I hjemlandet Sverige blir Serenades sett på som en ny og særdeles hot superduo som snart skal legge verden under sine føtter. Noe hovedpersonene selv, Adam Olenius og Markus Krunegård, ikke har noe i mot, selv om hovedmålet for debutskiva, Criminal Heaven, aldri var å nå ut til ytterkantene av verdensrommet. Selv har du ganske sikkert hørt singlene Birds og Walking Home på radioen, sistnevnte er for tiden listet på P3.



- Å nå ut til mange, har ikke vært noe mål i seg selv, det er mer en lykkelig omstendighet som har gjort at det har blitt slik, svarer Markus på spørsmålet om ambisjonsnivået og det faktum at bandet har signet for amerikanske Cherry Tree Recordings med artister som Keane, Feist, Robyn og Sting i stallen.

- Samarbeidet begynte fordi vi er kompiser som har samme jobb og treffes på festivaler og utesteder. Men vi hadde lyst til å gjøre noe annet enn bare å drikke øl sammen. Derfor var det naturlig at vi begynte å skrive musikk, fortsetter Markus, før han blir avbrutt av sin skjeggete andre halvdel.

- Vi sendte hverandre kjærlighetsfulle sms-er om at vi ville treffes. Vi likte hverandres musikk veldig godt, sier Adam og ler.

Og vips var Serenades en realitet, selv om det tok litt tid å få låtene ut av kroppen. For både Adam og Markus har hatt mye å henge fingrene i de siste årene. Adam som frontfigur i Shout Out Louds og Markus som frontfigur i Laakso og som soloartist. Det var først høsten 2010, da begge hadde tid, at de fikk booket et studio.

- Vi elsker det vi gjør utenom Serenades, men det blir jo mange av de samme rutinene når man har spilt i et band i 10 år. Samarbeidet vårt på Criminal Heaven var rett og slett utrolig morsomt. Det funket så kjapt, ideene våre smeltet sammen og stemmene våre ble til en, forteller Adam og fremstår som en ivrig, skjeggete guttunge.

Adam og Markus gir begge inntrykk av å ha storkost seg i hverandres selskap, og at tosomheten i studio har vært både inspirerende og fruktbar. På spørsmål om hva de har tilført hverandre, ramler ordene ut av dem uten motstand.

- Vi inspireres av hverandre, også på måten vi skriver låter. Markus er for eksempel villig til å prøve ut flere ideer enn meg, villig til å gå litt lenger, om du vil. Men vi ble veldig raskt enige om hvordan det skulle låte. Vi bare lekte fram lyden og fant ut hva vi likte. Produksjonen ble til i nuet, hva vi kjente der og da, begynner Adam og sender stafettpinnen over til Markus.

- For meg har Adam bidratt med struktur. Vi har vært hverandres kritikere og filter. Vi har oppmuntret og motivert hverandre når vi har vært litt usikre. Noe som gjorde at det gikk veldig raskt framover. Det har heller ikke vært noe prestisje i hvem som har gjort hva, det viktigste har hele tiden vært at sluttproduktet skulle bli bra. Arbeidet med skiva har vært 98% kul og 2% jobb, sier Markus mens Adam nikker i takt med ordene fra kollegaen.

Når de blir bedt om å beskrive musikken, blir det for første gang i samtalen opptil flere øyeblikk med stillhet.

- Det vil man jo helst ikke, det blir liksom så fattig, begynner Markus forsiktig.

- Men det har blitt ganske storslagen musikk. Vi synger jo samtidig hele tiden, dels for å blidgjøre begges ego, men først og fremst fordi det låter veldig fint. Masse koring og harmonier som gir musikken en litt sakral stemning.

- I begynnelsen hadde vi veldig lite tekst, vi søkte noe mantra-aktig som skulle repeteres om og om igjen, istedenfor å bygge vers skulle vi bygge stemmer, bryter Adam inn før Markus igjen overtar.

- Etter å ha laget to-tre sånne låter, gikk vi litt lei. Låtene ble for like. Og da ble vi begge såpass rastløse at vi til slutt endte opp med ganske tradisjonelle poplåter. Men fordi vi tok den lille omveien ble musikken ganske annerledes likevel.

Criminal Heaven kan gi assosiasjoner til både California-stemninger fra slutten av 60-tallet à la The Beach Boys og Kate Bush og Peter Gabriel slik de fremstod på midten av 80-tallet. Men selv om Markus og Adam kjenner seg igjen i beskrivelsen, foretrekker de at andre står for sammenligningene.

- Selv om band som The Beach Boys og ELO nok har påvirket oss, synes jeg vi har lykkes med å fange en slags høykonjunktur i vårt vennskap, noe sorgløst som ikke nødvendigvis er så konkret. Fordi det vi har gjort først og fremst bygger på intuisjon, omgivelser og dagsformen, blir alt snakk om inspirasjon etterkonstruksjoner.

Når Markus slipper opp for ord sitter Adam klar med flere utfyllende detaljer om stemningen på plata.

- Vi ville ha positive og litt naturromantiske tekster som passet musikken, selv om det er noen låter med litt mørke i seg. Det var så gøy i studio, jeg tror nesten vi prøvde alt. Vi kjøpte for eksempel masse synther, noen av dem var jævlig billig og med skikkelig 80-tallssound. Vi opplevde også at de fleste låtene handler om ikke å være hjemme, at musikken var med på å skape en illusjon.

Det er ingen tvil om at Criminal Heaven er veldig annerledes sammenlignet med hva Adam og Markus har gjort tidligere. Mange ville aldri ha gjettet at det er nettopp dem som står bak musikken.

- Det synes vi er veldig bra, for da har vi jo lykkes med å gjøre noe vi ikke har gjort tidligere, noe som var forutsetningen og et krav da vi begynte, sier Markus mens Adam avslutter med en liten trommevirvel på de tomme glassene på bordet.