Foto: Anette Skutevik
Den erfarne gitaristen som også regnes som en av verdens beste utga plata "Inviolate" tidligere i år. Et viktig konsept var å lage en trehodet gitar med 7-strenger, 12-strenger og synthesizere. - Jeg ville ha alt dette med, men gitaren er veldig, veldig tung. Jeg spiller på den i musikkvideoen Teeth of Hydra, men jeg synes den er for tung til å ta med på scenen. Man må nesten være en Herkules for å spille på den, humrer han.Sannhet og religion
Noen av låtene på siste plata har også referanser til gresk mytologi. - Hydra var et naturlig navn på hovedlåten. Apollo in Color er navnet på en av min kones hester, Men egentlig er det litt tilfeldig at det ble slik; å bruke gresk mytologi som utgangspunkt for låtskriving har vært gjort så mange ganger tidligere.
- Jeg er ikke religiøs, men jeg er mer enn søkende person. Jeg vil ha sannhet. Det var en tid da jeg studerte religion og hadde en fascinasjon for den. Mange folk er opptatt av sex og religion, og det ble tittelen på min andre soloplate, forteller han.
Gitarvirtuosen fra New York har rukket å bli 62 år og han regnes som en av verdens mest teknisk dyktigste på sitt instrument. I tillegg til kjente soloalbum, med og uten vokal, har han også spilt gitar med Whitesnake, Public Image Ltd, Mary J. Blige, Spinal Tap, Alice Cooper, , Motörhead og David Lee Roth, men det var hos Frank Zappa han gikk den harde skolen.
Opplæring hos Zappa
- Jeg var 14 år da jeg begynte å lytte på Zappas musikk. Som 18 åring begynte jeg å jobbe for Frank Zappa som transkripsjonist, og jeg var 20 år da jeg begynte å spille i bandet hans. Flere av platene var også veldig artig å spille inn, ikke minst You are what you is, sier Steve Vai om Zappas lekne, kreative studioalbum fra 1981. Hvor mange av platene hans har jeg medvirket på? Tja, kanskje 20, kanskje flere, inkludert liveplater. - Frank Zappa var en av de mest uavhengige tenkerne i vår tid, og han pushet grensene for musikk. Jeg husker at han var alltid "fair" og ærlig. Faktisk kan jeg aldri huske at han løy Dessuten hadde han kontroll på egen økonomi. På den måten lærte jeg mye av han, men jeg deler ikke hans syn på verden. Zappas kynisme er et veldig mørkt sted, et syn som jeg ikke deler. Han var virkelig en fri tenker og det var noe jeg respekterte ved han. Før konsertene fikk jeg klare beskjeder av Frank om hva jeg skulle gjøre, jeg spiller det og det, og han var streng på at vi i bandet ikke tok drugs!
Det heter seg at Steve Vai sendte Zappa en gitar-versjon av The Black Page, som var den raskeste versjonen av den komplekse instrumentallåten, som først ble utgitt på Zappa in New York (1978). - Zappa ville ha meg til å transkribere noter på alle låtene hans, og det var langt mer komplekse låter enn Black Page jeg måtte nedskrive, sier Vai, og ramser opp Approximate, Dog Breath Variations, Maggio, Envelopes og Ship Arriving too late to save a drowning Witch. Låter som er nesten umulig for de fleste å fremføre. - Før vi dro på turne måtte jeg øve inn 60-80 låter på gitar, og iblant hendte det at Zappa presenterte meg for setlist for neste konsert kvelden før, og da kunne det være at jeg tok meg selv i å tenke "Thank God, I just rehearsed Maggio!"
Katastrofal konsert på Sicilia
I 1984 skrev også Zappa en låt om den eminente gitaristen, Stevies spanking er låt nummer syv på Them or Us. - I bandet hadde vi en slags konkurranse oss imellom om hvem som kunne finne på de mest crazy tingene for å få Frank til å le. Jeg var ung og vi turnerte i Europa, det var masse damer rundtomkring, og mye morsomt skjedde. På den tiden var jeg også singel, men på den teksten har han kanskje overdrevet en smule, humrer Steve Vai om den satiriske låten. Han blir litt mer alvorstung da han tenker på den skjebnesvangre konserten i Sicilia sommeren 1982, som også er gjengitt på omslaget til The Man from Utopia (1983). - Det var katastrofalt. Før oss var det knapt noen amerikanske rockeband som hadde spilt konsert på Palermo, og det ble en kaotisk konsert, med titusenvis av mennesker, masse vold og opptøyer. Et par ungdommer blant publikum ble drept og Frank sa etterpå at dette var hans siste konsert. Det tok noen år før han kom seg ut på turne igjen.
Minst like kjent er Steve Vai for rollen som Djevelens gitarist i filmen Crossroads (1986) - Det er den eneste rollen jeg har gjort. Jeg synes det var litt slitsomt når regissør Walter Hill ville gjøre flere tagninger av scener jeg var fornøyd med. Men det var artig å få spille en mørk karakter som kunne spille gitar som "a house on fire"., ler Steve Vai, som fremdeles kan imponere de fleste med sitt gitarspill. Det gjorde han på konsertene i Bergen og Oslo i sommer, hvor det var stor interesse for å høre legenden live.
