Foto: Ole Onstad


«For nøyaktig ett år siden stod jeg her på Sentrum Scene. La oss gjøre dette til en tradisjon?», foreslo Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, til et utsolgt Sentrum Scene publikum i går kveld.



Matsson var leken og full av mimikk fra første låt, som var The Wild Hunt fra 2010 debutalbumet med samme navn. Tekstene er essensielle i låtene til The Tallest Man on Earth. Ved å legge mye vekt på ett ord, stoppe opp på et annet, hviske ett og rope det neste, skapte Matsson dynamikk i tekstene sine i går kveld, og vekket dem til live. Matsson vet også å ta nytte av hele scenen når han opptrer. I går var han leken, spretten, ja nærmest akrobatisk i det han rullet rundt på gulvet, trippet bortover scenen eller gikk ned i knestående, alt uten å se ut til å bli kortpustet eller miste grepet på instrumentet han spilte på, være det en gitar, banjo eller mandolin. Men det at Matsson er en virtuos på strengeinstrumenter er vel heller ingen nyhet.

Til Paste Magazine har Matsson beskrevet hvordan Covid-19 pandemien satte hans musikalske karriere i perspektiv, og snakket om gleden av å kunne gjenoppdage hvor mye det betyr for han å spille for et live-publikum. Matsson har, i likhet med mange andre artister, lengtet sårt etter å kunne spille live igjen, og hans entusiasme for å være på scenen i går var umiskjennelig.



Med seg på scenen hadde Matsson tre bandmedlemmer, som mellom seg spilte trommer, bass, elektrisk gitar, fiolin og piano. Matsson og bandet leverte et solid oppsett av låter i går, med Love Is All og Foothills muligens stående igjen som de to mest medrivende fremføringene. Love Is All ble fremført av Matsson på elektrisk gitar. Sangen fikk av Matsson, et enda mer mystisk preg over seg enn originalen, og ble muligens sunget en oktav lavere, noe som tilførte en dypere, mørkere atmosfære til låten. Ja, på flere av de eldre sangene, lekte Matsson og bandet seg med å vike litt fra original. Det er alltid gøy å se band og artister som gjenskaper sine låter om og om igjen når de spilles live. Foothills, fra Matsson sitt nyeste album Henry St. ble fremført på piano og gitar, med et harmonisk samspill mellom pianisten og Matsson.



Det var en fin veksling mellom låter fremført av Matsson og bandet, og Matsson på egenhånd. Under fremføringen av tittellåten Henry St., fra det nyeste albumet, tok Matsson alene fatt på pianoet og leverte et sårt og personlig stykke, mens i sanger som Looking For Love og Rivers fikk han blant annet selskap av fiolin som tilførte en sart, fløyelsmyk og folk-sound til låtene.

Matsson avsluttet settet med The Dreamer, hvor han bevegde seg ut i publikum. Fansen hans har en nærhet ikke bare til det melodiske i låtene, men også til tekstene, og Matsson fikk selskap av mange i publikum da han sang linjen «Sometimes the blues is just a passing bird». Vi får håpe at ønsketenkningen og spådommen til Matsson viser seg å være rett, og at The Tallest Man on Earth vender tilbake til Sentrum Scene om ett år fra nå!


Intervju med Paste Magazine