Foto: Stian Holmås
Det er god stemning og høyt tempo allerede fra første låt, Patrick Wolf & Daniel Johns, og publikum hopper begeistret til takten. Det gjør godt å høre låtene fra det overspillte albumet feilfritt fra scenen. Dette tror jeg også er tilfellet hos resten av publikum. Baller sparkes fra scenekanten, ballonger flyr opp i luften, konfetti eksploderer utover folkemengden. Til og med såpebobler skimtes flyvende over meg der jeg står noen hundre meter unna scenen.
De altfor sjarmerende koringpartiene blir heftig løfta opp av et begeistret publikum, og vokalist Marius Drogsås Hagen takker ydmykt publikum mellom hver låt. Et signaturtrekk.
Foto: Stian Holmås
Det karakteristiske lydbildet av strykere, elektronikk, et vrimmel av klanginstrumenter, mektig tromming og en lys barnslig vokal får en plass hos alle de beskuende på den stappfulle marinen. Selv den eldre Raga Rockers garden og diverse Turbojügend nærmer seg scenen for å få med seg alt oppstyret. Pstereopublikumet tar en pause fra festivalen og draes med tilbake til barndommen gjennom Team Mes lydunivers. Vi får servert alle godlåtene; men særlig Show Me er et høydepunkt, men blir selfølgelig overgått av den låten alle venter på; With my hands covering both of my eyes...
Det er visstnok 10. gang Team Me spiller i Trondheim. Både jeg og de fremmøtte vet at det blir like morsomt og lekent de 10 neste gangene.
