da de tok til scenen på John Dee onsdag kveld.Bakgrunnen for konserten og den midlertidige utvidelsen av bandet var slippfesten for deres nye plate Migrant. Derfor var det heller ingen supportband, kun en DJ som sto for bakgrunnsmusikken før bandet kom på scenen. Selv om stemningen blant publikum var god merket man at de ikke var helt varme i skjorta da bandet kom på scena, og publikum sto en 2-3 meter fra scenekanten de første låtene.
Bandet selv var i god form og startet konserten a cappella med Hope (Advice For Travellers), den første låta fra Migrant, og gikk deretter kronologisk gjennom hele plata. Suksessen på release-konserter kan knapt måles etter publikumsreaksjoner siden publikum skjelden har hørt noe av låtmateriale før, men det var god stemning gjennom hele konserten, og applausen vokste i takt med låtene. Bandet fortalte litt om hver låt før de spilte dem og hadde god kommunikasjon med publikum hele veien, og de så med humor på plassmangelen på scena.
Låta Plans var et av høydepunktene og fikk publikum til å smådanse foran scena, mens Carry Me Safe og Rumours var andre sterke live-låter. Etter litt uenigheter om handlingen i låta fikk vi høre førstesingelen It’s a Long Way, og bandet storkoste seg da de skulle få et fortumlet publikum til å klappe med på kompliserte rytmer i Royalty.
Hoveddelen av settet ble avsluttet med platas siste låt Those Who Could Not Go On, og etter heavy selvpromotering av CD og merch til salgs som seg hør og bør på en releasekonsert, gikk alle ekstramusikere av scena og vi fikk høre en god del låter fra de tidligere albumene.
Her ble det da også tydelig at folk hadde hørt musikken før for stemningen løsnet endelig, jubelen sto i taket og småtripping ble til små- og til dels stor- dansing på gulvet. I denne delen av showet ble det en mini- hitparade med låter som There Is No Tomorrow, Yuri Gagarin, Roadhouse By The Sea, og ikke minst Happy New Year, til stor jubel fra publikum.
En medvirkende faktor til stemningsskiftet blant publikum kan i tillegg til ny vs gammel musikk, være forskjellen i sjangrene. Uptempo balkanrock er unektelig lettere å røre på seg til enn dramatisk karibisk musikk, selv om rytmene også der er fremtredende. Dette vistes veldig godt på en konsert som ble så til de grader oppdelt som denne ble, men ved senere konserter vil nok dette gjevne seg godt ut når materialet blandes opp istedenfor å spilles så kronologisk som det ble her.
The Captain & Me Offisiell Side
The Captain & Me på MySpace
