Don Martin har vært med i gamet lenge, og gjort mye. Han er DJ, rapper og skribent. Han gav ut sitt første soloalbum i 2013, En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt som sikret ham en Spellemanspris. Hans mest kjente låt er Nilsen, en reinspikka Oslo-låt, som har sikret ham Nopas sin pris for årets tekst. Han har vært sentral i Gatas Parlament, en av norges viktigste rapgrupper, helt fra gruppa ble stifta i 1993 og frem til 2014 hvor det ble klart at Gatas skulle spille inn et album uten Don Martin. Han følte seg pushet ut. I sin nyeste singel Berg og Dalbane forteller han første gang historien om hva som skjedde. «Et band har et komplisert indre liv», og «noen ganger føles det som om nok er nok» forteller han.

- Det var jo ikke sånn jeg hadde planlagt det skulle bli. Jeg skulle kanskje ønske det var litt annerledes, samtidig så gjør jeg jo nå en greie som jeg føler funker jævlig bra og som jeg føler det er mye lettere for meg å være naturlig i. Jeg er ikke bitter, men jeg har jo brukt store deler av livet mitt på å være med i det bandet og da er det jo mye følelser i det. Men for meg fikk det en ordentlig avslutning nå, en verdig avslutning, og det er godt å få avsluttet ordentlig.

Solo, men ikke aleine
Han er kanskje ikke med i et band lenger, men han har en hel gjeng av samarbeidspartnere rundt seg. En av hans mest sentrale medspillere er Tommy Tee.

- Jeg begynte jo å høre på rap på grunn av Tommy. Jeg hørte på det radioprogrammet han hadde før det radioprogrammet han hadde før det han holder på med nå. Jeg møtte han vel første gang når jeg var drittunge, og første gang noen spilte en låt jeg var med på på radioen var det på programmet till Tommy. Han hadde en finger med i miksen lenge, han har produsert en del Gatas-låter innimellom. Vi fant en tone, og det har funka jævlig bra å gjøre låter. Den siste runden til Gatas, for min del, lagde jeg jo alle låtene mine sammen med Tommy og mange av dem er egentlig sololåter. Etter at det falt sammen kom Tommy til meg, når jeg lurte på om jeg skulle forsette eller slutte, og spurte om jeg ville prøve å gjøre en sologreie. Vi så eye-to-eye om hvordan det skulle være, og han har vært viktig for meg langs hele greia. Jeg er jo på en måte i et band nå også, med Tommy og Boss Castro som er vikla inn i alle tinga mine. Jeg føler ikke at jeg er aleine. Vi er et helt team. Når det går bra er det vi som gjør det bra, og ikke bare jeg. Hadde jeg ikke hatt det hadde jeg ikke giddet å holde på, for å være ærlig. Jeg er kanskje en soloartist, men jeg er ikke en solo-person.

Don Martin har holdt på mesteparten av livet sitt, og tanken om å legge opp har vært i hodet hans, men det er lagt på hylla nå. Han kjører på.

- Jeg fortsetter så lenge det er gøy. Så lenge jeg føler jeg får noe ut av det. Jeg trodde det kom til å komme til en stopp, det er jo ikke en unaturlig greie når man har spilt i band i så lang tid. Jeg var i en periode i livet mitt hvor ting forandret seg mye, men jeg er veldig glad ting løste seg som de gjorde. Det blir en slags bonusrunde, nesten.

Nytt album
Sammen med Berg- og Dalbane slapp han også singelen Skjønner du Natta, og disse to er forsmakene på et nytt album som han jobber med for øyeblikket. Planen er å slippe det over sommeren. Han kopierer ikke tidligere suksessoppskrifter, men prøver seg på noe nytt.

- Jeg føler at hvis det blir likt noe annet jeg har laget hadde det ikke vært noe vits. På en måte hadde jeg en visjon på hvordan det skulle bli, men når vi har jobbet med det har det naturlig glidd i en annen retning. Det er mørkere på noen ting. Jeg føler til en viss grad at En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt handler om oppveksten min. Når jeg skulle lage en soloskive måtte jeg tilbake til scratch. Den skiva jeg jobber mot nå er på en måte en mer voksen Don Martin. EP-en (Mann for Min Hatt, journ anm.) er kanskje 20-åra. Til sammen så tror jeg kan man se en utvikling i tematikk. Forhåpentligvis med en rød trå som går gjennom hele greia.

Gatas Parlament som gruppe har alltid vært notoriske politiske. De møttes tross alt da Blitz begynte å arrangere hip hop-konserter, hvor Don Martin var med å spille. Don Martin er ikke nødvendigvis noe mindre politisk nå, men at han skriver på en annen måte.

- De politiske låtene mine er fortsatt politiske, men formen er mer personlig. Det blir ikke slagord-form, og det er sånn jeg er hypp på å gjøre det. Man skriver best om det man veit best, og jeg føler at de tinga jeg tenker mye på og engasjerer meg er det jeg skriver best om. Mange av låtene jeg synes er best har jeg ikke nødvendigvis tenkt at skal bli til en låt. Jeg har tenkt på noe dritlenge, og plutselig har låta kommet ut. De nye låtene jeg skrev i høst, når jeg følte at verden holdt på å ramle sammen, er jo politiske de også men på en mer personlig måte, annerledes enn for eksempel Bombefly. Ikke for å snakke ned den typen låt, men det er en annen form.

Det må føles meningsfylt
Don Martin føler seg flinkere enn noensinne, og motivasjonen er på plass. Han har dog ikke utnyttet sitt fulle potensiale, og har ikke tenkt til å gi seg med det første.

- Jeg er på toppen av gamet mitt enn så lenge, men jeg håper det kommer mer. Jeg synes jeg skriver bedre enn jeg gjorde for to år sida. Hjernen er jo en muskel, så lenge den kan trenes og utvikles så er jeg hypp på å gjøre det. Det som det står mest på er om det er gøy, og nå er det gøy, da føler jeg at jeg blir litt bedre hver gang.

At det er gøy er viktig, men motivasjonen hans er først og fremst at det føles meningsfylt. Han føler han utretter noe.

- Det er jo motivasjonen til hvem som helst for hva som helst. Etter å puste, spise og drikke tenker jeg at det å gjøre noe meningsfylt er det viktigste med å være menneske. Hvis du fyller tida di med noe som du føler er det du skal gjøre, enten det er å lage låter, mat eller barn, er det en veldig primal greie som avgjør om folk har det fett og utvikler seg. Det trenger jo ikke alltid være gøy heller.


Don Martin er for tiden aktuell med singlene Berg og Dalbane og Skjønner Du Natta.
Se musikkvideoen til førstnevnte her!