Foto: Herman Dreyer


Philip Wiese er kjent som gitarist i bandet til Emilie Nicolas, og har spilt inn to livevideoer sammen med Gabrielle. Han har spilt i Operaen og med landets fremste orkester KORK.
Nå er han klar for å presentere sitt første personlige prosjekt, i form av albumet Ciao Papa som er ventet om ikke lenge. I slutten av august slapp han debutsingelen Boy, og i dag er han ute med oppfølgeren Topophilia. Boy har allerede blitt listet på Spotify og NRK P3.

Tar tid å finne sin stemme

- Responsen har vært god. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente siden det var min første låt, men det er stas å bli spilt på radioen da. Jeg er veldig stolt av å ha klart å gi ut musikken min, når det til tider har vært fristende å gi opp, forteller Philip Wiese til Musikknyheter.

Det har nemlig tatt sin tid å gjøre ferdig dette prosjektet.
- Det har tatt noen år å ferdigstille albumet. Det tar tid å finne sin egen stemme, bare det å ta valg kan være utfordrende, sier han.

- De fleste låtene på albumet har hatt mange ulike arrangementer, melodier, tempoer og tekster og noen har forandret seg til noe helt nytt. Jeg er ganske sikker på at da jeg kom fram til fingerspillet på gitaren, så falt alle brikkene på plass. Jeg kan fort sitte med en låt i flere måneder helt til jeg finner det jeg leter etter. Jeg er ganske tålmodig akkurat der, selv om det er frustrerende til tider. Det er vel mer en følelse jeg leter etter.



Kjærligheten til et sted

Den røde tråden på Ciao Papa er tydelig. Det handler om jakten på en farsfigur, nære relasjoner og et ønske om å bli sett.

- Jeg bestemte meg et stykke ut i prosessen for at alle låtene skulle ha det samme temaet og hvordan jeg kunne klare å belyse det fra forskjellige vinkler, noe som også gjorde det enklere å tenke helhet. En rød tråd. Jeg er glad i album der artisten/bandet har et konsept, et univers de bygger opp, istedenfor å tenke enkeltlåter. Prosessen med å lage disse låtene har også vært terapeutisk for meg.

Topophilia heter låten som slippes i dag.

- Ordet topophilia betyr kjærligheten til et sted, og det var broren min som nevnte ordet for meg. Jeg synes ordet rommet så mye og valgte å bruke det som låttittel. Låten handler om å ville ha noe man ikke får og det å komme seg videre, forklarer Wiese.

Ut av komfortsonen

I arbeidet med albumet har Wiese fått hjelp av flere mentorer og samtalepartnere med lang erfaring. Eivind Helgerød, som har jobbet med artister som Astrid S, Jarle Bernhoft og Cezinando har gitt råd på veien. Det samme har kjente navn som Hanne Hukkelberg og ARY.

- Jeg har hatt noen få personer innom for å gi meg litt feedback, noe som har vært fruktbart. Emilie Nicolas har vært innom, Adriadne Loinsworth Jenssen (ARY), Marianna Sangita og Hanne Hukkelberg. De har kommet med råd i forhold til formidling, vokalteknikk, tekst osv. Det blir en veldig intens lytting når man viser fram musikken for første gang til noen andre, da hører jeg låtene på en annen måte. Det er et stort skritt ut av komfortsonen.

Nå er Philip Wiese bare veldig gira på å vise frem det han har jobbet med så lenge.

- Jeg gleder meg veldig til å få ut albumet! Dere kan forvente et album med masse gitar, koringer og ærlige tekster. Jeg har blitt altfor glad i å sitte i studio for meg selv å snekre låter, men er gira på å vise det fram live også.

Arbeidet med album nummer to er også i gang.

- Jeg er allerede i gang med neste plate, jeg tror den blir enda bedre, smiler han.

- Jeg gleder meg mest til å jobbe videre med neste album og slippe debutalbum selvfølgelig. Jeg håper at det blir litt mer spilling etter hvert også.