En gjeng med ungdommer møttes i student tiden, og nå står de på Hovescenen foran et mellomstort publikum, sånn kan det altså gå. Gjengen fra England står klare med strykere og synthezisers. En blanding jeg gleder meg til å høre.

Den første sangen er full av karibiske rytmer og har samtidig en jazzy melodi. Det blir faktisk en skikkelig seig start, som viser seg å hjemsøke dem resten av konserten. Det er ikke før midt i konserten, når sangen ”Running Around” spilles at folk begynner å bevege de solvarme kroppene sine. Bandet koser seg åpenlyst på scenen og smiler til publikumet. Men det hjelper ikke å smile bort den trege live musikken. Dessverre.

Det hele minner meg litt om heismusikk, noe som på albumet høres atmosfærisk og elektronisk ut. En ganske kjip forandring.

I en sang kalt ”Extraordinary” er vokalisten i fokus, noe det ikke har vært noe særlig av i løpet av konserten. Den vakre stemmen som fylles av elektronisk pop og klassiske strykere er en fulltreffer. En av de få fulltrefferne bandet har i kveld. Det er noe som mangler gjennom hele konserten, men jeg klarer ikke å sette ord på det.
De klarer ikke inspirere til dans eller klapp.

Og når hiten ”Rather Be” kommer som den avsluttende sangen er det dårlig med stemning, og få som tar seg tiden til å klappe muntert. Noe som er svært forståelig.

Et bra band i studio, men blir rett og slett kjedelig live.

Foto: Rebecca Waksvik