Det er litt samme greia med Marissa Nadler. Hennes enkle gitarplukking, ofte bare i små variasjoner fra låt til låt, virker nesten som noe hvem som helst kunne komponert. Men så er det likevel noe så inderlig vakkert over det. Det har selvfølgelig noe å gjøre med at Marissa Nadler ikke bare er flink til å spille gitar, men at hun også har en overjordisk vakker stemme og evnen til å skrive tekstlinjer som får nakkehårene til å reise seg.
Marissa Nadler kom til Bergen og Perfect Sounds Dorever alene, kun med keyboard- og gitar-hjelp fra Cat Martino (som spilte tidligere på kvelden) på et par låter. Undertegnede var meget spent på hvordan dette skulle fungere. For mens Marissa Nadler begynte sin musikkarriere som en nesten helakustisk singer/songwriter, har hennes to siste album, Little Hells (2009) og Marissa Nadler (2011), gjort mer bruk av andre instrumenter enn bare gitaren. Så, hvordan klarte Marissa seg alene på scenen?
På den ene siden er det ingen tvil om at denne unge dama har musikalske kvaliteter til å stå på scenen alene. Med hennes stemme og hennes låter kan hun nærmest trollbinde et publikum uten hjelp fra andre musikere og andre instrumenter enn sin gitar. Samtidig er det nesten uunngåelig å føle at et backingband ville gjort henne enda bedre. Ikke et band som skulle tatt over oppmerksomheten fra henne, men et band som kunne komplettert musikken og gitt den mer variasjon. For etter en stund ble det hele rett og slett litt for likt. Dessuten er det fristende å spekulere i at mangelen på et band medførte en ganske kraftig begrensning på spillelista.
Mange av Nadlers beste låter, som Mary Comes Alive og Rosary fra Little Hells, og Puppet Master og den flotte singelen Baby I Will Leave You in the Morning fra Marissa Nadler, ville vært naturlige låtvalg med bandet i ryggen, men ble muligens valgt vekk fordi de ikke ville gjort seg like godt med Nadler og gitaren hennes alene.
Men det må da også nevnes at konserten var bra, og at det var mange høydepunkt. På Dying Breed trikset Nadler med pedalene slik at gitaren fikk et rått, spøkelsesaktig sound som gjorde sterkt inntrykk. På den nydelige In Your Lair, Bear fra Marissa Nadler illustrerte hun igjen hvordan hun med enkel gitarplukking kan mane frem en nesten overnaturlig stemning, mens konsertens kanskje aller beste låt var The Sun Always Reminds Me of You. Dette er en låt som er veldig typisk for Nadler. Hun forteller at teksten handler om å ha så intens kjærlighetssorg at man ikke engang kan gå ut uten å minnes det. Ganske dystre saker, med andre ord. Det er dette grelle og vakre i sammenheng som ligger til grunn for Nadlers musikk. Det er fascinerende å høre en så vakker stemme synge så triste sanger.
Oppsummert var det en fin konsert, men er det lov å håpe at Marissa Nadler tar med seg seg fullt band neste gang hun kommer til Bergen?
Foto: Tord Litleskare
