Foto: Simen Felix Omland

På denne kjølige septemberaftenen i Tigerstaden har Jonas Alaska invitert oss til en konsert utenom det vanlige med David Wallumrød som akkompagnatør på ulike tangenter. Wallumrød har vært en del av den faste besetningen de siste årene til bla Bjørn Eidsvåg, Odd Nordstoga og en lang, lang rekke eminente artister og har virkelig gjort seg bemerket. Scenen på Parkteateret er for anledningen møblert med et vakkert flygel og det imponerende oppsettet til Wallumrød med bla et Hammond B3 orgel og Rhodes piano. Dette lover godt.

Det åpnes med en nesten sakral In the Morning og Wallumrød setter et tydelig preg på musikken umiddelbart med sitt mektige kirkeorgelsound – og kan tidvis minne om vår egen kjære Iver Kleive. Alaska synger så behagelig med sin karakteristiske stemme full av luft og vibrato. Vakkert og gripende. Det går over i Love You Right – en av singlene fra 2017-plata - Fear Is A Demon - en veldig vakker og stemningsfull låt og Wallumrød gjør den enda mer mystisk og dyp med sitt psykedeliske spill som gir meg et gledelig ekko til Garth Hudson fra the Band.

Foto: Simen Felix Omland

I neste låta Back To School dras det hele opp litt og Wallumrød slår seg løs på Rhodes-pianoet og det begynner å bevege seg ute i salen. Videre dedikerer Alaska sangen Mary til sin kjæreste Merete aka Billy Van som han vært sammen med i 9 år nå. I de neste låtene Shark og October understreker Alaska noen av sine kvaliteter med sterke tekster og gode melodilinjer. Det låter gull av hans fingerspill, spesielt når han spiller melodilinjene på gitaren samtidig som han synger med sin velkjente rustne, halvsøvnige stemme. October må vel være noe av det bedre engelskspråklige som er skrevet i norsk musikkhistorie – en dyster, men utrolig vakker sak om en bekjent som drukner.

Konserten fortsettes med noen fine ballader og noen friskere innslag. JA´s hyllest til David Bowie med låta Diamond in the Shadow og emosjonelle gripende If Only as a Ghost står igjen som solide høydepunkter.

Foto: Simen Felix Omland

Jonas Alaska fremstår som en ytterst hyggelig fyr, med en umiskjennelig og karakteristisk stemme og han har en fin evne til å kommunisere med sitt publikum. Men som han selv nevner et par ganger kan det tidvis bli noe vel rolig, noe monotont, litt vel lenge og det kan gjøre en hel aften med JA noe utfordrende. Konserten avsluttes på en time og tjue minutter – litt kort synes undertegnede. Jeg ville gjerne ha hørt noen låter til – for eksempel drivende og melodiske Tonight og In the Backseat. Også ville jeg ha lagt til enda litt mer av Wallumrøds herlige musikalske galskap.

Alt i alt en finfin konsert og et spennende konsept som jeg tror bare kan vokse og blomstre bare det slippes enda mer løs.