Tôg går på scenen nøyaktig halv fire. For dere som ikke kjenner til Tôg, er det et relativt ferskt band fra Stavanger. De har eksistert som band i knappe to år, og gav ut sin første EP før i år, på en label som heter Brilliance. De huser også band som Benea Reach, Simon Says No og Jeroan Drive.
Gitarer fra 50 – tallet, orgel fra 60 – tallet og analoge synther maner frem meget dansbar elektropop, inspirert av skrekkfilmmusikk, film noir og Western.
Lyden på Oslo Live har vært en flause. Den er heldigvis ikke så aller verst på Tôg,
men med like mange fremmøtte som medlemmer i bandet blir stemningen småklein når vokalisten kaster en skjorte ut til publikum. Publikum står minst ti meter fra scenen, så skjorten daler ned på bakken. Ingen plukker den opp.
Alle seks gir jernet, men det er merkbart at de ikke har all verdens konserterfaring.
Spesielt når vokalisten skal rockestjerne det opp og surrer mikrofonledningen rundt nakken, men glemmer å synge oppi det hele.
Konserten varer bare i en snau halvtime. Alle hitsa blir selvfølgelig spilt. Reint Mel, Sansen og Pusten Fra som alle er på EP’en som kom tidligere i vår.
Under de siste to låtene gir vokalisten fullstendig faen i den småkleine stemningen. Han hopper likegjerne ned på bakken, over sikkerhetsgjerdet og ut på plassen forann publikum som nå består av 40 – 50 individer, og begynner å danse i regnet. Han får med seg noen fra publikum og løfter konserten noen hakk. Alt i alt en vel gjenomført konsert, og underholdende å være publikum.
Tôg på Myspace
