For hva er det som gjør at et land med knappe 350 000 innbyggere har greid å fostre verdenskjente popstjerner som Björk, Sigur Rós, Of Monsters and Men, Kaleo, Ásgeir Trausti og mange, mange andre musikalske storheter? For ikke å glemme historiens første islandske popstjerne, Snorre Sturlason, som i egenskap av å være forfatter og skald med rette kan kalles Islands første musikalske eksportartikkel.
Det siste året hadde jeg også lagt merke til at det var en ny potensiell musikalsk storhet fra Island på vei. En skjult liten perle av en låtskriver og artist.
Hun gikk under radaren for meg, muligens for deg også, de første åra av karrieren sin. Fra hun ble signet av One Little Independent Records i 2020 og fram til albumdebuten i 2022, hadde jeg ikke hørt noe som helst som gjorde at jeg bet meg merke i Árny Margret. Eller Árny Margrét Sævarsdóttir, som er det fulle navnet til en artist jeg etter vært skulle bli svært så skråsikker på ville bli en ny, stor islandsk eksportartikkel på musikkfronten.
Men med albumdebuten begynte det å komme små drypp som var umulig å ikke legge merke til. En låt her. En anmeldelse der. Og så: en kort og stillfaren, men nydelig liveopplevelse en småkald vårkveld i Oslo tidligere i år, der Árny åpnet for ingen ringere enn Ásgeir Trausti.
Likevel: det var ikke før jeg fikk tilsendt en link til en forhåndslytt av den nye EP-en til den pur unge artisten, Dinner Alone, jeg ble overbevist. Dette var stjernemateriale så det holdt. Ikke stjernemateriale som i polert glitterpop laget utelukkende av kommersielle hensyn. Tvert imot. Dette var ekte. Dette var nært. Dette var kvalitetstekster. Dette var kvalitetslåter laget for deg som setter mer pris på musikk enn staffasje. Og ikke minst: det kom fra en ung artist med et låtskrivertalent det var lenge siden jeg hadde opplevd maken til.
Og hun kom altså fra Island. Landet der en tilsynelatende stor andel av de bemerkelsesverdig få innbyggerne har minst ett kulturelt kvalitetsgen ekstra i forhold til de fleste andre land.
Lite folk og mye vær
Vi spoler kjapt fram til en septemberdag i 2023. Jeg har fått mulighet til å ta en digital jobbreise til Island for å møte talentet i et videointervju. En billig erstatning for en som lenge har hatt sagaøya høyt oppe på reiseønskelista. Men likevel: med en utrolig nedpå, småbeskjeden Árny med håndholdt mobilkamera fra eget hjem, føles dette mer enn nært nok – akkurat slik musikken hennes kan føles på sitt beste.
Med lang tids fascinasjon for islandsk musikk, er det første spørsmålet en no brainer. Jeg bare MÅ få Árny til å hjelpe meg med å få svaret på det jeg har lurt på så lenge:
- Hva er det med Island? Det kommer jo så utrolig mye bra fra dere?
- Jeg vet virkelig ikke. Det er litt pussig, for jeg også føler at det er veldig mange bra artister her. Kanskje det er været? Vi er jo ganske isolerte, og kanskje det er en av årsakene? Vi snakker heller ikke om så mye. Så vi skriver låter. Det er teorien min. Tror jeg, sier Árny etter å ha tenkt seg litt om.
- Da du åpnet for Ásgeir Trausti i Oslo i vår, tror jeg han sa bortimot det samme som deg når han snakket om oppveksten sin i Laugarbakki – et sted der det knapt nok bor folk og det knapt nok er noe å gjøre?
- Nemlig. Det å bo på bygda er jo så forskjellig fra å bo i byen. Jeg vokste opp på et sted som var bittelitt større enn der Ásgeir kommer fra, rundt 2000 innbyggere. Og det er virkelig langt til byen. Du er omgitt av fjell og hav. Noen ganger er du innesperret på grunn av været. Det er ikke mye å finne på der du er, så du må jo finne på noe å gjøre. Det er nok noe med det, sier Arny.
Nært, skjørt og kraftfullt
- Den nye EP-en din, Dinner Alone, har blitt en aldri så liten oppvåkning for meg. Hva synes du selv om den?
- Den føles veldig annerledes i forhold til alt jeg har gitt ut så langt. Jeg synes blant annet det er skikkelig artig å gi ut en ren pianolåt, sier Arny, og sikter til den nydelige tittellåta der vi for første gang får oppleve Arnys skjøre, men samtidige kraftfull stemme i tospann med kun hennes eget piano.
Nært, skjørt og kraftfullt er tre ord som kan beskrive flere av låtene på utgivelsen.
- Two Scars er en super-upolert låt. Den ble gjort på ett eneste opptak omtrent to minutter etter at jeg skrev låta. Det gikk virkelig raskt unna, sier Arny og utdyper:
- Det var en av dagene vi var i studio. Jeg vet ikke nøyaktig hva det var, men det var et eller annet som gjorde at jeg ikke hadde det helt bra. Så jeg gikk bare inn i studioet og tok opp en gitar. Det var helt mørkt i rommet. Jeg satte meg på gulvet med gitaren, skrev låta og utbrøt: «OK, la oss spille den inn». Så vi spilte den inn med en gang, og lot det bli med første take – noe jeg synes er skikkelig kult når jeg tenker tilbake på det. For øvrig føler jeg at hver låt går i litt ulike retninger. Det er en ganske rar EP, men jeg liker den virkelig. Og jeg håper at andre liker den like godt som det jeg gjør.
Kompromissløs kvalitet
- Debutalbumet ditt kom ut i 2022. Nå, bare ett år etter, har du en ny EP ute. Du har fortalt meg at du snart har et nytt album klart. Og midt oppi det hele har du løpet av samme år spilt inn en duett med Junius, turnert i Europa med Ásgeir, og mye, mye mer. Hvordan greier du å være såpass produktiv og kreativ uten å gå på kompromiss hverken med kvaliteten på tekstene eller musikken du lager?
- Jeg føler at reising og det som hører med er noe helt annet enn å skrive musikk. Skrivingen er noe jeg alltid driver med, og jeg å prøve å skrive så fort jeg føler noe spesielt, eller ser noe spesielt. Kommer det ut ny musikk med favorittartisten min, så kan det også inspirere meg. Likeens kan jeg bli inspirert av dikt. Jeg prøver alltid å skrive. Skrivingen er alltid med meg - over alt. Men jeg setter meg aldri ned FOR å skrive. Det må komme til meg. Jeg prøver selvfølgelig å finne den følelsen så ofte som jeg kan, men jeg kan aldri velge når.
- Du sa at du kan bli inspirert av favorittartisten din. Hvem er favoritten?
- Det kommer i bølger. Av og til hører jeg ikke spesielt mye på musikk. Men i det siste har jeg hørt mye på Gregory Alan Isakov, som akkurat har gitt ut et nytt album. Han liker jeg veldig godt. Det er selvfølgelig flere andre også.
- Det har vært litt av et år etter albumdebuten. Skriving, studiojobbing, du har økt voldsomt i antall månedlige lyttere på streamingplattformene. Det er mye mer som kunne vært nevnt, for det har vært litt av et år. Noen høydepunkter du selv vil trekke frem?
- Jeg synes at turnéene har vært veldig morsomme. Det er jo noe helt annet enn det meste andre jeg gjør. Men jeg elsker jo alltid å gi ut nye låter. Og duetten jeg gjorde med Junius var veldig morsom å gjøre. Men alt i alt er det virkelig rart å tenke tilbake på at det har gått bare et år siden albumdebuten. Det er så mye spesielt og rart som har skjedd når en tenker tilbake på det. Uansett – jeg er fremdeles den samme personen. Tror jeg, sier Arny og ler.
- Tilbake til tekstene dine. Er disse inspirert av det du selv opplever, eller tar de utgangspunkt i det du observerer i omgivelsene rundt deg?
- Det er begge deler. Og det er alltid begge deler. Jeg skriver mye om ting jeg går gjennom. Og jeg skriver mye om ting jeg ser eller hører. Hører jeg for eksempel et spesielt ord, kan jeg tenke «å, dette var et kult ord», og så begynner jeg å skrive rundt selve ordet. Men det er alltid om noe som skjer rundt meg, eller en opplevelse. Jeg prøver uansett alltid å finne på nye tema å skrive om.
Ønsker å gjøre mer på morsmålet
- Det ligger et par låter på Spotify, ikke offisielle utgivelser, men de ligger nå der, der du synger på morsmålet ditt. Har du noen gang vurdert å synge mer på islandsk?
- Å, ja. Det har jeg. Jeg ønsker virkelig å gjøre det. Men det er litt vanskeligere for meg enn å synge på engelsk. For meg høres det litt kleint ut. Jeg er litt redd for å gjøre det. Jeg har virkelig lyst til å gi ut en EP på islandsk, eller kanskje et helt album. Jeg ønsker virkelig å gjøre det. Men det er mye vanskeligere. Det blir mye mer sårbart, og du må virkelig tørre å være åpen. Samtidig har jeg også et mye større publikum utenfor Island. Jeg ønsker jo å inkludere Island, men det er et veldig lite land. Uansett: jeg har et par sanger klare på islandsk. Kanskje vi skulle spille de inn en dag? spør Árny og setter øynene i meg.
- Ja, gjør det, sier jeg. - Du har nok rett i at det føles som om du blottlegger deg, men jeg føler ofte at det å synge på morsmålet kler musikken bedre enn engelsk. Og spesielt på islandsk. Jeg forstår ikke alt selv om islandsk og norsk reint språklig har mye til felles, men mye av det jeg hører av islandsk musikk får likevel en helt annen mening når jeg hører det blir sunget på islandsk.
- Jeg skal definitivt tenke på det, sier Árny ettertenktsomt.
Hjemmekjær og introvert stjernemateriale
- Du er ganske ung, men har gjort mye og oppnådd mye på kort tid. Hva vil du gjøre framover? Hva er målet? Hva ønsker du oppnå?
- Jeg vil bare skrive musikk, gi ut musikken min, og kombinere det med litt turnering. Kanskje turnere USA. Og så gjøre mine egne solokonserter. Jeg tror det er alt, sier Árny før hun tenker seg om og fortsetter:
- Men det jeg aller helst vil gjøre, er å spille inn nytt materiale og gi det ut. For det å være i studio er det aller morsomste jeg gjør. Det å spille ute og turnere er noe helt annet. Det er også morsomt av og til. Men jeg er ganske sjenert og introvert, så det kan være ganske tøft å gjøre det. Men når du først blir varm i trøya, blir det jo enklere. Jeg vil bare «lage mer greier».
- Artig at du sier det, for Ásgeir som du kjenner så godt sa akkurat det samme?
- Jeg liker virkelig å være hjemme, poengterer Árny – vel vitende om at det har vært en del reising det siste året.
- Jeg kom akkurat tilbake fra Nederland og Danmark. Og nå skal jeg øyeblikkelig til London for å spille. Men jeg får to dager hjemme, så da går det jo bra, ler Árny
Klar for større scener med fullt band
- Du har snart en stor konsert hjemme på Island også. Du skal spille Iceland Airwaves i november – et sted der mange bransjefolk er, og der artistene som spiller har en tendens til å få mer moment i karrieren sin etter å ha spilt. Hva forventer du selv?
- Dette er faktisk tredje gangen jeg får spille der. Første gang, det var faktisk bare tre år siden, hadde jeg ikke spilt en eneste konsert, og heller ikke gitt ut en eneste låt. Den første gangen spilte jeg alene i en kirke. Den andre gangen spilte jeg i en kirke sammen med en pianist og en bassist. Men nå i år skal jeg spille på en større scene, og jeg kommer trolig til å ta med fullt band. Det er litt skummelt, men jeg tror det kommer til å bli veldig morsomt. Jeg har også spilt inn en del med fullt band i det siste, så jeg beveger meg nok i den retningen. Men det vil uansett alltid være «meg». Det blir ingen radikale endringer. Jeg vil alltid være kjernen i det hele.
Nytt album neste år
- Tilbake til neste album som du har sagt at du har kommet langt med: hva kan vi forvente i forhold til EP-en som kom nå?
- Det kommer til å bli litt annerledes, og det kommer til å bli med et fullt band. Vi prøver å gjøre soundet litt større. Jeg tror det kommer til å veldig kult. Jeg synes det vi har gjort så langt er veldig bra.
- Når kan vi løpe til platebutikken for å kjøpe det nye albumet?
- Det kommer ut neste år. Så fort som mulig. Første halvdel av året, håper jeg, sier Árny før hun blir avbrutt av at mobilen durer.
- Det er Kiddi (produsenten, journ.anm) som ringer, smiler Árny, før hun avviser samtalen med produsenten og fortsetter praten med meg.
Jeg velger derimot å avslutte kjapt. For hvis Kiddi, eller Guðmundur Kristinn Jónsson - som er det egentlige navnet til mannen som er involvert i mye av det beste som kommer fra Island ringer, handler det trolig om nye låter og nye utgivelser fra Árny Margret. Og er det noe jeg absolutt ikke vi vil være til hinder for, så er det en snarlig albumutgivelse til det nye stjerneskuddet fra Island.
