Foto: Per Ole Hagen



Jeg ankommer Sentrum Scene i siste liten denne kvelden, som vanlig - og mistet med dette dessverre oppvarmingen til Amund Maarud og Malin Pettersen. Men da jeg omsider kommer meg inn i salen ser jeg til min fortvilelse at det jo er helt tjåka fullt og da mener jeg helt, totalt, stinn brakke. Jeg har sett Sentrum Scene utsolgt før, men ikke såå pakka som nettopp i kveld. Jeg får forklaringen servert fra en av vaktene - det er mange store karer her i kveld og da blir det jo litt ekstra trangt. Ha ha.. Det er vel som seg hør og bør når en av vår tids feteste og kanskje også viktigste gitarister Derek Trucks spiller opp til dans.

Og det tar ikke lang tid før den rå og primale sounden toger seg ut av hans Gibson SG og bandet bryter inn i en funky og drivende Don't Know What It Means. Det 12-manns store bandet er som et massivt tog som bare marsjerer inn på Stasjon Sentrum Scene med blåserekke, kor rekke, Hammand B3 og dobbelt trommesett (!) To trommesett!? Hvor ofte får vi servert noe slikt i disse dager hvor alt skal bankes og komprimeres inn i små digitale bokser? Hele Sentrum Scene gynger og gir seg over ende allerede i første låt. Deretter tar de det videre inn i en hardtslående versjon av Box Tops sin 60-talls hit The Letter og det bobler og det slår deg rett i magen og føttene kan ikke annet enn å bevege seg.

Jeg leste en kort kommentar her forleden på en av TTB sine videoer - This is the best touring band currently........Hands Down!? Og det er f… meg sant. Det er så jævlig dig å høre et band som bare spiller det rett ut og bare groover avsted, drivende, som vugger deg inn i musikkens aller helligste.
Og som ikke minst er fritt for alle tekniske duppeditter. Her er vi tilbake til et band som like gjerne kunne spilt på Winterland i San Francisco tilbake en gang på 70-tallet. Solid håndverk tvers igjennom - og bandet låter jo som på plate - soundet er der bare de spiller opp.

Tedeschi Trucks Band - Get What You Deserve (live)

Og ennå har jeg ikke engang begynt på å snakke om Derek Trucks helt hårreisende bra gitarspill og hans episke lange soloer - her kunne det sikkert ha blitt skrevet en hel bok.
Jeg hadde ikke blitt lei av å høre på han om han spilte en times lang solo. Fordi det er så forseggjort, det er så fullt av tone, uttrykk, pathos, smak og kreativitet. Ja, det er så hersens kreativt - mannen står der kveld etter kveld og komponerer soloer i øyeblikket som er så melodiske og fulle av vendinger at det aldri blir en bit kjedelig - og han får oss til å henge oss på hver eneste tone som om det skulle være den siste verden fikk høre. Ja, det er mange teknisk gode gitarister der ute, men sjeldent, sjeldent har jeg hørt noen så melodisk og så smakfull, men samtidig så vill og leken som Derek Trucks.

Og konserten driver avsted som en eneste lang jam, låtene drar seg ut tidvis over femten minutter og det føles som om vi er i en musikalsk euforisk drømmetilstand. Herlig!
Trucks kone - Susan Tedeschi - synger med en soulfull og massiv vokal slik at når jeg lukker øynene iblant kan jeg se for meg en svart soulsangerinne fra Motownens storhetstid seint 60-tall. Hun blir akkompagnert av tre korister, den ene mer genuin og uttrykksfull en den andre - deriblant Mike Mattison som også synger lead på en heseblesende versjon av Get What You Deserve - en låt han pleide å synge da han var vokalist i Derek Trucks Band. Wow - for en heftig vokal! Så mye luft! Og vi får bass-soloer, B3-soloer, korist-soloer, sax soloer, to-setts trommebrekk og et sammensurium av musikalsk lekenhet. En ren luksus for de av oss som elsker og ånder musikk!

Kan jeg si det? Ja jeg sier det - hallelujah!


Setliste:

Don't Know What It Means
The Letter (The Box Tops cover)
Do I Look Worried
When Will I Begin
Don't Let Me Slide
Get What You Deserve (The Derek Trucks Band cover)
Don't Drift Away Play Video Comin' Home (Delaney & Bonnie cover)
Part of Me
Shame Play Video
Sweet Inspiration (Spooner Oldham cover)
I Pity the Fool (Bobby “Blue” Bland cover)
I Want More
Signs, High Times
Bound for Glory

Vår fotograf Per Ole Hagen var heldigvis ute i tide og fikk med seg oppvarmingen med Amund Maarud og Malin Pettersen: