Foto: Oddbjørn Steffensen

Sivert Høyem trenger nødig noen introduksjon, men for ordens skyld; Nordlendingen har i rundt regnet 20 år vært en av de sterkeste stemmene i norsk musikk, først som frontfigur i Madrugada og senere som soloartist. Fredag ettermiddag entret han og bandet Bergenhus festning med det ferske albumet Lioness i bagasjen, til imponerende godt oppmøte tross tidlig tidspunkt.

Høyem leverer låt på låt med stor bravur, både solomateriale og høydepunkter fra Madrugadas katalog. Bandet er sammensatt av et utvalg fra toppsjiktet av norske musikere (Cato Salsa, Christer Knutsen, Øystein Frantzvåg og Børge Fjordheim), og låter regelrett blodtight tvers gjennom. Lyden er, som den har vært på majoriteten av konsertene på Plenen i løpet av festivalen, upåklagelig. De visuelle effektene løfter opplevelsen ytterligere, de er sparsommelige og langsomme men desto mer effektfulle.

Å se Sivert Høyem opptre under såpass optimale forhold er rett og slett en påminnelse om at han er en av de største frontfigurene født på norsk jord, i dag som for ti år siden. Naturlige høydepunkt blir moderne norske klassikere som Into the Sea og Prisoner of the Road, selvfølgelig Madrugada-monumentene Majesty og The Kids Are On High Street, men det definitive klimakset nås (etter en kort teknisk glipp) med Moon Landing som rett og slett er et monster av en låt. Gåsehud i timesvis.