Endelig får hun spille for folk igjen, Natalie Sandtorv. Seks dager etter at hennes prosjekt Neon Ion slapp albumet Heart Echoes står hun på scenen på Victoria Nasjonal Jazzscene i Oslo, med fullt band, og opptrer for 50 tilskuere. Vi som ikke var så heldige av vi kom oss inn sitter på YouTube og ser konserten.

Gjennomført


Ingenting overlates til tilfeldighetene med Natalie. Platecover og promomateriale er samstemte i design og uttrykk. Alt er gjennomført. På scenen har hun glitrende og flagrende gevanter, glitrende sko og er som vanlig stylet til perfeksjon. Sammen med seks musikere, inkludert ektemannen Ole Mofjell, framføres jazzmusikerens sofistikerte og kritikerroste popalbum i sin helhet.

Stort sprang


To dager før konserten snakker vi med henne på telefon. Hun har akkurat kommet tilbake til Oslo fra hjembyen Ålesund og holder på å ordne i hagen sin.

– Gratulerer med mottakelsen på albumet da, Natalie.

– Tusen takk. Det er sykt deilig å få bekreftelse på at andre liker det man har jobbet med så lenge.

Hun er enig i at dette er et langt sprang fra den improviserte jazzen hun gjorde før.

– Som kunstner vil man ikke male det samme bildet om og om igjen. Sånn er det for oss musikere også. Jeg var i jazzmiljøet veldig lenge, det er jo der jeg har vokst opp, men jeg ville prøve noe annet jeg også. Og dette var et svært lystbetont prosjekt å jobbe med.

Jazzpop og frijazz


Det er ikke uvanlig at jazzmusikere lager popete musikk. Noen av Norges største popsuksesser de siste årene, som Highasakite, kommer ut fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim, for eksempel.

– Jeg tror denne type musikk faller naturlig for jazzmusikere. Men jeg tror ikke jeg har vært med på mitt siste frijazzprosjekt, altså. Jeg sier ja om noen vil ha meg med på slike prosjekt eller konserter.
Neon i stedet for Natalie

Neon Ion er ikke bare Natalies prosjekt. Musiker, produsent og DJ Erlend Mokkelbost har vært Natalies sparringpartner. Men det er ikke eneste grunnen til at prosjektet har fått navnet det har fått.

– Det var litt for å skille de to uttrykkene. Hvis jeg hadde gitt ut denne platen som Natalie Sandtorv, ville det vært rart, sammenlignet med det jeg har gjort før.

Som sagt, ingen overlates til tilfeldighetene med Natalie Sandtorv.



I havgapet


Sommeren 2018 var hun ferdig med to års turnering med prosjektet Freedom Nation, som var et bestillingsverk for Moldejazz 2017.

– Jeg følte hele den sommeren at jeg ville i gang med noe nytt. Jeg hadde allerede booket fem dager i Ocean Sound Recordings [studio i havgapet på øyen Giske utenfor Ålesund – journ. anm].

Hun tok med seg Freedom Nation-bandet i studioet. Men det fungerte ikke helt.

– Det var litt vanskelig, for alle som var med i Freedom Nation var mer lydkunstnere. Å tvinge dem inn i en situasjon hvor de skulle lage denne type låter var rart.

Musikalsk stevnemøte



De fikk likevel to knallsterke låter ut fra det. Natalie dro så til Los Angeles for en inspirasjonstur, før hun flyttet permanent til Oslo.

– Jeg var giret på å finne noen å skrive med, for jeg har ikke noe ego på at jeg skal skrive og produsere alt. Det viktigste er samarbeidet og at det blir et kreativt og spennende.

Så dro Natalie på kaffetreff med venninne.

– Og hun sa til meg at jeg måtte jobbe med Erlend Mokkelbost. Jeg kontaktet ham og sendte ham en låt, og han tente på ideen med en gang. Selv var jeg litt usikker, for jeg hadde sendt ham feil låt. Det var den låten jeg var minst fornøyd med så langt. Men da jeg fikk den retur fra ham hadde han rett og slett berget den!

Erlend og Natalie møttes for å ta en kaffe og snakke musikk, og oppdaget at de hadde sammenfallende musikksmak.

– Kaffen ble til vin og middag. Det løsnet bare totalt, og vi skjønte begge straks at dette kom til å bli utrolig gøy. Man mater hverandre i slike situasjoner. Og når man finner den magiske kombinasjonen er ikke noe annet viktig. Alt var bare kjekt hele veien. Det er sånn man drømmer om: At det skal være lett å lage musikk, og at man ikke går en skrivesperre.

Ut med politikken


I årene som fulgte Moldejazz og Freedom Nation fikk Natalie omtale i en rekke store medier i utlandet, og kom på lister over unge artister man skulle se opp for.

– Jeg turnerte med Freedom Nation i to år. Det var virkelig et prosjekt som dro seg selv etter Moldejazz. Vi spilte på showcase-festivaler, og fikk masse kjempebra kritikker internasjonalt.
Natalie følte likevel etter hvert at det ikke var helt ekte mer.

– Tekstene var veldig politiske. Det må bety noe for deg når du skal uttrykke slikt, og det føltes etter hvert mer som en gimmick. Så etterpå var jeg klar for å lage musikk som spilte på noe annet enn det politiske. Men jeg kommer gjerne tilbake til Freedom Nation.

Hun understreker likevel at også Neon Ion er musikk man kan improvisere og leke seg med.

–Det skal ikke være likt hver konsert for jeg vil fortsatt ta jazzmusikere med meg på scena. Da blir det mer interessant og artigere for oss.

Natalie Sandtorv live på Plassen i Molde

Foto: Hogne Bø Pettersen


Surt med korona


Etter å ha jobbet så hardt med albumet innrømmer Natalie at det har vært surt å måtte gi slipp på alle planer hun hadde rundt utgivelsen.

– Folk er så stresset og fokusert på Korona at det er en fare for at albumet skal forsvinne i virrvarret. Men støy er det jo uansett i verden, så det var bare å gå på. Det som er kjedelig er at jeg ikke kan dra på release-turne. Vi hadde planer om at folk i ulike land skulle jobbe med booking og PR.

Så det er to år med planlegging som måtte kanselleres. Men det er ingenting som stopper platen fra å komme ut, og man er jo vant til å tenke kreativt. Det er jo uansett aldri noe som går som man håper og tror.

Vil spille rare plasser


Noen planer har hun. I sommer blir det konsert på Parken kulturhus i Ålesund. Det er også noen festivaler som har tatt kontakt, og så skal det være konsert på Røverstaden i september. Og når vinylutgaven av albumet kommer skal de gjøre noen opptredener i vinylsjapper.

– Vi kommer ikke til å gjøre så mye mer live-strømming. Jeg vil heller spare materialet til vi alle kan møtes på ordentlige konserter igjen. Nå vil jeg bare gjøre litt spesielle ting. Det er en festival i Hellesylt som har lyst å gjøre noe. Vi får se. Jeg liker jo å spille på rare plasser.

Et annet prosjekt er at de har spilt inn noen av låtene fra Heart Echoes i akustiske versjoner.

– Det blir en EP jeg skal gi ut til høsten. Jeg føler det er litt høststemning over den.

Hun forteller at hun allerede har jobbet med mer nytt materiale etter innspillingen av Heart Echoes. To av disse låtene ble framført på releasekonserten på Victoria torsdag.

– Derfor måtte jeg bare gi dette albumet ut nå. Jeg vil ikke sitte på et album i mange år og så bli lei av det. Det er viktig at det er aktuelt for meg også.



Natalie Portman


– La oss gå gjennom noen av låtene på Heart Echoes. Åpningslåten Bring it Back, si litt om den.

– Du vet det vokalarrangementet i starten av den låten? Det kan minne litt om Freedom Nation. Jeg hadde denne vokalideen og ville lage et korverk som skulle gå inn i noe annet. Det var første gang det var vanskelig å få Erlend med på notene. For han begynner alltid med akkorder, trommer eller synth. Og så kommer jeg her med den småsære vokalen. Men vi klarte å bake det inn i det nye. Vi kan se på det som en slags bro mellom det forrige prosjektet og det nye. Teksten handler om å slippe ting og starte på nytt.

Berlin Nights, handler den om da du bodde i Berlin?

– Kanskje litt. Men teksten er en beskrivelse av en situasjon jeg opplevde etter at jeg hadde flyttet derfra. Jeg var og spilte på en festival og hadde en slik magisk kveld som man opplever noen ganger i livet. Det var den type kveld hvor alt bare var fantastisk. Når du møter mennesker og musikere du bare har maks kjemi med, og alt blir strålende. Og så må man dra dagen etter. Det er som en slags forelskelse om bare plutselig må ta slutt.

– Første single, som kom i fjor, heter Portman. Hva kan du si om den?

– Jeg ville lage en uptempo og danse- discolåt. Det skulle bare handle om å være bekymringsløs og den har egentlig ikke en veldig seriøs tekst. Jeg var ute etter stemningen som er i Robyn-låten, Dancing on my own.

Låten ble laget helt i begynnelsen av samarbeidet med Erlend Mokkelbost.

– Erlend skriver alltid en tittel på materialet vi begynner på. Og Portman spiller selvsagt på Natalie Portman. Tittelen behøver jo ikke å ha noe med låten å gjøre. I Berlin Nights brukes for eksempel aldri det uttrykket i selve låten.

På albumet finner vi også tolkning av Todd Rundgrens låt Influenza fra 1982.

– Det er en litt morsom historie. Vi tok oss god tid med dette prosjektet, for vi ville ikke stresset. Så en morgen ringte Erlend og sa at han hadde en Todd Rundgren-låt jeg bare måtte lage min egen versjon av. Det var mye annet jeg heller kunne tenke meg å lage min egen versjon av, men han sa det bare var noe med låten som gjorde at jeg måtte ta den.

Natalie sier at det er litt av magien med Erlend, at han har en visjon med materialet som han klarer å få ut i musikken.

– Så begynte vi å spille den inn. Jeg må innrømme at jeg fant låten full av sånn modulasjon som man forventer av en Melodi Grand Prix-låt, og det klarer jeg bare ikke. Så jeg måtte skrive den litt om. Men jeg likte teksten, og det er gøy å synge andres tekster, om man liker dem.

– Du har jo nesten en tittellåt for prosjektet, nemlig Neon Dreams. Det er min favoritt. Hva er historien bak?

–Det var en låt Erlend og jeg begynte på og da var refrenget ganske annerledes. Ivan Blomqvist, som også var mye i studio med oss, var med på å skrive denne. Og han mente at refrenget ikke fungerte. Jeg på min side var overlykkelig over den slike den var og dro opprømt fra studio og hørte på den hele natten. Så da Ivan begynte å ødelegge låten og gjøre om på den ble jeg veldig redd.

Men jo mer de jobbet med den, jo mer skjønte Natalie at Ivan hadde rett.

– Vi tok derfor den vakre melodien, og lagde en kontrast i arrangementet. Det funket enda bedre. Faktum er at på grunn av vi tenkte slik gjennom hele prosessen blir platen aldri helhetlig for fin eller for søt.

Ivan var også en viktig ingrediens i hele Neon Ion-prosjektet.

– Møtepunktet mellom oss tre er en av grunnene til at det fungerte. Dette er ikke noe jeg kunne skrevet på egen hånd. Jeg elsker at et samarbeid kan føre til et resultat som dette albumet!

Heart Echoes er ute på alle strømmeplattformer og CD nå. Vinyl er på vei.

Se release-konserten fra Victoria her: