Som mangeårig Sabbath-fan var jeg bare nødt til å få med meg bandets siste gig her i norge, og det er grunnen til at du leser disse ordene nå.
Black Sabbath er, i mine øyne, det viktigste opphavet til metal-genren som en helhet og er vel både moren, faren, onkelen og kusina til Doom-/sludgemetal genren.
Før bandet går på scenen hører vi Ozzy over annlegget «Let me hear you...» etterfulgt av den særegne latteren hans. Kveldens headliner begynner begynner med en låt som matcher været godt, og enhver metalentusiast her ikveld vet at lyden av regn over anlegget er åpninga på låta Black Sabbath Det er hundrevis av 'horns' i lufta og Ozzy er i storform. Faeries Wear Boots er neste låt ut, The Ozzman løper (nesten) frem og tilbake over scenen, han klapper og appellerer til publikum, og snart er hele Fredriksten Festning med og klapper. Det er stor kontrast til da jeg så Sabbath på Download, i england, for noen år tilbake. Da var det bare såvidt han klarte subbe frem og tilbake, krokbøyd som en gammel bestemor.
After Forever - jeg synes ikke vokalen sitter så godt på denne låta, det er nesten så han faller litt ut. Riffmesteren Iommi beveger seg rolig rundt på scenen, mens han gjør det han uten tvil kan best, iført sitt sedvanlige oppsett med stort kors rundt halsen, skinnfrakk og blå solbriller.
Geezer står nærmest helt stille og gjør ikke så mye ut av seg. Into the Void påfulgt av Snowblind «I can't fucking hear you» roper Ozzy, og snart står hele Halden og veiver med armene frem og tilbake.
Det er mange fra musikknorge som har kommet for å ta farvel med sine gamle helter. Rundt meg ser jeg folk fra Black Debbath, El Caco, Dum Dum Boys, Nekromantheon og Warp Riders.
Ozzy introduserer bandet før War Pigs, låta som egentlig skulle være tittellåta på 1970-albumet, som tilslutt ble hetende Paranoid. Det er ikke for ingenting at det er en kriger på coveret, men ettersom albumet ble gitt i under Vietnam-tia, så følte plateselskapet at det var for politisk ukorrekt å kalle albumet War Pigs. Eksplosive krigscener ruller over storkjermen bak, mens Ozzy synger «...Why should they go out to fight,
They leave that role to the poor...»
NIB er neste hit ut, fulgt av Hand of Doom, en låt som får meg til å tenke på Tony Iommi og hans avkuttede fingertupper. En industriell ulykke med en stålkuttemaskin førte til at Tony måtte lære seg å spille på en ny måte, noe som igjen førte til at han skapte et helt nytt sound, og heavy metal var født!
«Take a break» mumler Ozzy, før han går av scenen, Iommi drar ett par riff før også han og Butler går av scenen. Nå er det opp til ungdommen å holde liv i publikum. Trommis Tommy Clufetos drar igang med en lang, 3-delt trommesolo, mens pensjonistene legger seg nedpå litt.
Har jeg nevnt at jeg er stor fan av Sabbath...? Kvelden er som en stor hit-parade for meg.
Gamlekara entrer scenen igjen med Ironman og Dirty Woman. «Sorry about the fucking weather» roper mannen før de spiller Children of the Grave.
«We'll play one more if you go crazy», og Ozzy får publikum til å taktfast rope «One More Song, One More Song....» før de avslutter med stor-hiten Paranoid
Er jeg fornøyd, er jeg happy..? Ja, det var fett å få med seg Sabbath en siste gang, men det er også litt trist. Iommi sier han ikke orker turne-livet mer, so this is The End!
Allle bilder: Therese C. Wangberg
