Vinneren er: Alf Aronsen

Vi gratulerer han med billetter til seg selv og en venn til Saint Thomas og Captain & Me i morgen kveld på Kvarteret.

Vi takker alle deltok i konkurransen og vi kommer tilbake med flere etterhvert!

Vinneren er også kontaktet av Musikknyheter.no

Hentet fra Realistforeningens hjemmeside!

St. Thomas, aka Thomas Hansen, liker ikke oppmerksomhet. Heller liker han ikke å bli tatt bilde av. Men å stå på scenen, det elsker han. Særlig når han får applaus. Følelseslivet til St. Thomas har beveget seg både opp og ned, og kan nærmest sammenlignes med en berg- og dalbane tur. Men hvem kan vel klandre Thomas Hansen for å oppleve sinne eller sosial angst, som fører til at han ender opp med å stå med ryggen til publikum og deretter forlate lokalet i all hast etter bare 3 sanger? Vi har alle vært i mørket. Det er ikke noe hyggelig sted å være. All fokuset rundt Thomas Hansens humør eller liv virker meningsløst. For det som virkelig teller er hvordan mannen synger, og som artist er han en av de mest fantastiske som finnes. Han er Bergens upussede perle, og det er nettopp slike perler som er de mest verdifulle.

St. Thomas har opplevd både oppturer og nedturer, men har, etter en liten pause, funnet veien ut av den mørke skogen, og den tidligere postmannen er nå klar til å levere en pakke som alle kommer til å bli fornøyde med; torsdag 8. mars entrer St. Thomas storscenen på Kvarteret, ikke med ryggen til, men med hodet høyt hevet, og med det mest verdifulle instrumentet han eier; nemlig stemmen. St. Thomas er mest kjent for sin sjarmerende, skranglete og såre Neil Young-stemme og den distinktive engelsk-uttalen. Stemmen har nå blitt enda mer moden og til en viss grad kan man si at man kan sanse den nye selvinnsikten St. Thomas har fått.

Til tross for at stemmen til St. Thomas sammenlignes med Neil Youngs, er det ingen tvil om at St. Thomas’ stemme er hans egen. Det er original musikk og St. Thomas synger faktisk renere enn Neil Young. I tillegg tar han avstand fra det kommersielle og synger noe som man kan tro på. St. Thomas er altså ikke bare musikk - det er også kunst. Alt det St. Thomas har vist av seg selv, på godt og vondt, har gjort ham mer troverdig som artist. Deprimert eller ikke, St. Thomas vet hvordan han skal dyrke mørket og melankolien til sin fordel. Nå kan man også høre et håp i mørket og man får assosiasjoner til Travis med en smile-på-en-regnværs-dag-følelse