Foto: Hogne Bø Pettersen
Turneen har gått i tre uker når vi møter Marion Ravn første gang på Syd i Molde. Hun skal holde to konserter her denne kvelden, midt i pandemien. Dagene før har hun vært på Åndalsnes og Ålesund. Utover våren blir det flere konserter noen måneder senere gjør Marion og jeg en oppdatering pr telefon.– Publikum virker sulteforet
Mottakelsen på turneen har vært strålende hele veien gjennom.
– Publikum virker nesten like sulteforet som meg, forteller Marion.
Selv har hun hatt mer enn nok å gjøre under Covid.
– Heldigvis for det, for i mars i fjor var jeg ganske stresset. Alle jobber var kansellert i seks måneder, både av festivaler og konserter. Og jeg skulle jo spille i musikalen "Chess" i Oslo. Men da høsten kom ble det lov å spille "Chess"-forestillinger for 200 personer av gangen. Og så ble det "Hver gang vi Møtes"-gjenforeningen på TV2 og "Maskorama" og "Stjernekamp" på NRK. Så for meg ble 2020 langt bedre enn for mange av kollegene mine.
– Hva tenkte du om Maskorama da de tilbød deg det?
– Det begynte med at Jan Thomas ringte meg, noe jeg ikke skjønte noe av, for vi kjenner jo ikke hverandre. Men da jeg fikk presentert ideen tente jeg med en gang. Det hørtes skitskøy ut. Og med 1,4 millioner seere i dagens mediemarked ble det en klar seersuksess. Helt sykt, egentlig.
Sårbart og ekte
I tillegg er hun nå ute med en helt ny låt kalt Ti ville hester. En skikkelig fengende poplåt som hun har fått testet for publikum under den pågående turneen det siste året.
– Hvordan satte du sammen låtlisten til denne turneen?
– Ideen var at jeg vil invitere folk hjem i stuen min. Vi har satt opp planter, teppe og lamper for å gjøre det koselig. Albumet jeg kom med i 2019 heter jo Mellom disse 4 vegger, så dette er en akustisk intimkonsert sammen med min gitarist, Jan Ole Kristensen.
Marion bytter underveis i konserten mellom piano og gitar.
– Så da vi satte oss ned for å lage låtlisten ble det naturlig å ta mye fra albumet, fra låtene jeg gjorde i "Hver gang vi møtes i høst" og så litt fra hele karrieren min. Men hele konserten er på norsk. Blant annet gjør jeg en norsk utgave av min låt Here I Am, som Magnus Grønneberg oversatte på "Hver gang vi møtes". Jeg har også en ny norsk tekst på Driving og så gjør jeg en norsk framføring av Meat Loaf-duetten It’s All Coming Back To Me Now, som Bettan gjorde på TV2. Men ekstranumrene er på engelsk, det er de.
– Er det mer sårbart og ekte på norsk?
– Ja, i høy grad. Og det er veldig gjennomsiktig. Så det kjennes som at jeg utleverer meg mye mer enn jeg gjør på engelsk, hvor det er lett å gjemme seg bak et annet språk.
– Er du blant de som bare plutselig kan få inspirasjon, eller må du sette deg ned for å spesifikt jobbe fram musikk?
– Jeg er slik at jeg får tekstideer når som helst. De noterer jeg kjapt ned på telefonen. Men så må jeg sette meg ned hjemme, ta fram ideen, og begynne å jobbe fram en melodi.
Spilte for legende som fjortenåring
Hun forteller at da hun satt i januar og øvde før denne turneen spilte hun plutselig en akkord feil.
– Og så var den litt kul og så lagde jeg en ide ut av det da. Og da kan jeg finne fram tekster på telefonen og sette sammen. Men jeg er ikke slik at jeg sitter og skriver hele tiden. Når jeg har skrevet en hel plate er jeg slik at jeg vil spille den inn, gi den ut og dra på turne med den, før jeg begynner å skrive på nye ting. Jeg er litt av den gamle skolen der: Man ga ut en plate hvert tredje år, og så var man på turne med den i mellomtiden. Jeg er ikke så fan av de nye greiene at man må ha en ny låt ut på Spotify hver tredje måned.
Marion Ravn og Jan Ole Kristensen på Syd i Molde. Foto: Hogne Bø Pettersen
– En av de historiene du fortalte på "Hver Gang Vi Møtes" som imponerte meg mest var når du fortalte at M2M, Marit Larsen og du, stod som 14-åringer framfor Ahmet Ertegun, grunnlegger av Atlantic Records og sang. Hvordan var den opplevelsen?
– Jeg tror ikke vi skjønte hvor stort det var der og da. Det var i 1998 og vi var bare 14 år gamle. Vi ble flydd til New York og dro inn på kontoret hans, og hadde med oss gitarene og bare framførte tre låter for ham. Vi skjønte selvsagt at det var stort å skulle få platekontrakt i USA, men hva for et navn han egentlig var har vi nok skjønt mer i ettertid.
– Du har også skrevet musikk sammen med en del store internasjonale låtskrivere. Er det noe spesielt rundt det, eller er det bare som når musikere flest kommer sammen for å lage musikk?
– Ja, egentlig er det vel det siste du nevner. Det handler om kjemi og at man passer sammen som låtskrivere. Etter at M2M signerte med Atlantic, ble vi sendt rundt på en rekke låtskriver-workshops med ulike låtskrivere. Og det lærte vi veldig mye av. Så jeg er veldig glad i det å skrive med andre, spesielt når jeg skal skrive litt raskere låter.
Janove Ottesen
– Hvem jobbet du med på Alle 4 vegger på låtskrivingen? Kommer folk med låter til deg som de har skrevet spesifikt til deg?
– Det er bare en låt som jeg ikke har skrevet selv på det albumet og det er Fritt Fall, som er skrevet av Janove Ottesen. Jeg har spilt inn mange av platene mine i Stavanger og vi har felles bekjente. Så da spurte jeg om vi skulle skrive sammen.
Da de satt nede i kjellerstudioet til Janove spilte han den låten for Marion.
– Han sa at han mente den låten kunne passe for meg, og jeg syntes den var så fantastisk fin at jeg ikke følte det gjorde noe at jeg ikke hadde skrevet den selv. Men resten av platen har jeg skrevet selv. Noen låter alene og noen sammen med andre.
– Var det vanskelig å skrive på norsk?
– Jeg begynte å skrive på albumet i 2015 og ble veldig overrasket da jeg begynte å skrive på norsk. Før hadde jeg vært litt redd for det. Antagelig var det frykten for at det skulle bli for banalt og at folk kunne ta meg på det. Det tok nesten tre år før jeg bestemte meg for å tørre.
Marion Ravn og stråler på scenen på Rockefeller under lanseringen av Mellom 4 vegger. Foto: Hogne Bø Pettersen
Det var en befrielse å skrive på norsk, forklarer hun.
– Det åpnet seg et nytt univers for meg. På norsk er det mye lettere å få tankene rett ned på papiret enn når man skriver på engelsk.
Bat out of Hell
I 2006 hadde M2M vært over noen år, og Marion hadde flyttet til Los Angeles for å jobbe sammen med låtskriveren Desmond Child, som har skrevet millionhits for og sammen med artister som Kiss, Bon Jovi og Ricky Martin. På dette tidspunktet jobbet Child sammen med Meat Loaf på den andre oppfølgeren til gigasuksessen Bat out of Hell.
– Og da trengte de en jente som skulle synge på duetten It’s All Coming Back to Me Now. Det er jo ofte slik i denne bransjen at man må være på rett sted til rett tid, og akkurat da var jeg det.
Resultatet var en kjempehit og turne sammen med Meat Loaf.
– Var dette din type musikk?
– Jeg er jo veldig glad i rock og 60- og 70-tallsmusikk, så det er mange av de låtene jeg synes er kule. Paradise by the Dashboard Lights, for eksempel.
Under turneen for Bat out of Hell 3 var Marion både oppvarmingsartist og kom inn og sang med Meat Loaf på duetten.
– Jeg spilte 30 minutter akustisk, sammen med Meat Loafs gitarist, foran 15 000 publikummere som egentlig ikke er der for å se meg, mens de drev og fant plassene sine, he he.
– Det er jo ganske modig av deg?
– Ja, det er jo det. Jeg lærte veldig mye av det. Når jeg er ute på denne turneen her så kjenner jeg at jeg hadde veldig godt av den erfaringen jeg gjorde meg da.
Marion Ravn ved flygelet på Syd i Molde. Foto: Hogne Bø Pettersen
Foretrekker stillhet
Meat Loaf er ikke den eneste superstjernen Marion har varmet opp på turne for. Etter å ha fått platekontrakt i Tyskland hos Sony var det et bookingbyrå som Marion hadde jobbet for da hun varmet opp for Pink i 2007 som tok kontakt.
– De ville finne en måte å promotere meg på, så da foreslo de turne med Lionel Richie.
– Kjente du til ham fra før?
– Ja visst, han har jo så mange bra låter. Da jeg var ferdig med oppvarmingen og satt og hørte på ham, så tenkte du for hver låt: "Å, det var den ja. Og så den. Og den. Og den."
– Hva slags musikk hører du på når du ikke skriver selv?
– Jeg er veldig glad i Fleetwood Mac. Det er favorittbandet mitt. Av nyere ting liker jeg First Aid Kit. De har en slags gammel sound jeg liker.
– Foretrekker du stillhet når du ikke skriver?
– Venner av meg er overrasket over hvor lite musikk jeg til tider hører på. Det er så mye musikk i hodet mitt hele tiden, så jeg er nok veldig glad i stillhet.
– Vi snakket om TV og teater i sted, men du har jo også jobbet en del med film?
– Ja, jeg dubber en del tegnefilm. Trolls blant annet, Disney-prinsesse Rapunzel og det siste er Snorkfrøken i Mummitrollet, den nye animerte serien. Det er en veldig fin jobb å ha på siden, og jeg liker å ha en fot innenfor flere sider av underholdningsbransjen.
– Med fare for å virke ufin, har du noensinne hatt en "ånkli" jobb?
– Nei! Første gang jeg tjente penger på å synge da var jeg sju år.
Marion Ravn ønsker å invitere deg inn i stuen sin under den pågående turneen. Foto: Hogne Bø Pettersen
Vi begynner å snakke om den bemerkelsesverdige karrieren Marion har hatt og alle de store navnene, artistene og personlighetene hun har jobbet med. Jeg lurer på om hun noensinne setter seg ned og reflekterer over det.
– Ja, jeg gjør det. Spesielt i disse tider. Nå har jeg holdt på i 23 år og det er fantastisk at jeg fortsatt kan leve av det. Jeg ser på slike artister som Kari Bremnes og Anne Grete Preus og tenker at det er en sånn karriere jeg ønsker meg: At jeg kan ha en jobbe og fortsatt være på turne når jeg er i 60-årene.
