Foto: Linn Heidi Stokkedal

Oppbrudd eller gjennombrudd? Førstnevnte er et gjennomgående tema på Embla and the Karidotters’ debutalbum og det andre er det de planlegger nå.

Albumet, titulert «Hello, I’m Embla» er en programerklæring fra Razika-trommisen som nå har gått country: «Her er jeg og dette er greia mi.» Den Dolly Parton-hintende albumtittelen kan av enkelte oppfattes som arrogant, men det handler mer om at Karidotter har funnet frem til sin egen stemme og selvtillit.

Om den nye låta sier Embla Karidotter følgende:

– Jeg ville ikke være en som kun skrev når jeg var lei meg, så jeg utfordret meg selv til å skrive en storslagen, oppmuntrende kjærlighetslåt. Jeg hørte mye på Charlie Rich og tenkte «hvordan ville han gjort det?»



2021 startet med slippet av Embla and the Karidotters’ første EP, som fikk skryt i norsk presse og oppmerksomhet godt utover landegrensene.

LES: Razika-trommis med lovende EP-debut

Deretter pakket hun gitar, notatbok og hund inn i bobilen og forlot Bergen til fordel for livet på veien sammen med kjæresten. Planen var å farte rundt i Europa, men nomadelivet ble begrenset til Norge.

Albumet «Hello, I’m Embla» ble skrevet på landeveien, og tematisk handler albumet om søken etter tilhørighet, identitet, kjærlighet og egenverdi.

Inspirert av Charlie Rich, Midland, The Chicks, og ikke minst tidligere nevnte Dolly Parton, viser albumet en tydelig utvikling fra den første EP-en. Der Howling var mer søkende, viser fullengderen en mer selvsikker artist, med innslag av honky tonk, alternativ country og melankolsk americana. Stjerneprodusent Matias Tellez (girl in red) har fått ut det beste av musikerne, og det er helt tydelig at bandet har hatt det moro i studio.

Etter å ha trommet i Razika i over et tiår var Embla klar for å dyrke sin livslange kjærlighet til country. Og da hun satte sammen backingbandet the Karidotters plukket hun virkelig musikere fra øverste hylle: Marie Moe på bass (Razika, Slomosa), Tor-Arne Vikingstad på gitar (Sløtface), Simen Følstad Nilsen på lap steel (Aiming for Enrike) og Nils Jørgen Nilsen på trommer (Honningbarna, The Needs).