Foto: Jamie-James Medina

Sist Tycho spilte i Norge var 9. mars 2020 - bare dager før nedstengingen inntraff. Dette showet signaliserte et siste innpust av inntrykk og følelser før alt ble satt på pause.

Tycho på Rockefeller 2020

Derfor var det stort å kunne ønske Tycho tilbake til Oslo, nå med sitt nye album Infinite Health fra i fjor og en konsert på Vulkan Arena 10. mars i år.

Inspirasjonen bak albumet

Albumet gir assosiasjoner til fremtiden, velvære og å leve lenge. Kan du utdype mer om tittelen og hvordan albumet ble til?

Ja, du har helt rett. Musikken min har alltid handlet om å kanalisere natur. Jeg vokste opp i et ganske landlig miljø, og det har alltid snakket til meg. Jeg tror media og instrumentalmusikk er på den ene siden, kunsten å kanallisere tingene du ikke kan oversette gjennom tale.

Med dette albumet ønsker jeg å være mer personlig og mer som en følelse et menneskelig, følelsesmessig sted. Så jeg tror det reflekterer mer den følelsesmessige tilstanden enn noen av de andre albumene.

Med folkene rundt meg: Zac (Brown, gitarist) og alle som er involvert i dette, er det sånn at jo eldre du blir og holder på med dette du elsker som du håper gir andre glede, blir bestemt av helsen din. Hva du bryr deg om er til syvende og sist avhengig av helsen, så det å være fokusert på din fysiske og psykiske velvære er avgjørende.

Formidle følelser uten vokal

Med tanke på at musikken din er veldig elektronisk og i stor grad instrumental, hvordan formidler du følelser når det ikke er vokal? Hvordan formidler du temaer som helse og velvære i musikken din?

Jeg håper det gir en følelse av håpefullhet. Det er alltid denne underliggende melankolien i mye av musikken min, og ideene bak dem, men jeg tror de til syvende og sist har et håpefullt element ved seg. Når det er sagt, er en av de vakre tingene med instrumentalmusikk at den er overlatt til lytterens tolkning - at de kan hente hvilken mening de vil fra den.

Det virker som at når jeg snakker med folk om musikken min, er et av de tilbakevendende temaene jeg hører at den føles oppløftende. Det ser ut til å være generelt akseptert at det er en håpefull kvalitet ved det, og jeg håper det er det folk får ut av det.

Balansere kompleksitet og enkelhet i lydbildet

Hvordan balanserer du kompleksitet og enkelhet i komposisjonene samtidig som du beholder signaturlyden din? Dette albumet høres ut som en ny retning for deg, men det beholder fortsatt Tychos kjernelydbilde og følelse. Var dette en bevisst prosess og hvordan balanserte du dette?

Ja, det var veldig bevisst. Vi hadde denne serien på tre album – en slags trilogi – som kulminerte i Epoch. Så gjorde vi Weather, som var mer et eksperiment, noe jeg alltid hadde lyst til å prøve – et utløp som en produsent.

Med COVID tok vi en pause og jeg benyttet muligheten til å stifte familie og reflektere over hvordan livet mitt hadde vært frem til det punktet og hvordan jeg ønsket at de neste 10, 20 eller til og med 30 årene skulle se ut. I den perioden skrev jeg fortsatt musikk hver dag, men jeg tenkte ikke på å turnere eller fullføre album.

Jeg bare nøt å skrive musikk, så jeg våknet opp hver dag og fortalte meg selv at jeg skulle skrive én idé om dagen og se hva som skjer.

Det vakre med den perioden var at mens jeg gjorde alle disse greiene i privatlivet mitt, holdt jeg på å lage alt dette andre materialet også. Da det endelig var på tide å sette sammen et album etter omtrent to og et halvt år, hadde jeg alt dette materialet å høre på – så det var enkelt å gå tilbake og bestemme at albumet skulle være annerledes.

Det gjorde at jeg kunne være selektiv – jeg kunne velge utstikkerne, sporene som føltes annerledes, og bygge albumet rundt disse. En stor del av det var rytme. Jeg fokuserte mye på å gjøre trommemønstrene annerledes. Da rytmepartiene ble mer abstrakte og mer annerledes enn det vi var vant med, tror jeg det var med på å dytte skrivingen i ulike retninger.

Eksperimentering med instrumenter og teknologi

Var det noen spesielle instrumenter eller teknologi som spilte en sentral rolle i skapelsen av albumet?

Jeg har alltid vært en stor fan av analog maskinvare, og over tid samler du så mye av det. Du forelsker deg i et utstyr, bruker det én gang, og så bare ligger det der for alltid – men så spør du deg seg om du egentlig kommer til å bruke denne greia igjen?

Da vi stiftet familie og flyttet fra San Francisco til Oakland, hadde jeg vært i samme studio i 15 år, og flytting tvang meg til å revurdere alt. Jeg tok med meg all hardwaren min til det nye huset og satte det i ett rom. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ikke brukte noe det første året, ville jeg selge det. To år senere hadde jeg fortsatt ikke rørt det meste - så jeg solgte alt. Det var utrolig befriende.

Jeg ønsket å holde ting fleksible i produksjonsprosessen, så jeg skrev nesten alt ved hjelp av software. Selv når jeg brukte hardware, omsatte jeg det til software. For eksempel, hvis jeg skrev en del på Minimoogen min, ville jeg gjenskape den digitalt slik at jeg hadde full kontroll.

Et godt eksempel er Consciousness Felt. Opprinnelig var den ledende synthlyden bråkete og støyere. Men senere i arrangementsprosessen åpnet jeg filteret for å eksperimentere, og plutselig hørtes det helt annerledes ut. Det ville jeg ikke kunne ha gjort uten å ha spilt inn og tenkt gjennom den på nytt.



Jeg tror snublingen gjennom alle disse tingene, med all slags fleksibilitet, lot meg åpne sangene mer. Å jobbe med software er ikke bedre eller verre, bare annerledes, og det tvinger deg til å tenke annerledes.

Effekten av ny teknologi på musikkproduksjon

Musikkteknologien har utviklet seg betydelig de siste årene. Har noen av disse fremskrittene påvirket den kreative prosessen din?

Jeg tror det største skiftet faktisk skjedde i løpet av de siste 10 til 14 årene. Effekter som kompressorer og EQ-er var allerede perfeksjonert for lenge siden, men noe endret seg i hvordan synthesizere ble utviklet spesielt på måten visse programvaresynther emulerer analogt utstyr.

For meg var det et øyeblikk da jeg spilte en programvareversjon av en synth, som Juno eller Minimoog, som føltes ut som ekte vare. Følelsen av at jeg spilte en programvaresynth forsvant bare - jeg spilte rett og slett en synthesizer.

Jeg fokuserte også mye på taktilitet. Den største ulempen med å jobbe med programvare er at du ikke har noe fysisk å ta på - noe som kan få prosessen til å føles mindre flytende sammenlignet med hardware, mens arbeid på en datamaskin føles mer bevisst og metodisk. Det kan være flott på sin egen måte, men det endrer måten du lager ting på.

For å bygge bro over dette gapet satte jeg opp et system ved hjelp av kontrollflater, og kartla alt til en programvare tilpasset DAW som jeg brukte Reaper ned. Jeg jobbet tett med utvikleren av denne spesielle programvaren som integreres med Reaper, og han hjalp meg med å komme til et sted hvor jeg ikke følte at jeg brukte en datamaskin lenger.

Jeg trengte knapt en mus eller tastatur – jeg kunne bare bruke knapper og knotter, som skapte dette muskelminnet. Det var en game-changer fordi det fikk opplevelsen til å føles mer som å spille et instrument.

Samarbeid med andre artister og utviklingen av Tychos lydbilde

Med hvert album er det tydelig at du utvikler deg samtidig som du beholder signaturlyden din. Det forrige albumet ditt, Weather hadde gjesteartister på seg, noe som var nytt til da. Med dette nye albumet jobbet du med Cautious Clay. Hvordan oppsto det samarbeidet, og hvordan føler du at det å jobbe med vokalister bidrar til lydbildet ditt?

Ja, Weather var albumet der jeg virkelig utforsket arbeidet med vokalister. Jeg elsker å jobbe med menneskelige stemmer, noe jeg ikke er i stand til selv. Jeg var en stor fan av Cautious Clay og ønsket å jobbe med ham, og vi hadde møttes noen ganger på show. Jeg ønsker å holde det ganske minimalistisk, så det passer, og jeg visste albumet kom til å bli instrumentalt.

Jeg ville ikke at et fullt vokalspor plutselig skulle dukke opp midt på albumet og føles malplassert. Så for Infinite Health holdt vi tilbake hele vokalversjonen for singelutgivelsen. På albumet er vokalen hakket og samplet på en måte som integreres smidigere i den instrumentale konteksten. Fullversjonen føles som et skikkelig vokalspor, mens albumversjonen er mer abstrakt.




Tycho forteller om hvordan Dive, Epoch og Awake var en del av en slags trilogi, mens Weather og Simulcast var slags tilleggsutgivelser.

Ser du på dette albumet som starten på en ny kreativ syklus?

Det vet man aldri. Hvis du ser tilbake ti år, er det lett å si “dette var begynnelsen på dette”, men jeg har noen ideer for hva jeg vil at de neste albumene skal være.

De tre var spesielle fordi de fanget et øyeblikk da vi, som et band, fant stemmen vår. Før det jobbet jeg helt alene, mens Dive var et resultat av meg på loftet i seks år. Jeg startet å skrive de låtene i 2004 helt til det kom ut i 2011.

Da vi begynte å turnere, lærte jeg mye av å opptre live og jobbe med ekte musikere – gitar – ekte instrumenter. Fram til da var jeg hovedsakelig en produsent, så jeg lærte mye om hva jeg ønsket å høres ut som, så Awake ble en slags reaksjon – live-albumet.

Epoch var å ta det inn i en annen dimensjon. Jeg tror ikke jeg kunne gjenskapt det igjen. Nå tror jeg at hvert album som går fremover vil stå mer for seg selv – i stedet for å være en del av en progresjon.

Liveshow

Planlegger du endringer i liveshowene dine med Infinite Health? Jeg finner ut om noen minutter, men jeg husker et show i 2020 – prøver du å formidle en lignende opplevelse, eller vil den bli annerledes?

Det er definitivt annerledes på mange måter, men i kjernen handler det fortsatt om å oversette elektronisk musikk til et band. Utfordringen er å finne måter å koble alle disse syntetiske, sterkt produserte lydene.

Vi har også trappet opp det visuelle og lyssettingen denne gangen. Siden vi er basert i USA, er det vanskelig å bringe hele produksjonen til utlandet på grunn av økonomiske og logistiske begrensninger, men vi prøver å ta med så mye av den erfaringen som mulig. Jeg håper dette showet vil føles som en evolusjon fra forrige gang du så oss.

Hvordan en låt skapes

Kan du fortelle mer om låta Devices? Siden dette albumet representerer en følelse av håp og velvære, hvordan oppsto en låt som denne? Begynner du med en følelse, en rytme eller en idé?

Den sangen startet med en lyd. Jeg spilte “den, den den”-lyden , og det minnet meg om Deadmau5 og trancemusikken jeg vokste opp med på 90-tallet. Så snart jeg hørte det, tenkte jeg at det var noe sånn jeg ville lage.

I starten brydde jeg meg ikke noe om den ville gå noe sted. Det føltes ut som låta ville bli denne trancen – denne store låta, og jeg tenkte det ikke var helt meg, men at jeg kanskje kom til å lage en sånn låt uansett.



Den største utfordringen var strukturen

Jeg hadde hele begynnelsesseksjonen, og det føltes kult, men det manglet det følelsesmessige øyeblikket – det som får en sang til å føles komplett for meg. Vendepunktet var bryteren på slutten, hvor den forvandles til noe annet.
For meg er den avslutningsdelen der jeg kommer til kjernen av det jeg prøver å si med musikken min.Så det ble denne interessante kontrasten: den første delen føles som om den er litt utenfor komfortsonen min, men så vender den også tilbake til kjernen av lydbildet.

Flyten til et album

Tenker du på hvordan låter flyter inn i hverandre, eller er det bare noe som skjer naturlig?

Tycho har alltid vært et album-band. Album – den kunstformen– er veldig viktig for oss, så det er mye intensjon bak hver låt og flyten av dem.

Jeg tenker på det i lag: hver enkelt sang har sin egen reise og bue, hvor du føler at du har gått fra ett sted til et annet. Men så zoomer jeg ut og ser på hvordan sanger passer sammen – jeg liker å tenke på det som akter av tre eller fire sanger, for å så tenke hvordan disse handlingene henger sammen for å fortelle en større historie – et narrativ.

Den kreative prosessen

Så når du er ferdig med et album, tenker du noen gang: "Jeg kommer aldri til å gjøre dette igjen"? Eller er det mer som at du bygger på en idé, og så en dag strømmer en ny tanke inn?

Denne gangen føler jeg at jeg fikk visse ideer ut av systemet mitt.

Det var så mye materiale til dette albumet at jeg fortsatte å sette ting til side og tenkte: "Dette passer her, det hører hjemme der." Infinite Health ble dette spesielle settet med sanger fordi de føltes så annerledes. Men det er et annet album som venter, et som er mer i Dive-territoriet – langsommere, mer meditativt.

Så føler du at hvert album representerer en spesifikk arbeidsmoral?

Ja, definitivt. Når du jobber med et album, begynner du veldig spent på lyden, trommene, teksturene – det er det som holder deg inspirert. Men etter å ha jobbet med de samme sangene om og om igjen, når du et punkt hvor du er klar til å gå videre.

Jeg tror den neste kommer til å bli veldig annerledes. Akkurat nå jobber jeg med vokalmusikk, bare engangssamarbeid. Det blir ikke et album. Det har vært deilig å gå tilbake og gjøre noe helt annet. Samtidig har jeg jobbet med et annet sett med sanger. Jeg vil gi ut musikk oftere, så når jeg ser tilbake på tre år, ser jeg to album og et par på vent.

Innflytelse og lyddesign

Musikken din føles ofte veldig organisk

Da jeg startet hadde alle de største innflytelsene mine et slags organisk preg. DJ Shadow var en av de første, med Endtroducing…. Han er faktisk fra Davis, 48km unna der jeg vokste opp.

Har du møtt ham?

Nei, men interessant nok er lydteknikeren min som mikset trilogien, jobber med ham og produserer masse greier sammen – så der har vi en tilknytning.

Jeg oppdaget ham i 1995 da jeg flyttet til San Francisco på skolen. Så begynte jeg å høre på Photok, LTJ Bukem, og hele Logical Progression-æraen. Det kalles atmosfærisk tysk base eller intelligent tysk base, men det var virkelig atmosfærisk og litt organisk.

Så hørte jeg Boards of Canada, og det forandret alt. De viste meg hvordan du kunne ta syntetiske lyder og få dem til å føles organiske, belegge dem i varme og farger. Det var da jeg visste - dette er hva jeg vil gjøre.

For meg er melodi og harmoni viktig. Akkordene må stå for seg selv, som noe du kan spille på et piano eller gitar. Men utover det tror jeg du kan endre den følelsesmessige vekten til en sang fullstendig. Du kan endre betydningen av en note bare ved måten du behandler det på.

Nostalgi og emosjonelle følelser

Mens vi snakker om hva elektronisk musikk kan få deg til å føle, sier mange sier at musikken din vekker nostalgi

Å ja, absolutt. Jeg forstår ikke engang helt hvorfor. Jeg har vært veldig heldig i livet - jeg har ikke noen dype traumer som jeg henter fra. Men jeg vokste opp på dette vakre stedet, med store jorder, beitemarker og en elv. Jeg føler et stort savn for dette stedet. Jeg dro derfra da jeg var 18, klar til å gå videre

Det var barndommen min. Du må vokse opp og du må dra et annet sted, dra hjemmefra. Jeg dro til byen og dro egentlig aldri tilbake. Nå som jeg blir eldre, tenker jeg “det var jo et annet liv jeg kunne ha levd” – kanskje jeg skulle ha fluefisket i Montana eller noe.



Selvfølgelig ser man på fortiden gjennom et par briller, men jeg prøver å snakke til den opplevelsen jeg hadde i barndommen gjennom musikk, og jeg tror at hvis jeg kan gjøre det, kan jeg gjøre det virkelig igjen. Når jeg hører disse sangene, tar det meg tilbake dit, så det er nok for meg.

Visuell estetikk og albumskunst
Albumcoverene dine har en veldig distinkt og konsistent estetikk ved seg. Hva er sammenhengen?

Jeg brukte en del tid med fotografi i ørkenen rundt tiden da dette albumet (peker på Awake) kom ut. Coveret er faktisk en soloppgang i ørkenen, på en tørr innsjøbunn. Under de rette forholdene bånder himmelen seg på en måte som ser ut akkurat som omslaget.

På Epoch er det månen. Det var en mørkere periode for meg, med endeløs turné og forsøk på å finne ut av voksenlivet. Dive var havet. Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til San Francisco, ved vannet.

Og Infinite Health?

Det handler mer om den menneskelige opplevelsen og den menneskelige forbindelsen til naturen, selv om det ikke er like mye fokus på natur denne gangen.