Urørtfinalen 2012
Mikhael Paskalev stikker av med seieren og Urørt markerer seg nok en gang som Norges fremste kanal for ny norsk musikk.
NRK Urørt har siden 2000 hjulpet norske usignerte artister å promotere seg selv gratis gjennom nettsidene deres. Er musikken særlig bra, blir den stemt fram og blir eksponert på radio og topplistene på nettsidene. Slik har Urørt hjulpet mange av de store norske artistene vi kjenner idag, å komme opp og fram. Gjennom året stemmes etterhvert finalister fram som konkurrerer om tittelen årets Urørt, hvor finalen finner sted i Studentersamfundet i Trondheim. Årets Urørtfinale skuffet ikke og Musikknyheter.nos valg av årets mest spennende artist; Mikhael Paskalev, stakk av med seieren samtidig som samtlige finalister demonstrerte hvorfor de er blant norges mest spennende artister for øyeblikket.
Mikhael Paskalev. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Tradisjonelt har urørt-finalister en tendens til å markere seg i musikknorge og finalen fungerer som en slags pekepinn på hvem som burde følges ekstra nøye med. Donkeyboy, finalister 2006, har nytt stor suksess og feide gulvet under spellemannsprisene 2009 med debutalbumet Caught in a Life, og tok hjem tre priser samtidig som ingen har blitt skånt for superhitten deres Ambitions. Ida Marie, årets Urørt 2007, har også nytt stor suksess og ble årets nykommer under spellemannsprisene året etter.
Urørtfinalen 2009 introduserte allmennheten for en gjeng bergensere som skulle til å prege det norske musikkbildet i stor grad. De er en del av det enkelte omtaler for bergensbølgen i norsk musikk. Kompisbandene Fjorden Baby!, som nylig tok pause på ubestemt tid, og John Olav Nilsen og Gjengen har fort blitt konsertyndlinger med deres nokså utradisjonelle og fengende musikk, samtidig som de har gjenopplivet rockelivsstilen i Norge som de demonstrerte kontroversielt samme kveld. Lars Vaular er et navn man hører ofte disse dager; også urørtfinalist samme året. Mannen som nylig slapp sitt fjerde album, har dominert norsk hiphop og kan skryte av hele tre spellemannspriser.
Året etter vant et annet bergensbasert band finalen: The Pink Robots, men de nøt ikke like stor suksess som deres medfinalister Kvelertak med deres alternative hardcore-punkmusikk som har florert på norske festivaler. De har til og med lagt ut på europaturnè. Team Me, har blitt spådd en lysende karriere og slapp nylig sitt sjarmbombe av et album, tapte også for Pink Robots men har lagt ut på en omfattende europaturnè etterfulgt av en tur over dammen til USA. Begge disse bandene har også spellemannspriser på merittlisten sin.
Urørtfinalen 2011 etterlot seg spesielt to band, Oslo Ess og vinnerne: Honningbarna. Begge formidlere av beinhard neseblod-blødende punkrock og har holdt det gående med turnering som har resultert i spellemannspris for Honningbarna og nominasjon for Oslo Ess.
Paskalev med band. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Urørt har med andre ord fungert som en alternativ, moderne plattform for garasjebandene å presentere sin musikk for publikum. Selve urørtkonseptet kan virke som et obskurt indiekonsept hvor alt som kryper og går av usignerte ambisiøse talenter forsøker seg, men dette er ikke tilfellet. De beste artistene blir filtrert oppover i urørtsystemet og får spilletid på NRK P3 og kun de beste og mest nyskapende slipper gjennom. Finalistene gjør det som nevnt, som oftest bra, og festivaler booker dem jevnt utover året og diverse stipender blir tildelt de heldige. Slik fungerer urørt som et springbrett ut i den etablerte musikkbransjen om du klarer å hevde deg. Det er også verdt å nevne at antallet større artister som synger på norsk, eller dialekt, har økt markant de siste årene. Lars Vaular, en rapper, har blant annet mottatt dialektprisen til Norsk Målungdom. Jeg vil våge å påstå at suksessen til flere av Urørtfinalistene har bidratt sterkt til dette.
Av årets fem urørtfinalister, bestod to av dem nokså utradisjonelt av elektronikaartister. Oslo-duoen Lemâitre som spiller popbasert elektronika, og Trondheimsfenomenet Autolaser som spiller en mer kaotisk elektronika som tenderer mot dubstep. Videre bestod finalistene av Bendik, som omtaler seg selv som klangpop, metallbandet Overthrow fra Stavanger og til slutt den mye omtalte Mikhael Paskalev fra Sunnmøre med støtte fra blant annet spellemannsvinneren Jonas Alaska. Vinneren ble avgjort gjennom stemming fra befolkningen, og dommerpanelets avgjørelse. De tre dommerne bestod av P3s musikksjef Mats Borch Bugge, artist Eva Weel Skram fra Eva & the Heartmaker og Montèe-gitarist Erlend Mokkelbost.
Køen utenfor studentersamfundet vitnet om en enorm interesse til årets urørtfinale, og stemningen i salen var høy etterhvert som finalistene framførte sin finalelåt. Et sittende publikum var kanskje ikke idèelt til de svært sjangermessig forskjellige artistene, men kvelden skulle by på selve finalen etterfulgt av mer personlige konserter i mer intime lokaler rundt om på samfundet. Overthrow og Autolaser, de som vanligivis spiller under helt andre tilstander, håndterte et sittende publikum vannvittig bra noe som erfarer om talent og en selvtillit som få har.
Autolaser. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Før vinneren ble utropt, dukket fjorårets vinnere Honningbarna opp på scenen og satte standarden for det som kreves av en urørtvinner. Spellemannsvinnerne framfører Borgerskapets Utakknemlige Sønner og fyller salen med sjarmen og aggressiviteten som ført dem dit de er idag og viser til en vannvittig utvikling de har hatt iløpet av året. Før han utropes som vinner, spiller Mikhael Paskalev den fengende låta I Spy komfortabelt. Talentet hans skinner gjennom uten tvil.
Lemâitre. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Kvelden byr videre på konserter med de forskjellige finalistene, med Mikhael Paskalev i selveste storsalen til slutt. Konsertene kontrasterer hverandre i stor grad. Bendik leverer en stemningskonsert hvor man forvilles inn i vokalist Silje Halstensens mektige eventyrlige stemme og et mer og mer beruset publikum nikker i takt og bekreftelse; dette er bra!
Bendik. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Lemâitre og Autolaser inviterer til hensynsløs elektronika, og særlig Autolaser viser til en rockestjernes selvtillit og talent i måten han håndterer publikum. Men for meg er det hos Overthrow jeg får bekreftelsen på det jeg så tidligere på kvelden. Vestlendingene går til krig mot publikum, tunge riff, moshpit og kaos rår, som de kontrollerer på en meget overbevisende måte.
Overthrow. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Klokken tolv beveger publikum seg til den største salen; storsalen, hvor vinner Mikhael Paskalev skal bevise hvorfor han er vår mest spennende artist. Han framfører et sett med rolige sanger, hvor publikums oppmerksomhet rettes mot hverandre til tider i prat, snarere enn mot artisten på scenen. Derimot når han framfører slageren Come On and Jive Baby, og finalelåta I Spy settes tempoet opp og han viser sitt fulle potensiale. Med sin karakteristiske stemme overbeviser Paskalev publikum og et vannvittig talent avslører seg. En verdig vinner, og han har utvilsomt en vanskelig oppgave med å fylle et helt album med slike perler vi nettopp erfarte. Et av årets norske musikkhøydepunkt slippes i August ifølge Paskalev selv. Som vi gleder oss!
Urørtfinalen 2012 var spesiell på mange måter. Særlig i finalistenes sjangermessige ulikhet; Bendiks rolige pop, Lemâitres beherskede elektronika, Autolasers kaotiske tilstander, Overthrows animalske metallfest og Mikhael Paskalevs akkustiske pop. Alle artistene skal bevege seg i forskjellige retninger musikkmessig, og selv om Paskalev vant, har alle, slik vi har sett, samme utgangspunkt og forutsetninger til å gjøre det stort. Det blir spennende å følge med hvem som kan kalle 2012 sitt store gjennombruddsår og Urørt viser seg nok en gang til å være en av norges fremste kanaler for ny norsk musikk.
Mikhael Paskalev. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Tradisjonelt har urørt-finalister en tendens til å markere seg i musikknorge og finalen fungerer som en slags pekepinn på hvem som burde følges ekstra nøye med. Donkeyboy, finalister 2006, har nytt stor suksess og feide gulvet under spellemannsprisene 2009 med debutalbumet Caught in a Life, og tok hjem tre priser samtidig som ingen har blitt skånt for superhitten deres Ambitions. Ida Marie, årets Urørt 2007, har også nytt stor suksess og ble årets nykommer under spellemannsprisene året etter.
Urørtfinalen 2009 introduserte allmennheten for en gjeng bergensere som skulle til å prege det norske musikkbildet i stor grad. De er en del av det enkelte omtaler for bergensbølgen i norsk musikk. Kompisbandene Fjorden Baby!, som nylig tok pause på ubestemt tid, og John Olav Nilsen og Gjengen har fort blitt konsertyndlinger med deres nokså utradisjonelle og fengende musikk, samtidig som de har gjenopplivet rockelivsstilen i Norge som de demonstrerte kontroversielt samme kveld. Lars Vaular er et navn man hører ofte disse dager; også urørtfinalist samme året. Mannen som nylig slapp sitt fjerde album, har dominert norsk hiphop og kan skryte av hele tre spellemannspriser.
Året etter vant et annet bergensbasert band finalen: The Pink Robots, men de nøt ikke like stor suksess som deres medfinalister Kvelertak med deres alternative hardcore-punkmusikk som har florert på norske festivaler. De har til og med lagt ut på europaturnè. Team Me, har blitt spådd en lysende karriere og slapp nylig sitt sjarmbombe av et album, tapte også for Pink Robots men har lagt ut på en omfattende europaturnè etterfulgt av en tur over dammen til USA. Begge disse bandene har også spellemannspriser på merittlisten sin.
Urørtfinalen 2011 etterlot seg spesielt to band, Oslo Ess og vinnerne: Honningbarna. Begge formidlere av beinhard neseblod-blødende punkrock og har holdt det gående med turnering som har resultert i spellemannspris for Honningbarna og nominasjon for Oslo Ess.
Paskalev med band. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Urørt har med andre ord fungert som en alternativ, moderne plattform for garasjebandene å presentere sin musikk for publikum. Selve urørtkonseptet kan virke som et obskurt indiekonsept hvor alt som kryper og går av usignerte ambisiøse talenter forsøker seg, men dette er ikke tilfellet. De beste artistene blir filtrert oppover i urørtsystemet og får spilletid på NRK P3 og kun de beste og mest nyskapende slipper gjennom. Finalistene gjør det som nevnt, som oftest bra, og festivaler booker dem jevnt utover året og diverse stipender blir tildelt de heldige. Slik fungerer urørt som et springbrett ut i den etablerte musikkbransjen om du klarer å hevde deg. Det er også verdt å nevne at antallet større artister som synger på norsk, eller dialekt, har økt markant de siste årene. Lars Vaular, en rapper, har blant annet mottatt dialektprisen til Norsk Målungdom. Jeg vil våge å påstå at suksessen til flere av Urørtfinalistene har bidratt sterkt til dette.
Av årets fem urørtfinalister, bestod to av dem nokså utradisjonelt av elektronikaartister. Oslo-duoen Lemâitre som spiller popbasert elektronika, og Trondheimsfenomenet Autolaser som spiller en mer kaotisk elektronika som tenderer mot dubstep. Videre bestod finalistene av Bendik, som omtaler seg selv som klangpop, metallbandet Overthrow fra Stavanger og til slutt den mye omtalte Mikhael Paskalev fra Sunnmøre med støtte fra blant annet spellemannsvinneren Jonas Alaska. Vinneren ble avgjort gjennom stemming fra befolkningen, og dommerpanelets avgjørelse. De tre dommerne bestod av P3s musikksjef Mats Borch Bugge, artist Eva Weel Skram fra Eva & the Heartmaker og Montèe-gitarist Erlend Mokkelbost.
Køen utenfor studentersamfundet vitnet om en enorm interesse til årets urørtfinale, og stemningen i salen var høy etterhvert som finalistene framførte sin finalelåt. Et sittende publikum var kanskje ikke idèelt til de svært sjangermessig forskjellige artistene, men kvelden skulle by på selve finalen etterfulgt av mer personlige konserter i mer intime lokaler rundt om på samfundet. Overthrow og Autolaser, de som vanligivis spiller under helt andre tilstander, håndterte et sittende publikum vannvittig bra noe som erfarer om talent og en selvtillit som få har.
Autolaser. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Før vinneren ble utropt, dukket fjorårets vinnere Honningbarna opp på scenen og satte standarden for det som kreves av en urørtvinner. Spellemannsvinnerne framfører Borgerskapets Utakknemlige Sønner og fyller salen med sjarmen og aggressiviteten som ført dem dit de er idag og viser til en vannvittig utvikling de har hatt iløpet av året. Før han utropes som vinner, spiller Mikhael Paskalev den fengende låta I Spy komfortabelt. Talentet hans skinner gjennom uten tvil.
Lemâitre. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Kvelden byr videre på konserter med de forskjellige finalistene, med Mikhael Paskalev i selveste storsalen til slutt. Konsertene kontrasterer hverandre i stor grad. Bendik leverer en stemningskonsert hvor man forvilles inn i vokalist Silje Halstensens mektige eventyrlige stemme og et mer og mer beruset publikum nikker i takt og bekreftelse; dette er bra!
Bendik. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Lemâitre og Autolaser inviterer til hensynsløs elektronika, og særlig Autolaser viser til en rockestjernes selvtillit og talent i måten han håndterer publikum. Men for meg er det hos Overthrow jeg får bekreftelsen på det jeg så tidligere på kvelden. Vestlendingene går til krig mot publikum, tunge riff, moshpit og kaos rår, som de kontrollerer på en meget overbevisende måte.
Overthrow. Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Klokken tolv beveger publikum seg til den største salen; storsalen, hvor vinner Mikhael Paskalev skal bevise hvorfor han er vår mest spennende artist. Han framfører et sett med rolige sanger, hvor publikums oppmerksomhet rettes mot hverandre til tider i prat, snarere enn mot artisten på scenen. Derimot når han framfører slageren Come On and Jive Baby, og finalelåta I Spy settes tempoet opp og han viser sitt fulle potensiale. Med sin karakteristiske stemme overbeviser Paskalev publikum og et vannvittig talent avslører seg. En verdig vinner, og han har utvilsomt en vanskelig oppgave med å fylle et helt album med slike perler vi nettopp erfarte. Et av årets norske musikkhøydepunkt slippes i August ifølge Paskalev selv. Som vi gleder oss!
Urørtfinalen 2012 var spesiell på mange måter. Særlig i finalistenes sjangermessige ulikhet; Bendiks rolige pop, Lemâitres beherskede elektronika, Autolasers kaotiske tilstander, Overthrows animalske metallfest og Mikhael Paskalevs akkustiske pop. Alle artistene skal bevege seg i forskjellige retninger musikkmessig, og selv om Paskalev vant, har alle, slik vi har sett, samme utgangspunkt og forutsetninger til å gjøre det stort. Det blir spennende å følge med hvem som kan kalle 2012 sitt store gjennombruddsår og Urørt viser seg nok en gang til å være en av norges fremste kanaler for ny norsk musikk.
FLERE KONSERTER
Aurora på Sentrum Scene
Sitt egne absurde, herlige og magiske selv på sitt absolutt beste
The Soundtrack of Our Lives på Rockefeller
Sprechen Sie Rock?
The Gaslight Anthem på Sentrum Scene
The Gaslight Anthem vartet opp med skikkelig New Jersey-rock på sin første Oslokonsert etter pausen >>
Brad Paisley i Oslo Spektrum
Countryhelten Brad Paisley spilte for et utsolgt - men ikke helt overbevist - Oslo Spektrum i går kveld >>
Emilie Nicolas på Operaen
Singer-songwriter Emilie Nicolas wooed the crowd at the first of two sold out concerts on Sunday at Operaen >>