Foto: Alba Falch Nesheim

2020 var et godt år for John Olav Nilsen. I februar slapp han albumet "Det store i det små", som ble godt mottatt, både av kritikere og publikum. Albumet vant til og med Deichman Musikkbloggens kåring av årets norske album. Koronapandemien til tross, fikk Nilsen også spilt flere konserter, blant annet på USF Verftet i Bergen. Også disse ble møtt med positiv omtale. Like fullt hadde Nilsen mer tid til overs enn vanlig. Det gjorde seg utslag i studio.

– Vi fikk mer tid til å arbeide med materialet i øvingslokalet, sier Nilsen til Musikknyheter onsdag. Nå er resultatet klart, i form av singelen "Musikk for trappeoppganger", som slippes i dag.

– Det er viktig å ikke sitte og vente på at dette skal gå over. Det er bedre å bare akseptere det og bruke det til det man kan, mener Nilsen.

Nilsens to siste album var mer elektroniske enn hva man er blitt vant til. De var sterkt preget av synth og trommemaskiner. Skjønt Nilsen var fornøyd med resultatene, hadde han en annen visjon da han i desember tok med seg Nordsjøen og produsent Eirik Marinius Sandvik i studio.

– Det var et helt bevisst valg å spille det inn live, som et band. Det var noe jeg føler tiden var moden for, sier Nilsen. – Jeg husker det som en forferdelig slitsom måte å jobbe på fra da jeg begynte å lage musikk, men det var befriende å ha den menneskelige berøringen, nå som vi har lært å spille litt, fortsetter han underfundig.



Selv om Nilsen både liker og eksperimenterer med elektronisk musikk, ser han nemlig også flere skyggesider.

– Det er vanskelig å få et midi-keyboard til å speile sjelen din. I disse tider høres mye musikk veldig prosessert ut. Det har plaget meg en stund, så hvorfor ikke gjøre noe med det selv, spør han retorisk. Derfor bærer singelen preg av å være spilt inn med mer tradisjonelle instrumenter. Lyden man får fra tradisjonelle gitarer og trommer vil bli påvirket av klima og akustikk. Nilsen tror det gjør det lettere for band å skape sin egen identitet.

– Jeg tror det oppstod mer organisk før. Da måtte man grave seg ned i ting for å etterligne dem, og da endte man gjerne opp med noe eget underveis. Nå er det blitt veldig lett å kopiere og etterligne, konstaterer han.

Tradisjonelt sett har geografisk tilhørighet vært en viktig del av musikalsk identitet. Det har betydd noe for musikere, publikum, og kanskje særlig for musikkpressen, om Soul kom fra Memphis eller Detroit, om Punk kom fra New York eller London, og om nittitallsbandet kom fra Manchester eller Seattle. Det er neppe en overdrivelse å hevde at det betydde alt for mye i rivaliseringen mellom rappere fra de amerikanske kystene, der flere liv gikk tapt.

– Da jeg vokste opp på nittitallet preget det smaken vår at ting fra samme geografiske område hadde fellestrekk, bekrefter Nilsen. Han fikk sitt gjennombrudd i det som kanskje vil vise seg å være den siste bevegelsen av denne typen i norsk musikkhistorie.

– Fellesnevneren er den kompromissløse holdningen fra Punk, Post-Punk, og Gangsta Rap. Det er den holdningen vi vokste opp med, så det er det åndelige slektskapet mellom oss, forteller Nilsen om Loddefjord-bevegelsen som tok musikk-Norge med storm i 2009. Han har lite tro på at noe tilsvarende vil skje igjen.

– Å være en aktør i kulturen er blitt betydelig lettere, i og med at man tror man har alle verktøyene på datamaskinen. Utfordringen er at alle bruker de samme verktøyene, så musikk fra Hønefoss høres plutselig helt likt ut som musikk fra Chicago, forklarer han.

Dette tankegodset gir seg ikke bare utslag i hvordan "Musikk for trappeoppganger" er innspilt. Det har også påvirket Nilsens tekst.

– Versene handler mye om min kulturpesimisme, og hvordan teknologi og internasjonal finans er helt ute av kontroll, forklarer han. Refrengene forteller en annen historie, og viser kanskje at Nilsen, ved å gjøre innspillingen mer tradisjonell, lever som han lærer.

– Refrengene handler om å ta et oppgjør med hverdagen, uansett om den er i byen eller drabantbyen. Hvis man bare sitter der og klager over sin tilværelse vil i hvert fall ingenting skje, konkluderer han.


John Olav Nilsen & Nordsjøen på Facebook