Jenny Hval er ute med tredje og siste singel fra det kommende albumet Classic Objects (ute fredag 11. mars). “Freedom” er albumets korteste låt, og klokker inn på like over to minutter på en plate som ellers består av fem, seks, sju minutters lange meditasjoner.

Selv sier Jenny følgende om låta:

- Jeg vet ikke egentlig hva frihet er. Det er et begrep som knas og manipuleres på så mange ulike måter. Jeg er heller ikke sikker på hvor låta "Freedom" kom fra. Den eneste måten jeg kan beskrive den på, er som et slags performativt øyeblikk som bryter opp mønsteret, språket og ambivalensen på resten av albumet. Sett for seg selv, virker den nesten banal, som om den er skrevet av en protestvise-generator.

- Jeg ser for meg “Freedom” bli sunget i en rettssal eller i parlamentet hver gang debatten hardner til og alle trenger å ta en pause. I dette tenkte øyeblikket synger alle parter sammen, unisont.

- Jeg er ikke sikker på om jeg kan forsvare denne låta. Eller kanskje det er meg selv jeg ikke helt kan forsvare. Kanskje det er sånn: Låta er nødvendig, men den minner meg på at jeg ikke er det.

Albumet «Classic Objects» slippes fredag 11. mars.

Med Classic Objects arbeidet Hval med det hun kaller popmusikk. Hver sang har et vers og et refreng, med vekt på melodi og en veksling mellom kompleksitet og klarhet. Hun produserte platen i Øra studio i samarbeid med Kyrre Laastad. Heba Kadry mikset og mastret platen, og målet var at det skulle høres ut som om lyden kom fra «et stereoanlegg i et mystisk rom».

– I 2020 var jeg, som alle andre permitterte, bare en privatperson, sier Hval. Ingen artister fikk lov til å opptre. Jeg ble redusert til «bare meg». Jeg lurte på hva «bare meg» kunne bety. Var det en versjon av meg selv som aldri kom vekk fra hjembyen sin? Og i videre forstand, betydde det at vi ikke har bruk for kunst, at det uansett ligger åpenbar «sannhet» eller «virkelighet» bak et kunstverk? Er kunst ikke annet enn en fancy, overkomplisert konstruksjon?

Som en øvelse begynte Hval å skrive fortellinger, enkle fortellinger om livet, i et forsøk på å skrelle av «overkomplisert konstruksjon». Hun undersøkte det avkledde «bare meg»-konseptet, som i låten Year of Love er illustrert med følelsen av at privatlivet avslører kunsten som en løgn.
– Jeg begynte å huske andre øyeblikk hvor jeg hadde vært «bare meg» også. På begynnelsen av 2000-tallet studerte jeg i Australia og var på nippet til å begynne en musikkarriere der. Men så ble jeg dårlig i en lang periode og fikk diagnosen cøliaki. Jeg innså at jeg måtte legge om livet mitt, og jeg flyttet hjem til foreldrene mine, forlot studier og band på et veldig sårbart tidspunkt. Selv om jeg bare fikk en usynlig komplikasjon, ble jeg med denne opplevelsen konfrontert med forventningene til fysisk kapasitet og såkalt normalitet fra musikkbransjen, og enhver industri som er avhengig av en usikker arbeidsstyrke. Det viste meg hvor lite den menneskelige opplevelsen og dens mangfold er verdsatt i musikk, noe som igjen avslører at det egentlig ikke er en veldig bærekraftig eller til og med en relevant uttrykksform.

– Classic Objects ikke en plate om sykdom eller pandemi. Men jeg nevner disse tingene her fordi pandemien minnet meg om andre faser av livet hvor jeg har følt meg verdiløs, både emosjonelt og strukturelt, og platen utforsker ideen om hva det verdiløse mennesket er. For meg er låtformatet et unikt språk hvor jeg kan konfrontere både et jeg og strukturene rundt samtidig. Dette skjedde også da jeg prøvde å skrive såkalt enkelt og selvbiografisk. Det gikk jo ikke. Komposisjonsprosessen fikk ordene til å forville seg ut i det absurde. Jeg tror det bare kommer til å skje når det er musikk involvert. Melodier eksisterer som stier inn i mørket, kanter vi kan hoppe utfor klippene fra.

Turnédatoer 2022
Fredag 11. mars - Oslo, NO @ Munch

Torsdag 17. mars - Bergen, NO @ Kulturhuset | Bergen

Fredag 18. mars - Stavanger, NO @ Tou Scene

Lørdag 26. mars - Trondheim, NO @ Dokkhuset

Tirsdag 5. april - Stockholm, SE @ Fasching

Onsdag 6. april - Copenhagen, DK @ Bremen Teater

Torsdag 7. april - Berlin, DE @ Columbia Theater

Lørdag 9. april - Brussels, BE @ BRDCST Festival

Mandag 11. april - London, UK @ EartH

Onsdag 13. april - Paris, FR @ La Gaîté Lyrique

Mandag 9. mai - Boston, MA @ Arts at the Armory

Tirsdag 10. mai - Brooklyn, NY @ Elsewhere

Onsdag 11. mai - Philadelphia, PA @ PhilaMOCA

Fredag 13. mai - Washington, DC @ Miracle Theatre

Lørdag 14. mai - Columbus, OH @ Skully’s

Søndag 15. mai - Chicago, IL @ Constellation

Mandag 16. mai - Chicago, IL @ Constellation

Tirsdag 17. mai - Toronto, ON @ Lee’s Palace

Fredag 20. mai - Seattle, WA @ Neumos

Lørdag 21. mai - Portland, OR @ Holocene

Tirsdag 24. mai - Oakland, CA @ Starline Social Club

Onsdag 25. mai - Los Angeles, CA @ Lodge Room

Lørdag 4. juni - Barcelona, ES @ Primavera

Forsidefoto: Jenny Berger Myhre