Foto: Carsten Endresen
Bergens svar på By:Larm er i gang for tiende gang, med 60 konserter i tillegg til et utstrakt program for dem som jobber bak kulissene i musikkbransjen.
Formålet er å løfte nye artister og skape kontakt mellom norsk musikkmiljø og internasjonal musikkbransje.
Under festivalen opptrer også artister med et visst rulleblad og store følgertall hos strømmetjenestene, til inspirasjon for de som er på vei opp,
Vullum har en mangfoldig fartstid som musiker, lyddesigner, DJ og arrangør.
Vi ble først kjent med ham i krautbandet Sally Suicide, og senere i teknoduoen Bloksberg.
På albumfronten kjenner vi ham kun fra "Ohms Love" (2022) som består av relativt minimalistisk ambient solid pakket inn i tykke lag av synth.
På fredag var det tilbake til krauten på Østre. Nå i dens mer moderne og rundere form, ikke så ulikt Weite, forsiktig krydret med elementer fra prog, heavy og jazz.
Vullum viser fra start til slutt at har er særdeles teknisk dyktig på gitar. Han kjører ganske konsekvent rund og ren el. gitar.
Låtene er ca. 7 min lange stemninger som hyppig brytes opp. Han strør om seg med sjeldent brukte akkorder, og nøler ikke med å modulere. Vokalt nærmest kveder han litt på én låt, ganske mislykketvokalt, De andre låtene er instrumentale.
Det er mange spennende bruddstykker i låtene, men for meg er helheten langt kjedeligere enn hans flotte ambient-album. Jeg savner mer i lydbildet og ønsker mindre rykk og napp mellom de hvilende partiene og de raske.
Kanskje Vullum må jobbe mer for å finne sin plass i dagens Kraut, eller kanskje han bør returnere til den flotte ambienten han har bevist at han kan levere.
