorden før den endelig traff Bergtatt-leiren innerst i Lustrafjorden som en vegg etter vi hadde spilt konsert og danset til Ora the Molecule og Todd Terje hele natta. Strandstoler og lignende fløy til værs og man kunne kjenne lufttrykket endre seg på sekundet. Det var en ganske perfekt kveld i mine øyne.

I slutten av mai spiller gjengen to release-konserter, først på Revolver i Oslo 30. mai og så videre til Vaktbua i Kristiansand dagen etter.

- Ellers blir det en relativt rolig sommer for bandet tror jeg, men vi slår nok til med noen flere greier til høsten. Vi har stadig mer på hjertet.



Fra M.I.A til Synne Sørgjerd



- Vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilke favoritter har du akkurat nå?

- Jeg har hørt mye på M.I.A i det siste faktisk. Ellers har det vært en del Orchestra Baobab i det siste, noen gamle jamaicanske dub-coverlåter, nyeste plata til Adrienne Lenker og så har Jockstrap egentlig vært på repeat mer eller mindre bestandig de siste årene.

- Og det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener du man bør følge med på?

- Det er så mye bra norsk musikk for tida at det er vanskelig å lage en liste liksom. Mye flott fra Braveheart-gjengen i det siste, Thea Grant som har koret på tittelsporet vårt har et nydelig album ute, tidligere kollektivpartner og topp tjommi Maake er midt i slipp-prosessen på noen syke greier, ellers Fucales, J00, Jouska, Hvcker, Fochs Koshka, Magnus Skaug... Jeg har forøvrig hatt Siden du dro av Synne Sørgjerd ca konstant på hjernen siden i fjor vår. Så mange flere jeg kunne sagt. Det er god bredde på norsk musikk for tida syns jeg, og mer skal det nok bli.