Foto: Terje Dokken

Etter flere utsettelser kunne endelig det amerikanske poprockbandet spille for et fullsatt Sentrum Scene. Vokalist Adam Duritz husket at de hadde spilt "in the park" i 2003. Og det stemmer at Counting Crows spilte på Norwegian Wood-festivalen det året.

Han var morsom å høre på de få gangene han tok ordet, og publikum svarte slik at det nærmest ble en dialog. På scenen bruker han mange fakter og hopper av og til opp på monitorer. Stemmen var noe rusten på de første låtene, men tok seg etter hvert opp. Lyden var god under hele den nesten to timer lange konserten.

Vi merket at fansen var til stede allerede på de første sangene. Mange kunne tekstene, og Duritz lot publikum iblant synge refrenger istedenfor ham. 1994-hiten Round Here bød på steelgitar ved gitarist David Immerglück (som også spilte mandolin glimrende på noen sanger). En enda større hit i 1994 var Mr. Jones, som kom allerede som 3. sang.



Bare piano og gitar akkompagnerte den vakre balladen Colorblind (1999). For første gang siden utgivelsen i 2002 blir Butterfly In Reverse nå spilt live. Dette er elegant retro-pop med synthstryk.

Stemningen var enorm under Omaha, som er hentet fra det suksessfulle debutalbumet August And Everything After (1993). Den var en av få låter der keyboardist Charlie Gillingham brukte trekkspillet. Han og rytmegitarist David Bryson er sammen med Adam Duritz de eneste originalmedlemmene i dagens besetning. Men gitarist Dan Vickrey har vært med siden 1994.

St. Robinson In His Cadillac Dream fikk en herlig avslutning med noen toner fra Tommy James & The Shondells' 1969-hit Crimson And Clover. Vi fikk også to glimrende coverlåter: Teenage Fanclubs pop-perle Start Again (som Counting Crows begynner hver soundcheck med) og Joni Mitchells Big Yellow Taxi, som i 2003 var en liten hit for bandet sammen med Vanessa Carlton.



Men så sank stemningen kraftig. Counting Crows insisterte nemlig på å spille de fire låtene fra sin 2021-ep Butter Miracle. Av disse er bare den lange og Springsteen-inspirerte Bobby and the Rat-Kings bra.

Heldigvis hadde de vett til å avslutte med publikumsfavorittene Rain King og A Long December der allsangen var massiv. På sistnevnte, som var en stor hit i 1996, spilte Duritz piano selv.

Stemningen var også høy under ekstranumrene Hanginaround (med gospelpiano), A Murder Of One og Holiday in Spain. Sistnevnte er fra bandets mest solgte album i Norge, Hard Candy (2002).