Alt er første singel fra Pål Angelskår (Minor Majority) og Sjur Lyseid (The Little Hands of Asphalt) sitt nye samarbeidsprosjekt Lysskår. For første gang skriver de begge kun låter på morsmålet.

Debut-låten er en livsbejaende poplåt med et stort refreng, der det fortelles en historie om voksent vennskap, fasadene vi bygger oss som kan ligne på livsløgn, men kanskje ikke er det, og hvordan vi ser oss selv i og gjennom andre. Musikalsk beveger de seg i et landskap mellom australsk 80-tallsgitarpop, janglepop som Real Estate og mer langstrakt heartland-rock.

Pål og Sjur møttes tilfeldig på flyplassen i Bodø for ti år siden. Det møtet førte til låtskriversessions i Sjurs studio i Oslo og etter hvert et samarbeid og vennskap som har vart frem til i dag. Begge har skrevet et tjuetalls sanger sammen på engelsk både til Minor Majority og til andre prosjekter. Men på et tidspunkt ble det naturlig å skrive sanger sammen til et eget bandprosjekt.

Med seg har de Bendik Brænne på tangenter, Lars Lundevall på elektrisk gitar, Karl-Joakim Wisløff på bass og Eirik Kirkemyr på trommer.

Sammen har de spilt inn ni låter, og første låt ut er altså Alt.

Vi ba den ferske duoen dele noen betraktninger knyttet til det å synge på norsk kontra det å synge på engelsk.

Pål: Både Sjur og jeg har skrevet på engelsk i flere tiår. Vi tenkte vel at dersom vi skulle skrive sanger til vårt eget prosjekt - utenfor Minor Majority og The Little Hands of Asphalt - så kunne det være kult å markere det med å ha et nytt utgangspunkt. Det å skrive på norsk er såpass annerledes at det påvirker både tematikk, setningsoppbygging og rimmønster. For oss kjentes det som en fin utfordring og det gjorde oss nysgjerrige.

Sjur: Det er kanskje mye sannhet i det at om du skriver på engelsk, blir du bedømt på musikken, men om du skriver på norsk, mye mer på tekstene. Som jo kan være litt skummelt, men også en fin utfordring for noen som egentlig er veldig opptatt av ord og tekst i musikk.

Pål: Engelsk er et rikt språk med langt flere ord enn det norske språket. Det er også et melodisk språk som er lett å synge. På norsk må man jobbe hardere for å få ting til å flyte, hva gjør man med alle konsonantene, liksom? Men det er klart når du synger på morsmålet bryter du også ned en barriere mellom deg selv og lytteren. Og veien fra tanke til ord er kortere.

Sjur: Ja, det er noe med fast ordstilling også, som av og til kan gjøre det vanskelig. På engelsk ender du ofte med substantiv til slutt og det gjør rimordforrådet veldig rikt, mens på norsk ender man alltid opp med de jævla pronomene, særlig eiendomspronomen. Og når etoset har vært “ikke skriv det sånn om du ikke kan si det sånn”, har det vært noe som har vært en morsom utfordring å jobbe seg rundt.

Pål: Når jeg skriver på engelsk har jeg alltid hatt et mål om å være tydelig, sikkert fordi jeg er redd for ikke å bli forstått. På norsk går pendelen den andre veien. Siden lytteren kan henge med på hvert ord som synges, så kan det være gøy å sette sammen ordene på andre måter og vanskeliggjøre bitte, litte grann. Tydelighet er fortsatt et ideal, men tekstene trenger ikke å være fortellende eller ha en tydelig kronologi for å kommunisere.

Sjur: I motsetning til Pål har jeg vel kanskje ikke alltid etterstrebet tydelighet, og jeg prøver vel å ta med meg noe av ordleken fra smartassnessen, som det heter på godt norsk, inn i tekstene til Lysskår også. Ellers er det en veldig fin dynamikk oss to imellom, hvor vi ofte utfordrer hverandre på nettopp spennet mellom tydelighet, musikalitet i språket og poetiske krumspring.

Lytt til låten her:



Det er også litt som skjer med Minor Majority om dagen. Nylig kom bandet ut med en jubileumsutgave på vinyl av albumet Reasons to Hang Around som de fikk Spellemannspris for. Det er 20 år siden albumet kom ut. Denne jubileumsutgaven inneholder fire bonuslåter fra innspillingen i 2005 som ikke var med på den opprinnelige CD-'en. To av disse: No One to Talk To og Going Down That Road Again har aldri vært utgitt tidligere.

Reasons to Hang Around debuterte på andreplass på VG-lista da den kom ut i januar 2006, bare slått av Madrugadas storselger Live at Trafalmadore. Albumet solgte til gull og genererte fire store radiohits her hjemme: Let The Night Begin, Come Back to Me, Supergirl og Alison. Åpningslåten Wish You’d Hold That Smile ble også en indie-hit på fransk radio, og i Frankrike solgte albumet nesten like godt som i Norge. Mot slutten av året var albumet en gjenganger på årsbeste-lister i musikkpressen både her hjemme og i Europa, og vinteren 2007 vant albumet spellemann i kategorien «beste popgruppe».

Neste år legger Minor Majority ut på en jubileumsturné, og den starter på Rockefeller i Oslo 16. januar.