Siden sist gang The Captain & Me ga ut et album har de byttet musikkstil totalt, fra balkanrock til mariachi og afrikanske rytmer. Denne uken gir de ut sitt tredje album Migrant, et konseptalbum om papirløse flyktninger, mer spesifikt "en nigeriansk flyktnings kronglete vei fra Lagos til Kanariøyene via nattlige ørkenvandringer, et fientlig innstilt Libya, et hermetisk lukket Ceuta og en hasardiøs havkryssning- en reise som foretas av unge afrikanske menn, hvor minst én av fire omkommer underveis".

Dette er et dramatisk tema og musikken er da også dramatisk med brass og strykere som bygger opp lydbildet på alle låtene, uten at det noensinne tipper over i det pompøse eller å bli en klisjé. Og selv om rytmene og sounden er veldig annerledes er det fortsatt lett å høre at dette faktisk ER The Captain & Me.

Plata åpner med Hope (Advice For Travellers), som begynner a capella og deretter bygges opp til en vakker og trist, men håpefull låt. Deretter følger Reach Agadez en myk låt hvor lydbildet, akkurat som på de fleste andre låtene, domineres av vakre vokalharmonier. Plans er mer rytmisk enn de to foregående- en morsom sang med god tekst, men dessverre føles den til tider litt uferdig i en del av vokalpartiene.

Platas absolutte høydepunkt er låta Carry Me Safe, en sjømannsvise med nydelig melodi, nydelige vokaler og nydelig tekst. Dette er en låt man sitter igjen med i ørene lenge etter å ha hørt den første gang, og etter det bare vokser og vokser den for hver lytt.

Skivas andre singel er låta It’s A Long Way som tar en med tilbake til 70-tallets karibiske diskorytmer. En bra låt med fengende refreng, men anonym og forsiktig sammenlignet med mange av de andre låtene, og er nok skivas svakeste spor. Tittellåta Migrant er et vakkert lite mellomspill før Rumour tar over, en seig jazza låt med spennende vokaloppbyggning og en strålende saksofonsolo, og en av skivas sterkeste tekster.

Førstesingelen Royalty er en annen av platas høydepunkter, en litt sår festlåt med spennende mariachirytmer og fine harmonier.. En låt som egner seg meget bra både i plate- og live - format. Leaving Lagos er en fin liten ballade som roer ned pulsen litt før When The Sun Rises igjen bringer inn mariachistemning, solskinn og håp.

Platas siste låt Those Who Could Not Go On er til tross for trist tittel og trist tekst også en uptempo låt med gryende positiv stemning. Den er også et av platas sterkeste spor, og man sitter igjen med kanskje litt større forståelse for den kampen mange tusen mennesker hver dag går igjennom på helt andre breddegrader enn våre.

Det er unektelig et stort sprang å gå fra balkanrock til det The Captain & Me leverer på den skiva her, men de gjør det med glans. Selv om det nok vil føles temmelig uvant for fans av bandets tidligere musikk bør hverken tematikken eller ukjente rytmer stoppe folk fra å gi denne plata en sjanse eller to.




The Captain & Me Offisiell Side
The Captain & Me på Facebook