Emilie Nicolas
Tranquille Emile
Etter fire år slipper Emilie Nicolas endelig nytt album, og hun skuffer ikke.
Fire år etter debutalbumet Like I'm a warrior, er Emilie Nicolas endelig tilbake med nytt album. Tranquille Emile slippes fredag 1. juni og inneholder 11 spor. Første singel fra albumet, Higher Love, ble sluppet i april.
Debutalbumet Like I’m a warrior gikk til topps på VG-lista, ble kåret til årets beste norske album av Aftenposten og Emilie Nicolas hentet hjem to Spellemannpriser, i kategoriene "Årets nykommer" og "Årets popsolist". Så forventningene til Tranquille Emile er relativt høye. Bortsett fra Higher Love, er alle låtene på albumet skrevet og co-produsert av Emilie selv. I tillegg til Emilie og produsent Eivind Helgerød, har en lang rekke venner og artistkollegaer bidratt og på ulikt vis satt sitt preg på resultatet. Tar man en titt på lista over hvem som har bidratt finner man flere navn som nok er kjente for mange av oss.
Tranquille Emile er et album med låter som handler om det uhåndgripelige, men samtidig nære og hverdagslige med å være et menneske i den store verden. Låtene er behagelige å høre på, og fungerer like godt på en hjemmefest som i parken en varm sommerdag eller på øret når man går tur. Musikken er en blanding av pop og elektronika, og den jazz-inspirerte vokalen til Emilie passer perfekt med soundet.
Det er et gjennomgående bra album, med mange gode låter. Jeg vil trekke fram noen av dem. Deriblant Wild One, som ble sluppet som singel med video i dag. Den har en rå stemning. Det er en god blanding av den lyse stemmen til Emilie Nicolas og masse digg synth. En annen låt jeg vil trekke fram er String. En fengende låt, med utrolig digge rytmer. Bandet gjør en kjempebra jobb, og dette er en låt som virkelig fortjener at man skrur opp volumet.
Roots er en liten perle på knappe to og et halvt minutt. Jeg synes den skiller seg ut fra resten av albumet. Det er en rolig låt, med en utrolig sår og vakker tekst. Emilie sin vocal får være i fokus, og det kler låta godt.
«I don’t like the sunrise / waking up in daylight / it reminds me of darkness can drive me crazy”
Siste låt, Feel Fine, fortjener også å trekkes fram. Den varer nesten hele seks minutter, men er så nydelig at det bare er bra låta er såpass lang. Emilie Nicolas har fått med seg Philip Wiese og Hanne Hukkelberg på vokal, i tillegg til et imponerende kor, på denne låta. Feel Fine avslutter med et så å si rent instrumentalparti på nesten to minutter, og når vi hører kun strykerne til slutt er det så fantastisk vakkert.
Emilie skuffer ikke. Tranquille Emile er et album som er verdt å lytte på. Mange ganger. For dette er vakkert. Dette er bra. Innmari bra.
For de som vil se Emilie Nicolas live, skal hun ha konsert på Sentrum Scene i Oslo 23. november, som også kan være verdt å få med seg.
Debutalbumet Like I’m a warrior gikk til topps på VG-lista, ble kåret til årets beste norske album av Aftenposten og Emilie Nicolas hentet hjem to Spellemannpriser, i kategoriene "Årets nykommer" og "Årets popsolist". Så forventningene til Tranquille Emile er relativt høye. Bortsett fra Higher Love, er alle låtene på albumet skrevet og co-produsert av Emilie selv. I tillegg til Emilie og produsent Eivind Helgerød, har en lang rekke venner og artistkollegaer bidratt og på ulikt vis satt sitt preg på resultatet. Tar man en titt på lista over hvem som har bidratt finner man flere navn som nok er kjente for mange av oss.
Tranquille Emile er et album med låter som handler om det uhåndgripelige, men samtidig nære og hverdagslige med å være et menneske i den store verden. Låtene er behagelige å høre på, og fungerer like godt på en hjemmefest som i parken en varm sommerdag eller på øret når man går tur. Musikken er en blanding av pop og elektronika, og den jazz-inspirerte vokalen til Emilie passer perfekt med soundet.
Det er et gjennomgående bra album, med mange gode låter. Jeg vil trekke fram noen av dem. Deriblant Wild One, som ble sluppet som singel med video i dag. Den har en rå stemning. Det er en god blanding av den lyse stemmen til Emilie Nicolas og masse digg synth. En annen låt jeg vil trekke fram er String. En fengende låt, med utrolig digge rytmer. Bandet gjør en kjempebra jobb, og dette er en låt som virkelig fortjener at man skrur opp volumet.
Roots er en liten perle på knappe to og et halvt minutt. Jeg synes den skiller seg ut fra resten av albumet. Det er en rolig låt, med en utrolig sår og vakker tekst. Emilie sin vocal får være i fokus, og det kler låta godt.
«I don’t like the sunrise / waking up in daylight / it reminds me of darkness can drive me crazy”
Siste låt, Feel Fine, fortjener også å trekkes fram. Den varer nesten hele seks minutter, men er så nydelig at det bare er bra låta er såpass lang. Emilie Nicolas har fått med seg Philip Wiese og Hanne Hukkelberg på vokal, i tillegg til et imponerende kor, på denne låta. Feel Fine avslutter med et så å si rent instrumentalparti på nesten to minutter, og når vi hører kun strykerne til slutt er det så fantastisk vakkert.
Emilie skuffer ikke. Tranquille Emile er et album som er verdt å lytte på. Mange ganger. For dette er vakkert. Dette er bra. Innmari bra.
For de som vil se Emilie Nicolas live, skal hun ha konsert på Sentrum Scene i Oslo 23. november, som også kan være verdt å få med seg.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>