Foto: Daniel Topete

Postpunk-bandet Protomartyr startet opp i 2008 og har gitt ut fem album. Det første albumet kom i 2012 og det foreløpig siste Ultimate Success Today, ble sluppet 17. juli i år. Utgivelsen ble, som så mye annet, forsinka pga. koronaviruset. Bandet, som spilte i Oslo i 2018 på Blå, består av Joe Casey på vokal, Greg Ahee på gitar, Scott Davidson på bass og Alex Leonard på trommer. Vi snakket med vokalist og frontmann Joe Casey på Skype, og her er noe av det han hadde å fortelle:

Utgivelsen av det nye albumet ble utsatt et par måneder. Hvor glad er du nå når plata endelig er ute?
– Vi har jobbet med plata i over ett år, og det var ganske frustrerende og irriterende å ikke kunne gi den ut i mai, som vi egentlig skulle. Når det er sagt så er jeg veldig glad for at albumet endelig er ute.

Albumet har stort sett fått veldig gode anmeldelser. Vil du si at det er det beste albumet Protomartyr har gitt ut så langt?
– Det er vanskelig å si, men det er i hvert fall det albumet jeg er mest fornøyd med akkurat nå. Det er alltid tilfredsstillende at det nyeste albumet virker å være det beste. Samtidig har vi jobbet med låtene lenge, albumet føles gammelt for meg allerede. Jeg ser virkelig fram til å arbeide med nytt stoff.

Albumtittelen er Ultimate Success Today, og du bruker også frasen “ultimate success” på tre av låtene. Hva representerer frasen i ditt lyriske univers?
– Den har forskjellige meninger i alle tre sangene. I den første låten Day Without End representerer den ubehaget ved å føle seg syk og dårlig. Den representerer vel også «det endelige mål» og er i dagligtalen tenkt som noe som skal inspirere og dytte deg framover. Tenker man for mye på det, kan det bli meningsløst eller skremmende. Den mest optimistiske tolkningen er at vi må leve her og nå, ikke tenke for mye på fortiden og ikke bekymre oss for mye om framtiden.



Politivold er tema i noen av tekstene dine, og det ser ut som om de tekstene er enda mer relevante etter drapet på George Floyd og med gateuroen og protestmarsjene i etterkant. Hva er ditt syn på det politiske og sosiale klimaet i USA akkurat nå?
– Jeg hater å si det, men for hver dag som går blir virkeligheten mer og mer lik en Protomartyr-låt. Vi har et samfunn som setter unger i bur, og vi har føderalt politi som arresterer folk uten grunn. Der man bare for noen måneder siden kunne diskutere om USA kanskje er i ferd med å bli en fascist-stat, er det nå mer og mer klart at det faktisk er en fascist-stat. En annen vanvittig ting med det sosiale systemet er at det er ulovlig å være hjemløs, noe jeg syns er fullstendig meningsløst. Det er gode tider for postpunk-tekster, men ikke så gode tider for demokratiet. Jeg ville ha valgt et godt demokrati foran gode postpunk-tekster hver dag i uken.

Protomartyr blir ofte sammenlignet med britiske postpunk-band som Joy Division og The Fall, men hvilke amerikanske forbilder har dere?
– Alex og Greg liker Mission of Burma, selv liker jeg Pere Ubu. Vi har forskjellig smak, men Iggy Pop og Stooges er definitivt noe alle i bandet liker. Jeg liker også Detroit-bandet Tyvek som var med som oppvarmere for oss på Europa-turneen i 2018. Jeg har tidligere vært en slags roadie for dem faktisk.

Noen unge britiske band sier de er inspirert av dere, slik som Idles og Shame. Det må være fint å vite?
– Vel, det er fint helt til de blir større enn oss (latter). Vi hadde med oss Shame på turne i USA, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til det: “Hvorfor skal vi ha med oss de små drittungene (latter)?”. De viste seg å være fine gutter når vi ble kjent med dem, og de er ett av få nye band som jeg virkelig setter stor pris på.

Det ser ut som dere legger mye ære i å lage sterke videoer. Ikke bare er de visuelt gode, men noen av dem er også urovekkende. Hvor bevisst forhold har dere til videoene?
– Vi har gått fra å gi mer eller mindre f… i videoer til å innse at det er sånn mange lyttere kommer i kontakt med musikken vår. Heldigvis kjenner vi mange flinke filmfolk som lager flotte og sterke videoer. I korona-tiden vil nok videoene bli enda viktigere.

Apropos videoer: hva handler videoen til Don’t go to Anacita fra det forrige albumet Relatives In Descent (2017) om?
– Videoen er basert på den polske filmkunstneren Zbigniew Rybzynski sin “Stairway to Lenin”. Yoonwa Park som lagde videoen til Don’t go to Anacita, tenkte at det ville være et godt utgangspunkt. Man klatrer og klatrer, men kommer aldri egentlig opp den sosiale rangstigen. Det kan også være sånn at noen faktisk ikke ser den sosiale stigen, andre tror de klatrer opp stigen, men så er det egentlig et hamsterhjul.


«Behind their walls and gates the people fear a thief/That would steal money god put in their pockets/Their god is such a strange, vindictive beast/He only blesses those who prosper»

Hvordan overlever dere i korona-tiden? Har dere andre jobber ved siden av?
– Nei, det har vi ikke, for vi hadde satt av tid til å turnere, noe det som kjent ikke ble noe av. Vi klarer oss greit, jeg bekymrer meg mer for mindre band. Det føles heller ikke rett å melke folk for penger ved å promotere albumet for hardt i disse dager, så vi donerer noe av det vi selger på Bandcamp til bl.a. Detroit Justice Center. De jobber for å endre på fengselssystemet.

Det var en del koronakonserter tidligere i vår og sommer. Hvordan ser du på det konsertformatet?
– Jeg skulle ønske vi var der at vi kunne si: «Husker du alle de bedritne online-konsertene i 2020?» Det var veldig få av dem som jeg syns var bra nok til å bruke tid på, verken når det gjelder lyd eller det visuelle. Jeg håper inderlig vi kan komme tilbake til at artister kan spille vanlige konserter igjen etter hvert.

Har du noen som helst formening om når turnelivet starter igjen?
– Nei. Jeg ser andre band annonserer turnérer i nær fremtid. Jeg liker at de er optimistiske, men jeg tror ikke det ville være verdt å legge ut på lange turnéer nå, verken utfra helsemessige eller økonomiske vurderinger. Vi skulle ha spilt i Europa i høst, og vi ser fram til å komme tilbake til Norge. Det å spille live er det vi liker best, så ja, vi håper å komme tilbake så snart det er forsvarlig.





Les vår anmeldelse av Ultimate Success Today