Likevel er det med sitt nye band Kristoffer føler at han har laget sin beste musikk. Sammen med gitarist Brynjar Leifsson fra Of Monsters and Men, trommis Tomas Järmyr fra Motorpsycho og Årabrot samt det 16-personers strykeorkesteret TrondheimSolistene utgjør han nå slowshift.
Selv spiller Lo tuba, flugabone (bass-trompet) og gitar.
Vanvittig givende
I fjor ble bandet booket til Øyafestivalen og Pstereo før de hadde gitt ut noe musikk. Nå er endelig debutalbumet World going one way ute.
- Denne prosessen begynte med en samtale med TrondheimSolistene om å få til et prosjekt sammen. Jeg har ikke vært så interessert i å holde på med band de siste 5-6 årene, men da det åpnet seg en mulighet for å starte et band sammen med TrondheimSolistene, ble jeg gira. Og da Brynjar og Tomas også sa ja, så føltes det plutselig ut som en greie jeg ville gjøre. Så vi begynte å skrive. Jeg hadde som mål å ikke legge noen sperrer på meg selv, bare lage den musikken jeg virkelig ville og musikk jeg hadde lyst til å høre på hele tiden selv, forteller Kristoffer Lo til Musikknyheter.
Etter rundt ett år med skriving, dro hele gjengen til OceanSound Recordings på Giske.
- Der spilte vi inn alt av stryk, trommer og en del gitarer. Fantastisk opplevelse og veldig kick for alle involverte. Etter det har Brynjar og jeg jobbet i våre respektive studioer i henholdsvis Trondheim og i Reykjavik i ca 1 år, med en blanding av produksjon og å legge på ekstra elementer.
Alt i alt en helt vanvittig givende og inspirerende prosess som resulterte i at jeg skrev et album til på rappen, som vi spilte inn på Island under Iceland Airwaves i november 2023.
På den tiden han turnerte 2-300 dager i året, ville han ikke klart å gi seg selv tid nok til å komponere denne musikken. Først nå fikk han muligheten, og han tror ikke resultatet ville blitt like bra dersom slowshift-prosjektet hadde kommet i en annen periode av livet.
Enormt gøy å spille live
Kristoffer forteller at han sjelden har vært så ekstremt stolt av egen musikk som akkurat nå. Samtidig er dette enda større og ikke minst viktigere for ham. For første gang på mange år kjenner han på en enorm gnist til å lage musikk.
- Jeg har merket det på meg selv, at jeg viser frem musikken til alt og alle hele tiden. Det har jeg ikke gjort før. Når jeg har hatt artister og låtskrivere i studio, sniker jeg hele tiden inn en slowshift-låt som jeg tvinger dem til å høre på hele av. Det er ganske stas rett og slett, for det betyr at dette betyr enormt mye for meg og at jeg er genuint stolt av det. Det har vært så enormt gøy for meg og jeg synes det er helt enormt gøy å spille dette live!
Til nå har slowshift bare holdt noen få konserter – på Øyafestivalen, Pstereo, Iceland Airwaves-festivalen og nå senest på Eurosonic i Nederland i forrige uke.
- Konsertene er helt fantastisk, må jeg innrømme. Det er ekstremt overveldende og emosjonelt for meg å spille denne musikken live, og spesielt når man får ha med seg så enormt gode folk på scenen.
Artig på Eurosonic forøvrig - de hadde glemt å nevne at hovedscenen var plassert i et åpent telt, altså uten noen form for lukkede vegger. Så på scenen var det de samme 4 gradene som utendørs. Det matcher ekstremt dårlig med gamle og dyre strykeinstrumenter. Så vi var minutter fra å avlyse det hele, inntil vi greide å skaffe to gigantiske varmepumper (sånne man bruker til å varme opp sirkustelt med), som stod og blåste på strykerne hele konserten.
I løpet av våren skal slowshift holde sine to første fullengde-konserter i Norge. Det skjer 7. mars på Byscenen i Trondheim, og på Sentrum Scene i Oslo dagen etter.
- Det tror jeg blir rimelig vilt. Til nå har vi kun spilt festivaler, så vi har til nå ikke hatt en ordentlig lydprøve. Det kommer til å bli en ekstra ro og magi over det hele tror jeg, samtidig som jeg tror vi får med oss noen fine gjester live.
Stjerne i Australia
Kristoffer beskriver slowshift som et «litt galskap-band».
- Det er ikke akkurat en økonomisk genistrek å være så mange musikere på veien. Det er mange flybilletter, hotellrom, dietter og ikke minst mange på scenen. Det begrenser mengden man får spilt, og også hvilke scener man kan spille på. Men i dette tilfellet så er det sånn det må være for å spille akkurat denne musikken. Så tåler vi heller at vi ikke spiller 100 konserter i året. Det blir jo også noe eksklusivt ved det, som at vi kun spiller to klubbkonserter i 2024.
- Utover det så er det et fantastisk samarbeid. Tomas og jeg har samarbeidet i forskjellige band (Yodok, Sunswitch etc) siden 2007. TrondheimSolistene har jeg gjort noen prosjekter med før, blant annet filmmusikken til «Aksel» (filmen om Aksel Lund Svindal) som jeg gjorde med Fay Wildhagen. Brynjar ble jeg kjent med da mitt gamle band, Highasakite, turnerte med Brynjar sitt band, Of Monsters And Men, av og på i halvannet år. De var en fantastisk gjeng å reise med og Brynjar og jeg fant virkelig tonen. Vi hadde aldri jobbet sammen før, likevel føltes det helt naturlig å spørre han. Det har også utviklet seg til at Raggi, vokalisten i Of Monsters, har laget album artworken, og Nanna, den andre vokalisten i Of Monsters, synger på den neste plata.
Fay Wildhagen, Gordi og Kristian Kristensen bidrar på albumet som gjestevokalister.
- Det samarbeidet har vært strålende. Jeg spilte på en av platene til Kristian for noen år siden, og Fay og jeg har jobbet tett siden 2017, så de var naturlige å spørre. Dessuten er de helt fantastiske låtskrivere begge to. I tillegg gjester Gordi på plata. Gordi er stjerne i Australia, og har vært support for både Highasakite og Of Monsters and Men.
Laget musikken til "Makta"
- Vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilke favoritter har du akkurat nå?
- Echoes, som Fay (Wildhagen) slapp nettopp, har vært en favoritt lenge. boygenius har jeg akkurat oppdaget, lenge etter alle andre. Jeg har kick på soundtracket til the Killer, som Trent Reznor og Atticus Ross har laget. Og så er jeg evig fan av Karpe, 22, A Million av Bon Iver, Blonde av Frank Ocean, Singularity av Jon Hopkins og With Teeth av Nine Inch Nails.
2024 vil forøvrig by på mer enn albumslipp og konserter. Når den årlige Musikkforleggerprisen deles ut i slutten av februar, er Kristoffer Lo igjen nominert – denne gang i hele fire kategorier. Deriblant for musikken til den populære TV-serien «Makta», som han har laget sammen med Kåre Chr. Vestrheim, Andrea Louise Horstad og Eivind Helgerød.
- Ja, det er veldig gøy. Kjempeinspirerende å bli nominert til 4 priser i forskjellige kategorier for musikk jeg er veldig stolt av.
