I september kom endelig Elvira Nikolaisen og hennes såre, hese, fasinerende vakre stemme tilbake med et slags brask og bram. Om enn ikke helt på egenhånd i denne omgang. Sammen med trompetist Mathias Eick har hun entret jazzscenen med sine tolkninger av diverse klassiske jazzperler og anmeldelsene har vært upåklagelige.

Men hva hører hun på når hun pusler hjemme og diller med hverdagslige syssler? Ikke overraskende er det tung pianovirksomhet innvolvert.

Hvilket band eller artist er din nye obsession og hvordan oppdaget du de?
- De siste årene er det én skive jeg alltid går til, Kanadiske Chilly Gonzales' Solo Piano 1. Han har jobbet med folk som Feist og Peaches, han er eksentrisk og har en sammensatt, funky karriere. Det er funny, for på papiret er dette en eklektisk, progressiv oppdagelse, og jeg fikk plata av min eklektiske, progressive bror, men, denne plata kunne like gjerne vært 100 år gammel. Det er, som tittelen antyder, solo piano. 17 spor med solo piano.

Hva er det med dette bandet/artisten som fanget din oppmerksomhet og hvorfor fortjener de din høyt verdsatte anbefalning?
- Det er vilt vakkert! Det er umulig å skippe forbi et spor, man kan sitte helt i ro og ikke grue seg til en eneste irriterende vending. Det er som å høre Eric Satie spille pop, på piano. Har man hørt dette, er det ingen vei tilbake, eventuelt en vei videre; han kom nemlig ut med Solo Piano 2 nylig. Stadig like vakkert og interessant.

Kan du beskrive musikken og plassere hva slags humør og stemning den setter deg i?
- Det er en tidløs, romantisk, regnfull stemning i dette, en kontinental eleganse, og samtidig synes jeg å høre noe fint skandinavisk, viseaktig i dette. Kanskje fordi man slipper forholde seg til en vokalist, så føles det...subtilt og lindrende, man må ikke ta stilling til annet enn dette pianoet (alle som har hørt Elvis Costello synge, vet hvor mye en vokal kan distrahere).

Til slutt: Hvilken artist er du mest stolt av at har anbefalt DIN musikk?
- Kanskje litt stusselig å nevne en venn her, det blir litt som å si at mamma anbefaler musikken min, men, min venn er tilfeldigvis en av Norges aller fineste låtskrivere, kanskje den beste? Ole Johannes Åleskjær fra The Loch Ness Mouse, som alltid har gått inn i min musikk med forståelse og entusiasme. Det er inspirerende og smigrende.

Sjekk ut Chili Gonzales her: