The Tallest Man On Earth
The Tallest Man on Earth, eller Kristian Matsson som han egentlig heter var kanskje hovedattraksjonen for mange av konsertgjengerne i Dødens Dal lørdag den 26. oktober. Selvom det var The National som var head liner, så var det mange blandt Trondheimspublikumet som "egentlig ikke har hørt så mye på de derre The Nationals".
Med kun seg selv, gitaren og en lyskaster klarte han allikevel å fylle den store scenen på dødens dal. Den særegne stemmen og lyden fra gitaren fløt gjennom teltet i det han startet konserten med The King of Spain fra albumet The Wild Hunt fra 2010. Mange fans og mye allsang gjorde at stemningen holdt seg hele timen den lille, høye mannen spilte. Den noe keitete svensken danset litt rundt på scenen, med knekk i beina og krok i ryggen, i tillegg til at han spilte nesten et nesten plettfritt set(så vidt en kunne høre).
Han fortsatte videre med 1904 fra den nyeste plata There's No Leaving Now, I Won't be Found, The Gardener og Where Do My Bluebird Fly fra debutplata Shallow Grave, og The Wild Hunt fra platen med samme navn fra 2010.
Det er kanskje litt lett å bli lei av den noe ensformige lyden til Matsson, og mange mener kanskje at det holder med en liten dose av gangen. Allikevel ble ikke konserten i dødens dal kjedelig eller for lang. Den var akkurat passe, på ca. én time, og allsangen var tilstede nærmest konstant gjennom. I tillegg fikk han også med seg kona Amanda Hollingby Matsson (som selv er musiker, og går under scenenavnet Idiot Wind) på noen låter iløpet av konserten, til overraskende stor jubel fra publikum.
Konserten var sjarmerende og fin, men Dødens Dal ble kanskje noe for stor for The Tallest Man som kanskje burde ha en noe mer intim scene. Han klarte allikevel å underholde, og publikum virket aldri å miste interessen, selvom det var noe antydning til småprat under opptredenen - Men igjen er det noe vanskelig å overdøve alt av lyder når man kun har vokal og gitar.
The National
Etter en drøy halvtimes pause og omrigging etter The Tallest Man on Earth var det duket for head linerne The National. De sju amerikanske gutta med Matt Berninger i front entret scenen på slaget ni, og startet med første låt fra deres nyeste album I Should Live in Salt, til stor jubel fra publikum. Selvom det kunne virke som om noen av publikumerne kanskje ikke hadde hørt så mye om disse gutta, så var det også mange blodfans i salen, og allsangen brøt ut ved flere anledninger.
Siden konserten var i forbindelse med deres turné rundt den nyeste plata fra mai i år Trouble Will Find Me, så var det flest låter fra dette albumet som ble spilt. Starten bestod for det meste av låter fra deres nyeste og nest nyeste plate High Violet. Blandt annet Bloodbuzz Ohio, Demons, Sea of Love og Conversation 16. Men det dukket også opp noen andre gullkorn innimellom; blandt annet Squalor Victoria fra manges favoritt Boxer og Abel fra Alligator.
Under kan man finne The National sin setliste fra konserten.
The National had drevet på lenge, og er godt vandt med turné- og konsertlivet, noe som hovedsakelig viser seg som en positiv kvalitet under konserten deres. De spiller godt, og skaper et deilig lydbilde med Berningers myke vokal og blåsere i bakgrunn. Men dessverre viser det seg at Berninger også kanskje har en tendens til å ta i litt mye på vokalen noen ganger. Det blir i noen partier litt skrikete, noe som kanskje ikke passer helt til The National sin stil. Bandet er gode på å skape personlige forhold til folk gjennom musikken sin, på grunn av den perfekte blandingen av melakolske melodier og dype tekster, derfor passer det seg ikke helt med skriking i vokalen, selvom han skal ha for forsøket på å skape en litt mer "rocka" atmosfære.
Det som også mot slutten blir noe slitsomt er Berningers drikkevaner. Som ryktet skal ha det til, så har han en tendens til å nyte et glass vin eller to før, og under konserter, og dette var heller inget unntak på lørdag. Det som først kunne virke som energisk oppførsel og frieri til fansen, ble etterhvert kanskje litt voldsomt og overvelmende på mange. Berninger gikk gjennom noe som fire mikrofonstativ, og var ikke redd for å kaste både vinglasset sitt og mikrofonen i bakken på scenen. Det skal allikevel sies at han ikke har noe intrument å spille på, så det er forståelig at han må ha noe å gjøre i de pausene hvor han ikke synger. ("And all the wine is all for me")
Allikevel, så skal det sies at om det er noen som kan være dritings på scenen uten at det egentlig gjør så mye, så er det Matt Berninger.
The National har en utrolig god avslutning med Fake Empire, og når scenefolkene begynner å rigge ned, så kunne det virke som om det var det. Men publikum var selvfølgelig higne på mer
- noe de til slutt fikk.
Gutta kom på igjen og serverte så mye som fire ekstranummer. Dessverre var det her de tapte seg litt. Det gikk litt over stokk og stein når de kom tilbake. Mot slutten ble det også dårligere lyd, og siste ekstranummer Vanderlyle Crybaby Geeks ble spilt nesten helt uten lyd.
Helhetsinntrykket av konserten er egentlig veldig bra, og The National er teknisk flinke og gode på scenen, men opptredenen i seg selv hadde nok vært hakket bedre med en bedre avslutning/færre ekstranummer og litt mindre kaving fra Matt Berningers side.
Se flere bilder i galleriet nederst
___________________________________________________
Alt i alt så var det en veldig godt gjennomført, og kanskje once in a life time dobbeltkonsert. Begge artistene er teknisk flinke, og gode på å gi av seg selv, og man merker at de elsker å stå på scenen. Både The Tallest Man On Earth og The National lager musikk som de fleste får et personlig forhold til, og det var nok mange varme hjerter etter den over tre timers lange dobbelkonserten var ferdig.
Det er ingen tvil om at det ble en minneverdig kveld.
Foto: Emil Kjærnli
Setliste The National:
I Should Live in Salt
Don't Swallow the Cap
Sorrow
Bloodbuzz Ohio
Demons
Sea of Love
Afraid of Everyone
Conversation 16
Squalor Victoria
I Need My Girl
This Is The Last Time
Abel
Apartment Story
Slow Show
Pink Rabbits
Graceless
England
About Today
Fake Empire
Ekstranummer:
Humiliation
Mr. November
Terrible Love
Vanderlyle Crybaby Geeks
The National på nett
The Tallest Man On Earth på nett
FLERE KONSERTER
Accept på Rockefeller
Tysk heavy metal av beste merke
Richard Hawley i Operaen
Glimrende lyd, musikere og vokalist