Foto: Paal Audestad



Oslo Ess slapp sist fredag singelen Leter etter deg. Det er første singel fra det nye albumet, Frie radikaler, som slippes i mars. I den anledning har vi tatt en prat med Åsmund Lande, Peter Larsson og Knut-Oscar Nymo.



Fortell om den nye singelen deres.

- Det er jo en kjærlighetslåt, åpenbart. Det er en selvransakelse, på mange måter. Det er skrevet litt med utopisk utgangspunkt, nostalgitripp. Sånn at man vil se tilbake til et eller annet, man ser for seg at det er jævlig fint, som ikke er tilgjengelig lenger. Lost i nostalgien, på en eller annen måte.


Dere er jo i studio for tida, fortell litt om albumet som kommer.

- Det blir et ganske lekent album. Det er femte albumet nå, så vi er kanskje ikke så nervøse som vi pleier å være når vi går i studio. Stoler litt mer på oss selv, tør å være litt røffe i kantene. Tør å slippe opp litt. Alt må ikke blankpoleres så sinnsykt som vi har gjort tidligere, men det blir en jævlig forseggjort plate. Vi har tatt oss litt mere kunstneriske friheter enn det vi har gjort før. Hvis du liker Leter etter deg så tror jeg ikke vi skal skuffe deg med resten av plata.


Hvor og hvordan liker dere best å skrive låtene?

- Vi jobber med låtene sammen på øvingslokalet, og i studio, ikke minst. Det er mange som tenker at, siden vi synger på norsk, begynner det med en historie vi vil fortelle. Sånn er det ikke, sånn jobber ikke vi. Vi begynner med noe musikalsk, et refreng eller en gitarmelodi eller noe. Vi kan godt gå i et år og synge på tulleengelsk, bare for å ha melodien. Vi er ganske «picky» på hvordan ting skal synges. Så det blir til et puslespill når vi skal skrive teksten. Det gjør vi til slutt, når låta er ferdig. Så gjelder det å få fortalt historien, å få satt den inn den strenge rammen vi har for melodier. Og så pisker vi trommisen vår (Håvard Takle-Ohr. Red.anm.) noe sinnsykt for å få det akkurat sånn vi vil.



Oslo Ess hadde nylig en konsert i Lillestrøm. Da ble det sagt et Peter Larsson hadde en senebetennelse i skuldra, som førte til at det ble en akustisk konsert – faktisk den eneste akustiske utenom julekonsertene på Rockefeller. Har senebetennelsen forsinka albumet?

- Jeg var jo jævlig bekymra for hvordan det skulle gå i studio. På et tidspunkt var det så vondt at jeg ikke greide å gjøre noe, jeg klarte ikke å ligge. Da var jeg livredd for at hele studiogreia hang i en tynn tråd. Da klarte jeg ikke å holde gitaren en gang.


Dere vurderte ikke å droppe konserten?

- Nei, vi spilte akustisk. Vi snakka om det, hva vi skulle gjøre, men det er et jævlig stort «no» for å avlyse konserter. Vi hadde gjort det hvis vi hadde trodd det skulle ødelegge studiotida, men vi klarte å ro i land en akustisk konsert som faktisk ble ganske hyggelig. Det var godstemning i Lillestrøm. Jeg husker på soundchecken så satt Peter bare å trykka inn strengene med én hånd mens den andre bare hang.


Det er jo mye bra norsk musikk, er det noen andre band eller artister dere vil anbefale?

- Vi er jo fans av Death by Unga Bunga, som vi har vært så heldige å få til å varme for oss på Rockefeller. The Good The Bad and The Zugly er morsomt. Göttemia, det er morsomt det også. The Dogs er jævlig fett også. De er funny live. Lættis, som kidsa sier. Anton Ruud i terapi er bra.

Åsmund Lande forteller at han er stor fan av Susanne Sundfør, men tilføyer at man trenger ikke minne folk på at hun er bra. Knut-Oscar Nymo sier det samme om Janove, og forteller at han hørte den nye låten til Janove og Ane Brun i stad. - Den var jævlig fet.
Lande konkluderer: - Det går ikke an å svare på spørsmålet. Det er jo sykt mye bra.
Likevel kommer med han en tilføyelse på slutten av intervjuet: - Hilma Nikolaisen er meget bra. Hun kommer med en jævlig fin julelåt, fikk høre litt i stad.



Av internasjonale album, hvilke album hører dere på for tida?
- Det er ikke tida for å høre så mye på musikk, nå som vi jobber med det albumet. Vi bor sammen i studio, vi står opp om morgenen, spiser frokost og går og jobber med plata. Så jobber vi til kl 2 om natta, så går vi og legger oss. Så er det på ‘n igjen neste morgen.

Til tross for at Oslo Ess-gutta ikke har mye tid til å høre på musikk i det siste søker Knut-Oscar Nymo opp «What’s new» på Spotify, og kan fortelle oss at han har hørt litt på The Interrupters i det siste. Åsmund Lande forteller oss at han har hatt en Rancid-periode igjen.
- Jeg har vært akkurat vært ute med et Rancid coverband. Så jeg har hørt mye på …And out come the wolves i det siste. Den går jo aldri av moten.
Han legger også til at han hører mye på Gill Landry i bilen.


Hva kan vi forvente oss av konserten på Rockefeller i desember?

- Det blir «Best of». Først spiller vi en akustisk konsert, med en ny vri i år, faktisk. Det får bli en overraskelse til de som kommer. Så har vi da med Death by Unga Bunga som support, som vi synes er jævlig stas selv. Veldig, veldig artig band. Så har vi med et par andre kule gjester i år også, faktisk, men vi har ikke lyst å røpe hvem det er. Det blir ekstravagant. Vi har to av våre favoritt-norske-artister. Så har vi noen gjestemusikere i tillegg.

- Det er et eller annet med å spille i jula. Det blir god stemning, som regel. Det har blitt en sånn greie med den julekonserten. Folk frir, det har blitt litt stas. Heldigvis har det blitt tradisjon for mange fans, siden vi er så glad i tradisjoner.



Hvordan blir det med konserter etter albumslippet, skal dere på turné?

- Vi skal på veien.


Hva er den beste konserten dere selv har vært på?

- Det er Kvelertak på Raumarock i 2011. Det var jævla stas. Det var den konserten det ble unnfanget en Kvelertakbaby. Det var i alle avisene dagen etter, at det var noen som hadde seg på første rad. Det er den råeste konserten, altså.

Nymo legger til at han var og så Against me! på John Dee for et par måneder siden.
- Det var veldig stas for meg iallfall. Det husker jeg som en veldig god konsert.


Avslutningsvis forteller Oslo Ess at de er selv fornøyde med den nye singelen sin.

- Håper folk sjekker den ut, og liker den. Vi gleder oss til å vise fram resten av albumet i mars.