Greni - solokarrieren, pianotimene & co-writing

Foto: Renee McMahon

Jeg har avtalt å møte Øystein Greni på hans andre arbeidsplass, Marienlyst, hvor han har vært vert for programmet Greni-timen noen år nå. Vi blir enige om at det er altfor mye ubehagelig klang og akustikk i lobbyen så vi tar heller med oss den offentlige, statlige NRK-kaffen ut i den blå veteran-Toyata’en til Greni som står utenfor.

Vi skal snakke ny plate, nytt navn og nye tider for Øystein Greni i dag – som er aktuell med singelen ”Hold” – første låt fra debutplata til Greni – ja jeg gjentar debutplata. Dette er frontmannen i folkekjære BigBang som går egne veier og slipper sin første plate som soloartist.

Så da stiller det seg selvfølgelig mange spørsmål både for meg som skriver og for dere som leser dette. Jeg stilte Øystein Greni noen av disse spørsmålene.

MN: Det som kanskje slår meg først er at du skal gå solo. Hvorfor det?

Vel, èn god grunn er at Big Bang materialet som vi må spille på alle konserter – altså, jeg mener jo at å spille musikk er som et sånn serviceyrke. Når jeg jobba på restaurant så ville jeg gi den servicen som jeg som gjest ønsker. Det samme er det hvis jeg skulle gå på en konsert med Big Bang og vi ikke hadde spilt et x antall låter som folk forbinder med oss så hadde jeg blitt sur, så vi gjør alltid det og vi må det føler jeg. Det er på en måte blitt et slikt univers som har satt seg. Det bandet, selv om det er veldig mye mitt band, har begynt å leve sitt eget liv. Det har pågått lenge, det har jeg holdt på med i over tjue år. Så det er veldig bra å være fri fra det. Så er det fint å kunne frigjøre seg fra den estetikken som bandet har opparbeidet seg. Det er mange ting som jeg som solo artist kan gjøre, som Big Bang ikke kan gjøre. Det kan jo høres rart ut, men..

MN: Du kan starte med blanke ark?

Ja, ja. Jeg tenkte jo akkurat det samme når manageren min Øystein og jeg snakket om dette her; kan vi ikke bare lage en Big Bang plate, da tjener vi penger og jeg er blakk og.. Det funker, det er trygt og godt og.. Men han var mer på ”..nei, kom igjen nå, dette her blir bra for deg. Kjør på!”

MN: Ja, så dere tok den avgjørelsen sammen? Og det var han som overbeviste deg om å følge denne ideen om et soloprosjekt?

Ja, og det sier jo egentlig mye om hvor kul han er. Får sånn økonomisk og kortsiktig sett så hadde det vært mye bedre å banke Big Bang-hesten videre med oppgått spor. Men et annet element ved dette er at jeg tror det er sunt for publikum. Big Bang har gitt ut plate hvert andre år nå som en klokke siden 1999, da Electric Psalmbook kom ut. Jeg tror det er sunt for folk å få en liten pause også.

MN: Var det noen spesiell grunn til at du valgte å bruke bare etternavnet?

Egentlig fordi det gjør det lettere. Det var et helvete med Big Bang – vi var borte digitalt p.g.a. det koreanske boybandet som heter det samme, som er driitsvært og veldig aggressivt gjør oss usynlige. Jeg ble rådet av en amerikansk manager, han sa det tidlig i 2007 at dette må du ta tak i. De starta i 2006 og tenkte at de holder på med sitt og vi gjør vårt. Men når vi var ute med forrige plate, Oslo Bowl, så var det folk i Bodø som ikke visste at vi spilte fordi de ikke fant oss på nettet. De er gigantiske og er jo på samme management som Gangnam Style, så det er svære greier. Så når jeg virkelig begynte å angste ut på det der da, sånn rundt omkring 2013 og tenkte - hva faen skjer a’ – folk i USA finner oss ikke på nettet. Så vi sjekka litt og de har så mye spenn og uansett om vi har retten på vår side så ville vi bare ha kastet bort masse tid. Så det går sin gang. Men Greni i hvert fall – det er ingen som heter det og det er enkelt å finne. Ø er en vanskelig bokstav. Så jeg tenkte Greni er bra, og jeg er veldig fan av Feist og Beck.

MN: Du har en ny låt ute, det kommer snart en ny plate.
Hva føler du at er nytt i det musikalske - i forhold til hva du har gjort før?

Det var noe som produsent Tobias Fröberg var veldig tydelig på at dette skal handle veldig mye om stemmen min og tekstene og mindre gitarspill-basert. Nå vet jeg at pressemeldingen sier at Greni har lagt bort gitaren, men det er jo masse gitar på skiva. Men fokuset er veldig mye på stemmen. Tobias var veldig god til å gi meg selvtillit på det. Jeg føler at det har blitt bedre og bedre, men helt i starten med Big Bang så synes jeg at jeg sang helt jævlig for å være ærlig.

MN: Ja, det med vokalen, jeg har hørt du nevne det før. Er det du som føler det slik eller andre? Jeg personlig syntes du virkelig fant et bra vokaluttrykk med plata Edendale (2009). Men samtidig har du jo alltid hatt en stemme som høres umiskjennelig ut som Greni.

Interessant at du nevner Edendale. Det var også en ekstern produsent – Greg Richling fra the Wallflowers som produserte den og det er mye som tyder på at jeg ikke burde produsere min egen vokal som jeg har gjort veldig mye. Jeg husker en av de første konsertene våre på 90-tallet at faren min, som synger dritbra, kommenterte at: ”Dette er bra, men finn en vokalist asså.” Men det er jo interessant; alle disse folka – John Lennon hata stemmen sin, Lars Lillo intervjuet jeg, masse folk har det sånn.

MN: Den nye singelen ”Hold” og den nye plata – er den unik sånn produksjonsmessig?

Ja, det vil jeg si. Plata skal hete ”Pop Noir” og mange av låtene er up-tempo, pop-låter. Det er vanskelig for meg å si, sveiseblind og jeg sitter midt oppe i prosessen, men ”Hold” stikker seg veldig ut – den kom ganske sent i prosessen. Jeg var på et låtskriverseminar med masse venner av Tobias. Faren hans ble sjuk så han kunne ikke dra, så han overtalte meg til å dra. Og der var det en del folk jeg er fan av – Cathrin Williams osv. Der møtte jeg Astrid Williamson, som jeg har skrevet ”Hold” sammen med. Jeg hadde det piano-riffet og litt sånn, så kom hun med refrenget og så skrev vi teksten sammen. Den kom sent i prosessen, så jeg var ikke sikker på om den kunne være med på plata. Men når jeg fikk på plass koret i L.A. så tenkte jeg at dette var veldig kult.



MN: Da kommer vi inn på co-writing. Var det en ny opplevelse og erfaring for deg å skrive med andre?

Dette var noen timer fra Heathrow, i et gammelt kloster, hos en fyr som var veldig glad i musikk som lagde mat og var veldig ”kom her”. Også spilte man alt man gjorde hver kveld da. Jeg har aldri vært med på noe sånt før, men det var helt fantastisk altså. Virkelig, virkelig kult. Fordi jeg har holdt på mye på egenhånd, og det er ikke noen tvil om at å skrive låter sammen med folk er veien å gå. Det er ekstremt fruktbart.

På mange måter skulle jeg ønske man kunne bygge et hus et eller annet sted her i Norge hvor bare låtskrivere kunne dra, møtes og bare vite det at det sitter noen i naborommet og holder på. Så drikker man en kaffe sammen, og faen; har du en bridge? Hva synes du om dette?
Det å skrive låter er jo håndverk og det handler om å legge ned mange timer og det å få opp musklene. Så det tror jeg hadde vært kjempebra for kvaliteten på låter skrevet i Norge. I de landene hvor man har utviklet en slik kultur ser man at det lages mye bedre og mye flere låter. Gjerne avmystifisere hele den prosessen - man tror at det er mye mer hemmelig, skummelt og komplisert enn det det egentlig er. Tar du av det skallet – ja, ok her har jeg et forslag – enten digger du det eller så digger du det ikke. Og det er bare statistikk – skriver man ti låter er sjansen for at en blir bra.

MN: Bandet – hvem har du med deg på plata og hvem har du med deg live?

Nå er det en gjeng bestående av Anne-Lise Frøkedal, som jeg er kjempe-fan av og som jeg også har skrevet en låt på plata med. Petter Unstad fra Kråkesølv som jeg også har jobba masse med før. Så er det Thomas Aslaksen, bror til Jonas, på trommer. Og Jørgen Munkeby på sax og diverse synther. Det er den gjengen jeg har øvd med nå, men det er bare en test, så jeg aner ikke om de hater det, eller om det blir bra. Alle er veldig dyktig på hva de gjør, men kommer samtidig fra forskjellig musikksfærer, men alle er ekstremt positive og kreative. Ingen av de folka er sånne som er fulle av ironi eller skal tøffe seg eller har den dere typiske usikre rocke-Oslo-greia, hvor man sitter og snakker stygt om alt mulig, men egentlig er redd for å gjøre ting, som jeg tenker er en veldig destruktiv kraft. Jeg er ikke så inn i kjipe folk, men gi meg heller noen som er entusiastiske og som kanskje sier; ja, faen det prøver vi på! Alle disse musikerne jeg har med er veldig positive folk og den energien er veldig viktig.

På plata derimot var det veldig mye meg. Stort sett er det meg på trommer, bass. Tobias og Petter var inne og spilte litt. På mange av låtene er jeg ikke helt sikker på hvem som endte opp på plata til slutt. Det eneste vi brydde oss om var å få det til å funke. Blir dette fint? Det har blitt spilt inn litt her og der. Tobias bor jo på Gotland og det var mange langhelger hvor jeg dro dit og jobba som bare rakkern. Det var egentlig veldig ålreit. Så var Tobias en tur i Oslo hvor vi fikk spilt inn diverse gjeng-vokal og hvor vi brukte diverse Oslo-musikere som bl.a, Jørgen Munkeby som kom inn og spilte sax.

MN: Produsent – hvorfor valgte du Tobias som produsent?

Jeg ble tipset av flere rundt meg, bl.a platedirektør Rudolf Reim. Det er første gang jeg jobber med han og det har vært veldig kult. Rudolf var veldig fan av Tobias. Og så var det min tidligere publisher Jonas Holst – det var vel han som tok initiativet og sa at Øystein og Tobias – det, det kan bli dritbra. Tobias har tidligere produsert bl.a Ane Brun, Lykke Li. Han har jobba med en masse folk. Han har en stor solokarriere også, turnert masse og har kjempeerfaring. Veldig forskjellig fokus på mange ting enn det jeg har. Det har vært et herlig samarbeid.

MN: Piano – er det genuint for denne låta eller for hele plata? Har Greni begynt å komponere mer for piano?

Det er egentlig bare to låter altså. Det resterende som er på plata av piano er det vel Tobias som har spilt tror jeg. Men, jeg har begynt å ta pianotimer, så jeg sitter og øver hver morgen. Jeg kan ikke noe noter og det er noe jeg har tenkt på lenge – det å kunne lære meg andre folks låter. Jeg er helt hjelpeløs på andre ting – jeg kan bare de rare gitarstemmingene mine. Den dagen jeg får alzheimer’s så er det slutt. Da er det ingenting å støtte seg på annent enn håndhukommelse. Men det er alltid kult å skrive på piano for det skjer andre ting. Ting jeg gjør på andre instrumenter er slik minste-motstands – det ligger lett sånn fysisk sett. Og hvis det låter fint – da blir det ett eller annet. Det er sånn jeg navigerer.

Jeg tror en stor hjelp for meg er at jeg ikke vet hva noe er. De tre samme gitarakkordende med tre forskjellige gitarstemminger blir tre helt forskjellige universer for meg. Det er hvordan det høres ut i mitt hode og så vet jeg ikke at det er det samme og det er veldig kult. Jeg har alltid vært opptatt av at du kan ikke si noe om musikk - er det fett så er det bare magi. Noe mer kan man ikke si.

MN: Norsk - når får vi høre Greni på norsk?

Ja, det kan hende går raskere enn det man måtte frykte. Fordi en god kompis Morten - rapperen Opaque, han har begynt å rappe på norsk. Og vi har en felles kompis, Pablo. Jeg har hatt stor respekt for Morten i mange år, men han har ikke gjort noe på lenge også har han akkurat begynt på en plate med Tommy T. Så ville han ha med meg ned i studio. Jeg trodde de bare ville ha noe gitar, men de jobber jo på en helt annen måte – det er mer sånn - og nå må du lage refreng! Der er mic’en! Så måtte jeg både skrive og finne på et eller annet. Så gjorde jeg det og det er på norsk. Og jeg tror det ble ganske kult altså.
Men – som meg selv på norsk? Det blir vel novellesamling eller romanen. Jeg er nok helt hjernevasket for jeg har bare hørt på engelskspråklig musikk. 99% av det jeg har hørt på – dessverre og heldigvis.

MN: Hvor befinner du deg geografisk for tiden?

Jeg bor i Oslo også er jeg og jobber i L.A. circa to-tre måneder i året. Jeg har et hus der, siden vi bodde der en stund. Og når det var nedgangstider i USA og dollaren var lav – det var akkurat da dattera mi gikk på skole der og eks-kona mi ville bo der, så da kunne jeg flytte ut og kjøpe et sted kjempebillig og det har jeg fortsatt. Jeg leier det ut for å finansiere det når jeg ikke er der og jeg bygde et studio i hagen og det er et veldig fint sted. Det ligger i et strøk som heter Echo Park, som er kort vei fra downtown, kort vei fra Hollywood. Et veldig, veldig kult strøk, hvor det har blitt laget mye bra musikk. Echo Park er et slikt sted som bare suger til seg kreative folk. Elliott Smith bodde i samme gata. Frem til nylig har det vært litt gangsta-land, så jeg fikk kjøpt det billig og nå har det tatt av helt.

MN: Og til slutt - når kommer Greni ut på veien?

Jeg tipper på våren, til sen-våren og så håper jeg på å spille masse festivaler til sommeren. Det blir en type debut under By:larm med påfølgende klubbgiger og festival-ting. Så håper jeg bare folk liker det så vi kan spille masse live. Jeg gleder meg veldig til det. Det blir spennende!




Følg Greni på facebook