Basia Bulat hører inn under to av de større trendene i 2000-tallets popmusikk. Hun er en sånn gjør-det-selv-dame, og hun er fra Canada. Man kan jo noen ganger lure på om de har noe magisk i springvannet der borte, for de produserer jo hvertfall utrolig mye bra musikk. Arcade Fire, Broken Social Scene, Wolf Parade og Black Mountain er bare noe av det Canada har fostret opp av indierock de siste åra.
Når det gjelder gjør-det-selv-greia, samt forkjærligheten for harpespill, er det vanskelig å ikke assosiere Bulat med Joanna Newsom, en annen ung syngedame som har gjort sterkt inntrykk på mange. Hun blir også ofte sammenlignet med Joni Mitchell.
Helt alene på scenen trakterer Bulat i tur og orden kjempeliten gitar, gitar av mer normal størrelse, piano og autoharpe, før hun avslutter med en låt utelukkende basert på vokal, klapping og tramping i bakken. Innimellom sine egne låter spiller hun en polsk kommunistsang fra 1960-tallet, som hun også fremfører på polsk.
Bulat har en nydelig stemme, som hun bruker med varsomhet, men også med rå kraft når det passer seg. De forskjellige instrumentene gir konserten variasjon, og låtmaterialet er det heller ingenting å si på. Aller finest er det når Bulat setter seg ved pianoet og spiller den glimrende Snakes and Ladders fra debutalbumet Oh, My Darling (2007). Her spiller hun piano nesten som en klassisk pianist, nydelig akkompagnert av hennes flotte vokal.
Foto: Tord Litleskare
FLERE KONSERTER
Tidevann på Slipen scene
Og vi lot oss skylle med under slippkonserten.
L'Impératrice på Sentrum Scene
Pulserer gjennom Pulsar, og viser at de kan klare å leve videre.