I 2011 slapp The Captain & Me den strålende skiva Migrant, et konseptalbum om papirløse flyktninger. Dette var albumet hvor bandet forlot balkanrocken til fordel for mer afrikanske verdensrytmer, og albumet ble premiert med hele 8/10 her på musikknyheter.

Nå er mangemannsbandet aktuelle med et splitter nytt album, Peter Gabriel, en hyllest til nettopp Peter Gabriel som “turte å eksperimentere da alle skulle danse etter samme pipe”. Musikalsk har de holdt seg på de afrikanske rytmestier, men har på dette albumet også blandet inn andre typer etnisk verdensmusikk; på åpeningssporet By Subway har de foreksempel på strålende vis inkludert samisk joik, sunget av Sara Marielle Gaup fra Adjágas. I tillegg flørter de med sør-Amerikanske rytmer, atter en ny retning som bare beriker den allerede rike lydveven til The Captain & Me. Her skulle man tro at alle disse inspirasjonene – vidt forskjellige som de er av natur – ville kunne gjøre det hele rotete og uoversiktlig, men istedet føles det hele som en naturlig videreutvikling av den forrige skiva, og alle de forskjellige retningene knyttes fint sammen til et stort og mangfoldig lydbilde heller enn mange løse tråder.

En del av konseptet som ikke er like åpenbar er selve tanken om en hyllest til Peter Gabriel. Det finnes små stikk og hint her og der, men i seg selv peker ikke albumet i noen bestemt retning konseptmessig, heller ikke mot selve Peter Gabriel. Låtene har heller ikke den samme følelsen av å høre sammen som man har opplevd på tidligere The Captain & Me- album. Her er det ikke noen åpenbar rød tråd untatt soundet, og låtene fungerer best sett hver for seg, heller enn sett som en stor enhet. Når det er sagt, er det virkelig noen strålende øyeblikk på dette albumet, med gullkorn som singelen Linda Thompson, nydelige og episke Vienna, og Sunday In Baku.

Som helhet er ikke Peter Gabriel like sterk som bandets forrige fullengder, det er litt for sprikende og litt for lite klarhet i hvor hver låt er på vei, men med enkeltlåter som går den forrige skivas låter en høy gang får albumet likevel en høy karakter. Avslutningslåta og folk-balladen East River Bridge er nok et vakkert eksempel på den enorme musikaliteten til bandmedlemmene, som mestrer sjangre fra både øst og vest – bokstavelig talt. Et godt stykke arbeid fra The Captain & Me.