Foto: Signe Fuglesteg Luksengaard
Solodebuten til Selma French, Changes Like the Weather in the Mountain ble rangert som et av de beste norske albumene i 2022. Nå har hun kommet med oppfølgeren, No Sign of Rotten Leaves, som allerede har sanket en 6-er i Aftenposten og gode anmeldelser i Dagens Næringsliv og Klassekampen.
Rett før hun la ut på en større klubbturné i Norge, delte hun sine tanker om prosessen og inspirasjonen med Musikknyheter.
Det vanskelige andrealbumet
For mange artister kan oppfølgeralbumet være en utfordring. I etterkant av debutalbumet følte også Selma på et visst press.
- Men da jeg begynte å jobbe med de nye låtene var jeg mest opptatt av å lage noe jeg likte selv, forteller hun.
- Hvordan føler du at du har utviklet deg som artist siden debutalbumet?
- Det har jo gått tre år siden det første albumet kom ut og enda flere år siden låtene ble skrevet, så det er jo mye som utvikler seg over tid. Jeg har turnert en del mer og spilt med nye folk. Det har utvikla meg musikalsk. I verdensbildet og samfunnet er det jo enormt mye som har skjedd de siste fem årene, som jo påvirker alle. Så hvordan jeg reagerer og påvirkes av engasjement rundt meg, føles som den største utviklingen og en vekker.
Hun har produsert albumet selv, med bidrag fra bandet sitt og produsent Bård Ingebrigtsen.
- Jeg har skrevet alle låtene, men det oppstår jo mye i samspillet med hverandre, spesielt instrumentalske utspring som gjør at det oppleves levende og fritt. Jeg har veldig sansen for Bård sin estetikk, og også estetikken til Magnus (Nergaard, bass), Christian (Winther, elgitar), Anna (Ueland, synth og kor) og Andreas (Winther, trommer), så da blir det jo en bra kombo. Og så har Helge Sten mastret det veldig fint. Også er jeg så glad for å kunne gi ut musikken med Hype City og Frode Strømstad. Det føles helt rett.
Når naturen blir fjernere
«Jeg gikk nedover gata jeg bor i og så på bakken. Det var ikke et eneste spor av hvilken sesong vi befant oss i. Det er et paradoks å kjempe for naturen, mens man føler seg lenger fra den enn noen gang», siteres Selma på i presseskrivet om albumet.
Hvordan samfunnet vårt gradvis mister kunnskap om matproduksjon og kontakten med naturen, er et tema hun er veldig opptatt av.
Temaet dukker opp i låten Hunt, som ble inspirert av en helt spesiell opplevelse.
– Jeg var med onkelen min på elgjakt og så skrev jeg en låt som heter Hunt.. veldig direkte der. Den sangen har også tekstlinja som ble albumtittelen No Sign of Rotten Leaves.
- Det handler litt om det paradokset, sett fra en som har bodd i Oslo i ti år og ikke har studert hverken historie eller noe naturvitenskapelig i det hele tatt, men jeg tenker ofte på at vi som samfunn var nærmere naturen og i kontakt med den av nødvendighet for bare hundre år siden, forklarer hun.
- Selv om det var mye allmennheten ikke visste om konsekvensen av å utvinne olje eller slippe alle mulige slags stoffer i naturen, så var vi jo mer i kontakt med naturen av nødvendighet.
- Når det blir mer økonomisk å kjøpe en importert potet enn å dyrke det selv, så er en ting at man jo mister kunnskap om hvordan man dyrker en potet (og igjen hvordan man skal bruke opp all den potet man har, kanskje lage masse flatbrød og lomper?), men en annen sak er at det blir idealistisk motivert å kjøpe den norske poteten i stedet for at det er bare noe man gjør fordi det er det lureste å gjøre.
- All den kunnskapen om forskjellig håndverk, matkonservering eller grunnleggende kunnskap om arter kan gå tapt på bare et par generasjoner fordi vi ikke har det nært og i hverdagen. Og når vi ikke har kunnskap, så merker vi heller ikke hva som går tapt og som ødelegges. Så nærhet til naturen og hvordan vi som mennesker livnærer oss av den i alt vi gjør, men plutselig er det så mange ledd mellom… Det ble et langt svar det her.
Selma mener det er viktig å være oppriktig i musikken.
- Jeg blir veldig glad om musikken kan bety noe. Det er jo det som er deilig med musikk; at den kan uttrykke. Det er viktig å være oppriktig i musikken, og det er kanskje målet. At den som hører plata kan, uansett om man liker den eller ikke, skal oppleve at vi er mennesker som prøver å formidle noe oppriktig fra stunden vi spilte det.
Turné og radiospilling i Storbritannia
Den siste tiden har hun gitt ut flere singler som har vakt oppmerksomhet også i Storbritannia. Hun har bl.a fått radiospilling hos BBC. Hun gjorde også en lengre turné i England som support og var en del av bandet til den Cardiff-baserte kultartisten Euros Childs, kjent fra Gorky's Zygotic Mynci og Teenage Fanclub.
- Nå har jeg ikke spilt for hvem som helst, men for hardcore Euros Childs og Gorky-fans, så jeg tror jeg hadde en drømmejobb med å spille oppvarming for akkurat det publikummet, forteller hun.
- Å være en del av turneen var en utrolig opplevelse og det gjorde inntrykk. Det var dødsgøy å spille låtene mine i duoformat med Anna Ueland. Hver kveld ble ulik på en bra måte.
- Det er en utrolig bra publikums-kultur der synes jeg. Folk vi møtte var veldig imøtekommende og sosiale, så det føltes som vi hadde bra kontakt med publikum og at musikken traff. Det er andre forhold der som gjør noe med innstillingen til alle i bandet. Vi var avhengig av hverandre i alle ledd, musikalsk og logistisk, og vi var et bra team. Et velsmurt maskineri.
- Og det var absolutt stort å bli spilt på BBC! Stas.
Hun forteller at publikum der var veldig opptatt av å kjøpe musikken fysisk eller via Bandcamp, og at de ikke var så fan av plattformer som Spotify.
- Jeg fikk delfinansiert hele turnen med platesalg, og det har jeg aldri opplevd i Norge. Det ga meg håp og inspirasjon.
Ny turné med Teenage Fanclub
I august skal hun være oppvarmer for Teenage Fanclub på en ny turné i Storbritannia, noe hun ser veldig frem til. Flere av konsertene er allerede utsolgt.
- Det gleder jeg meg vilt masse til. Jeg er spent på hvordan det blir med konsertlokaler som kanskje er enda større, og som oppvarmingsband kan det jo ta litt tid før lokalet fylles. Jeg vet ikke hva jeg gleder meg mest til. Hele turen. Spille, høre dem spille, være på tur. Jeg spilte med Frøkedal & Familien som oppvarming for Teenage Fanclub i 2022, så jeg vet at det er skikkelig bra folk.
Hun avslutter med å dele sine musikktips, som inkluderer Cinema av Sunnan og Prepared av Laura J Martin.
- Jeg bytta bort Spotify og da er det litt blanke ark med å finne frem album jeg liker fra før og nye. Jeg har hørt på et album, Cinema, av et svensk band som heter Sunnan som jeg synes var veldig kult produsert. Ellers har jeg hørt mye på Stonechild av Jesca Hoop, Prepared av Laura J Martin. Siste albumet til Euros Childs, Beehive Beach og litt tidligere Gorky’s album f.eks Spanish Dance Troupe har det også gått i. Anbefaler også Dystopi Delete av Reolo.
Selma og bandet gjør et utvalg klubbkonserter i Norge fremover, her er stedene hun skal innom:
07.05 Tungenes Fyr, Randaberg
10.05 Vannvogna, Halden
08.05 Kampen Bistro, Oslo
05.07 Egersund Visefestival
03.08 Hvitsten Salong
06.08 Esquires, Bedford UK
07.08 Esquires, Bedford UK
09.08 Cheese and Grain, Frome UK *
10.08 The Live Rooms, Chester UK *
28.08 Fire Station, Sunderland UK *
29.08 Devil’s Arse, Castleton UK *
30.08 Picturedrome, Holmfirth UK *
31.08 Old Fire Station, Carlisle UK *
* Med Teenage Fanclub
