32-åringen fra Åmli har brukt tre år på å lage sitt 5. studioalbum. På Roof Came Down bruker han bare to musikere: Olaf Olsen (Bigbang) på trommer og David Wallumrød (Knut Reiersrud Band) på keyboards. Jonas Alaska spiller gitar og piano. Ingen bassist er oppgitt.

Musikken er lavmælt og sjelden fengende (Unntaket er singlen Joey Poiriez - en hyllest til en avdød skateboardstjerne). Tekstene er alvorlige, så som på den flotte åpningslåta I Don't Wanna Die. Jeg liker også godt Finally Free, som har en rolig oppbygning med piano, før orgelet løfter låta.



De nevnte låtene er de tre første på albumet. Resten er ganske stillestående og ensformig. Tekstene er personlige og gode, men jeg har hørt Alaska skrive bedre melodier før. Side 2 på lp-en har et høydepunkt i Roof Came Down, der han synger om motstridende følelser ved det å bli far. Melodien er gospelaktig og har mye orgel og piano.

LES OGSÅ: Intervju med Jonas Alaska: - Det mest åpne og organiske albumet jeg har laget.

Ellers skiller Paranoid Blues seg ut ved at vi bare hører Alaska og hans gitar, i en bluesaktig sang som får meg til å tenke på Bruce Springsteens State Trooper. Og Come Down Again har en stemningsfull, western-aktig melodi med nydelig orgel.

Jeg har fulgt Jonas Alaskas karriere siden starten i 2011 og er litt skuffet over den noe ensformige Roof Came Down. Den vokser ikke for hver gjennomhøring. Han synger som vanlig følelsesladd og fint, men det er dessverre få melodier som fester seg.