Norwegian Wood slapp i dag to store navn til årets lineup, nemlig selveste Manic Street Preachers og My Bloody Valentine!

MANIC STREET PREACHERS

Med glam-kostymer, tung eyeliner og politisk bevisst retorikk, vekket Manic Streets allerede i 1991 oppsikt som selvutnevnte «Generation Terrorists». Bandet fra den lille walisiske byen Blackwood var ute på ett oppdag, det var å gjeninnføre opprøret i rock’n’roll i en tid hvor den britiske musikkscenen ble dominert av transedent støyrock og ansiktsløs, trippy acid-house.

De var selvbevisste, farlige, hardt rockende og outsidere. Selvsagt ble de umiddelbart medieyndlinger med rabiat dedikerte fans. Da tekstforfatter og rytmegitarist Richey James under et intervju skar «4 real» i underarmen med en kniv, og måtte sy 19 sting i etterkant, var deres renomme som både berømte og beryktede evig forseglet.

Manic Street Preachers består i dag av James Dean Bradfield
(vokal oggitar), Nicky Wire (bass) og Sean More (trommer) etter at Richey James forsvant uten å etterlate seg noen spor i 1995. Richie James fikk aldri oppleve Manic Street Preachers klatring mot stjernehimmelen og delta i rollen som britisk rocks yppersteprester. I 2007 belønnet NME Manic Street Preachers med «The God-like Geniuses Award» (!). Denne statusen har bandet tilegnet seg uten noen gang å fire på kravene eller kompromisse med omgivelsene. Og på veien dit «The Manics» sopet med seg imponerende 10 topp-10 album, 15 topp-10 singler, fire Brit Awards og ni NME Awards (inkludert «gudelignende-geni-prisen» i 2007).

I 1999 ble Manic Street Preaches offiselt utnevnt som «en walisisk institusjon». Dét feiret bandet med å spille for 80.000 fans på Millennium Stadium i Cardiff , hvorpå avisen The Guardian kontret med å utnevne dem til «en vidunderlig og rar britisk nasjonalskatt».

15. juni kommer denne nasjonalskatten til Norwegian Wood, og vi er sikre på at det kommer til å bli vidunderlig.




MY BLOODY VALENTINE

Som Velvet Underground før dem, redefinerte My Bloody Valentine den musikalske ligningen støy + melodi = hypnotiserende rock. Ledet av gitaristen og låtskriveren Kevin Shields ga My Bloody Valentine ut to bautaer av noen album i årene 1988-1991: Isn’t Anything (1988) og Loveless (1991) var banebrytende, sjangerdefinerende og musikalske milepæler. Især Loveless har i ettertid blitt et kulturelt referanspunkt som stadig topper listene over «tidenes viktigste og innflytelserike album». Etterpå ble det stille. I 22 år. I løpet av disse årene ble Kevin Shields en nærmest mytisk figur, hvor ryktene kunne fortelle om en mentalt skjør Syd Barrett- og Brian Wilson- lignende tilstand. Helt ubegrunnet, skulle det heldigvis vise seg.

My Bloody Valentine er ikke et støyband av den klassiske, paralyserende og halveis avantgarde sorten, som regelrett valser over lytteren. Nei, My Bloody Valentine har en umiddelbar gjennomskinnelighet og klarhet som flimrer vakkert og bygger på nydelige popmelodier. De brøt upløyd sonisk mark med uforlignelig melodisk teft. Resultat var at alle ville låte som My Bloody Valentine, men i 22 år ble vi bare minnet på at ingen andre kan låte som My Bloody Valentine. Hvilket gjorde at man virkelig satt og ventet på en oppfølger alle disse 22 årene. Men ingenting skjedde, før i februar i år. På tre dagers varsel, slapp plutselig My Bloody
Valentine albumet m b v via sin egen hjemmeside,- til overstrømmende mottagelse og servere som brøt sammen under all trafikken. Her hjemme belønnet Dagbladet, Dagsvisen og Aftenposten albumet med terningkast 5.

My Bloody Valentine er: Kevin Shields (vokal, gitar, keyboards), Colm Ó Cíosóig (trommer), Debbie Googe (bass) og Bilinda Butcher (vokal, gitar).




Manic Street Preachers og My Bloody Valentine på samme scene på én og samme kveld i Norges vakreste park er ingenting mindre enn en begivenhet. Vi vil oppleve en helt unik miks av det sensuelle og støyende, det vakre og voldsomme, og det umiddelbare og hypnotiserende. På Norwegian Wood 15. juni, altså.


Norwegian Wood Offisiell Hjemmeside