- Dette er jo en stor sal, men jeg syns allikevel at vi skal holde det intimt. Så om dere har noen spørsmål, så kjører vi "den" stilen (holder pekefingeren opp i været)
Og intimt ble det, spørsmål og låtforespørsler kom på rekke og rad. Blandt annet fikk Dybdahl, som sto hatteløs på scenen, spørsmål om hvorfor han hadde sluttet å gå med hatt. Han kunne bekrefte at det hadde han ikke egentlig, men et familiemedlem hadde satt seg på den. Kun få sekunder etterpå fikk han en hatt slengt opp på scenen, og denne gikk han med resten av konserten.
Dybdahl og bandet startet med første låt fra hans nye plate This Love is Here to Stay, med god respons fra publikum. Han fulgte videre opp med The World is My Oyster og A Love Story. Det var perfekt stemning i salen, og etter å ha spilt I Just Can't Bring Myself To Say The Words fra 2010 platen Waiting For That One Clear Moment spilte han opp med "slageren" Cecilia etter request fra salen, noe som viste seg å bli et av de mest perfekte konsertøyeblikkene på lenge. Mot slutten av låta var hele salen med å sang, og du kunne se at det den responsen traff både Dybdahl, band og publikum.
Av andre ting spilte han også U fra Science, Easy Tiger og Man on a Wire fra den nyeste plata What's Left Is Forever samt From Grace og One Day You'll Dance For Me, New York City.
Noe Dybdahl derimot ikke ville spille etter forespørsel fra salen var Aproposmusikk (fra Ut i vår hage- sketsjen), men det er kanskje like greit.
Dybdahl klarte alt i alt å levere en nærmest plettfri konsertopplevelse. Med god flyt, god variasjon og god kontakt med publikum. Det er deilig å se at en så etablert artist enda klarer å være jordnær og humoristisk, samtidig som han klarer å prestere feilfritt musikalsk i tillegg.
Takk, Dybdahl, dette var perfekt.
Thomas Dybdahl hadde også med seg nykommer og stjerneskudd Monica Heldal som support. En artist man absolutt burde holde ører og øyne åpne for!
Foto: Emil Kjærnli
Dybdahl på Spotify
Dybdahl på nett
Monica Heldal på nett
