Neon Ion: – Jeg har vokst mye som låtskriver

Foto: Anne Valeur

Natalie Sandtorv omskapte seg fra hardcore jazzmusiker som drev på med noise til elektropop med undertoner av jazz og r'n'b med prosjektet Neon Ion i 2020. Platen Heart Echoes stod som en påle i pandemiåret. Nå er oppfølgeren Mood Cosmic ute, og det viser en artist som fortsatt leter etter den ultimate stien mellom jazz og sofistikert pop. Vi snakket med Natalie om arbeidet på platen, som egentlig ikke var planlagt.

Ble plate på grunn av pandemien

Albumet kom ut i midten av september, og Natalie er kjempefornøyd med mottakelsen.

– Det har vært over all forventning. I tillegg til positive anmeldelser, så har det også vært mange anmeldelser denne gangen. Jeg hadde et håp om én anmeldelse, nemlig at Audun Vinger skulle skrive om den igjen i Dagens Næringsliv, og det var det.

– Betyr det at all jobbingen de siste årene har begynt å gi resultat?

– Ja, jeg føler virkelig det. Dette var mer enn jeg kunne håpet på. Så det betyr at noen følger med på det jeg holder på med, så det er nok et resultat av alt arbeidet man har gjort. Det er veldig kult at folk gir det jeg har holdt på med tid, plass og oppmerksomhet.

– Jeg har skjønt det slik at dette ikke var et helt planlagt album?

– Det stemmer. Jeg hadde ikke noe lyst til å lage noen plate, for jeg ville turnère med Heart Echoes, som jeg hadde brukt veldig lang tid på. Og jeg tenkte at jeg ville være i den boblen litt lenger og dra ut for å holde konserter med materialet fra den platen. Men så kom pandemien. Da var det ikke så mye annet å gjøre enn å være i studio og lage musikk. Og det var jo kjempegøy. Ofte planlegger man jo både skrivingen og innspillingen lang tid i forveien, før man setter i gang. Denne gangen var det mer som "åja, det er et nytt album jeg holder på med nå"!

– Når innså du at dette var en ny plate?

– Det var et stykke uti prosessen. Jeg hadde laget en del nye låter med Ivan Blomqvist og så skjønte jeg at det var slik jeg ønsket at det neste albumet skulle låte. Så etter å ha laget fire låter så bestemte vi oss for å lage et album.

Ny hovedprodusent

– Er det samme teamet du jobbet med på forrige album?

– Både ja og nei. Fordi da jeg satte i gang prosessen med den forrige platen, så kontaktet jeg Erlend Mokkelbost ganske tidlig. Jeg hadde bare noen få demoer klare. Og da ville jeg ha én produsent som har oversikten og at det var vi to som skulle jobbe sammen. Ivan var med da også, men ikke som produsent. Vi skrev noe musikk sammen, og han spilte synth. Men denne gangen er det Ivan som starter prosessen først. Han ønsket å bli produsent, og har hatt Erlend som mentor.

Så da pandemien startet var det Ivan som inviterte Natalie til å jobbe med ham i studio.

– Og da vi begynte å jobbe sammen skjønte jeg fort at vi hadde mye til felles, både når det kommer til det musikalske, lydbilder og referanserammer.

Ifølge Natalie har Ivan en helt annen måte å jobbe på i studio en Erlend Mokkelbost.

– Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at det fungerte og også kunne jobbe med andre som hadde en annerledes måte å gjøre ting på. Så på dette albumet er det Ivan som er hovedprodusent. Erlend er med på fire låter, og så er Martin Vinje også med. Han har jeg jobbet mye med, og han er mye med meg som medmusiker.

Natalie-sounden

– Hvordan vil du beskrive den musikalske utviklingen fra Heart Ecehoes?

– Som låtskriver har jeg vokst veldig mye. Jeg hadde mye mer tro på meg selv nå enn på det forrige albumet. Da følte jeg mer som nybegynner, mens denne gangen skjønte jeg mer hvordan det fungerer. Jeg synes låtene derfor er mye sterkere både melodisk og tekstlig. Den forrige platen var kanskje mer organisk og bar mer preg av min jazzbakgrunn enn Mood Cosmic. Det er mye mer produsert, og bærer mye preg av at pandemien gjorde at man ikke kunne ha et fullt band inn i studio.

Foto: Hogne Bø Pettersen

– Selv om du sier at platene er ulike, så hører jeg en tydelig Natalie-sound på begge.

Natalie smiler.

– Ja, men det er gøy at du sier! Og det føler jeg er fordi disse produsentene er veldig flinke til å bygge rundt det som gjør meg til meg. De forsøker ikke å dra det i andre retninger. De er veldig lydhøre om hva som er Natalie-soundet.

Fra ni til tre og et halvt minutt

– Det overrasker meg litt at du sier at du følte deg som nybegynner på forrige plate. Du har jo tross alt gitt ut plater før, og levert bestillingsverk til jazzfestivaler. Du var jo ikke en novise akkurat med Heart Echoes.

Hun humrer godt.

– Nei, det er sant. Men det å lage denne type musikk er noe helt annet enn å lage bestillingsverk. Der tenkte jeg mer på lengde og profilen til festivalen, og det bestillingsverket skal handle om… Ta for eksempel dette å gå fra å lage en komposisjon på ni minutter til å lage en låt på tre og et halvt minutt. Det er litt av en læreprosess. Jeg fikk alltid tilbakemelding fra forlag og plateselskap om at «de er jo veldig lange disse låtene dine.» Da ble jeg så overrasket. Og radiostasjoner sa at de var for lange til at de kunne sette dem på noen spilleliste.

Hun beskriver prosessen fra å gå til at musikken bruker lang tid på å utvikle seg til å skrive låter hvor man går rett på sak.

– Samtidig må man ikke ofre det kunstneriske. Jeg håndterer det å lage en tre og et halvt minutt lang låt, men jeg ønsker fortsatt å gjøre det interessant. Jeg har blitt flink til å komme til poenget mye raskere. Det å jobbe med hooks er en kunst. Når jeg har sittet i låtskriver-sesjoner er mantraet «det må hooke, du må skrive hooks»

Det må hooke

Hun beskriver låtskriving som en muskel som må trenes.

– Jeg husker et øyeblikk hvor det gikk opp for meg at jeg ikke var en så bra låtskriver som jeg trodde. Jeg var i Los Angeles og skrev for andre artister. Og så satt jeg på Capitol Records med en dansk låtskriver som skriver for absolutt alle og hun var så kjapp. Jeg følte meg totalt overkjørt, for jeg rakk ikke å komme med mine ideer før hun kom med sine. Da hun så meg sitte med penn og papir for å skrive tekster og ideer, så sa hun at det var skikkelig old school.

Men Natalie ønsket ikke å være old school. Hun sier hun ikke skjønte hvordan dette fungerte, og hvor raskt det skulle gå.

– Jeg er vant til å jobbe med bestillingsverk hvor du har et år på deg, og kan ta deg tiden du trenger, omtrent. Men plutselig sitter du der og har tre timer på deg til å skrive en hitlåt, og om du ikke er rask nok, så er det ikke dine ideer som blir brukt. Det var den bratteste læringskurven jeg har hatt, og det var rett før jeg begynte arbeidet med dette albumet.

Vokalbasert Glass på Moldejazz

– Den gamle jazz-Natalie med niminutters låter, får vi noensinne treffe henne igjen, tror du?

– Ja, det tror jeg. Bestillingsverket Glass som vi hadde på årets Moldejazz har jo mange slike låter. Men vi har blitt enige om at en del av det skal skrives om, og vi skal nok trimme vekk noen minutter her og der når det skal spilles inn album snart. Men det er også gøy når ting tar tid.

– Fortell mer om Glass.

– Det er et prosjekt med meg, Lars Horntveth og Erlend Mokkelbost. Vi har skrevet musikken sammen og satt sammen bandet på ni personer, samt et team på lys og lyd, som er en integrert del av prosjektet. Jeg elsker musikken vi har skrevet til dette prosjektet. Og vinklingen vår var å se hvor pop vi kunne være, uten at det bikket over til at dette ikke hørte hjemme på en jazzfestival. Det er en hårfin grense, men jeg tror vi holdt oss på riktig side. Jeg tror også vi har fylt et hull som vi selv har savnet på jazzscenene i Norge.

Foto: Hogne Bø Pettersen

Prosjektet er veldig vokalbasert, noe Natalie er glad for.

– Jeg savner å se flere vokalister på jazzscenene i Norge. Vi har så mange utrolig dyktige vokalister. Jazzfestivalene og klubbene burde vie mer plass til vokal musikk enn de gjør i dag. Spesielt Lars var på hugget og påpekte at jeg som sanger skulle være frontfiguren.

Hun sier hun i mange år har følt at hun bare ville være en del av bandet, som tilfeldigvis er vokalisten, men Lars mente at de ikke skulle være redde for å ha en frontfigur og en solist. Hun sier prosjektet ligger hjertet hennes nært, og at hun elsker musikken de lagde. Tilbakemeldingene har også vært overstrømmende.

– Jeg fikk også en melding fra noen som hadde kjøpt den nye platen som var skuffet over at en av Glass-låtene de hadde likt ikke var med der.

Arve Henriksen

Det er også flere koblinger til Moldejazz på det nye Neon Ion-albumet. Trompetist Arve Henriksen, som har vært Artist in Residence på Moldejazz er med og spiller på en låt.

– Hvordan kom samarbeidet med Henriksen i gang?

– Jeg har alltid elsket Arve sin musikk, og hørte mye på det da jeg var 16 – 17 år gammel. Og han var nok grunnen til at jeg var interessert i improvisasjonsmusikk da jeg var så ung og hadde mye mer lyst til å bli jazzmusiker framfor å drive med popmusikk. Han er jo en superstjerne, ikke minst med Supersilent, rundt i verden.

Hun forteller at de egentlig skulle gjort en konsert sammen i Ålesund for noen år tilbake, men denne ble ikke noe av.

– Han var veldig giret på det så da hadde jeg ham i bakhodet under arbeidet på låten Orbit. Den er i to versjoner på platen, og pianoversjonen er veldig fin, men jeg syntes det manglet noe. Jeg savnet flere organiske elementer i den. Og da sendte jeg ham en e-post med låten, og han spilte inn masse trompetspor som vi da kunne velge fra og mikse inn. Jeg elsker resultatet, og de fleste anmeldelser har trukket den fram som et høydepunkt på platen. Så det tar jeg som et hint om at det må vi gjøre mer av.

Det blir også mer samarbeid da de i 2023 skal spille konserter sammen på Den Nasjonale Jazzscene og i Parken Kulturhus i Ålesund.

Foto: Hogne Bø Pettersen

Turnelivet vender tilbake

– Hva skal en anmelder skrive om det nye albumet som gjør deg skikkelig glad?

– He he, at det er kreativt, og ikke kjedelig og at jeg tilfører noe nytt. Og så blir jeg alltid glad når noen har hørt etter på tekstene. Det er ikke så mange som egentlig lytter til tekster, men om du har det, så viser du i anmeldelsen at du har spisset ørene ekstra. Da blir jeg glad.

– Og hva skal en kritiker skrive for at du blir sur?

Natalie grunner litt på det en stund.

– Jo, vet du hva! Hvis folk sammenligner det med veldig kommersiell popmusikk. For det er ikke det jeg prøver å lage. Og da viser du bare at du ikke klarer å skille mellom kreativ rytmisk samtidsmusikk og kommersiell musikk. Jeg sier ikke at kommersiell musikk ikke er kreativt, men jeg har aldri forsøkt å plassere meg i samme sjiktet som for eksempel Sigrid. Så jeg blir litt frustrert når jeg blir sammenlignet med dem, eller påstår at jeg forsøker å være som dem. Da har du ikke gjort en god jobb som anmelder, for du har ikke peiling på denne type musikk. Som er en ærlig sak, for alle kan ikke ha oversikt over alt, men da burde noen andre skrevet anmeldelsen.

– Sist gang ble det ikke noen sjanse til å turnere albumet, blir det turné denne gangen?

– Ja, det blir det. Det blir noen konserter i høst, T2 i Ålesund 2.des, Kulturhuset i Bergen 24.nov, Vaktbua 26.nov, Fosnavåg Konserthus 27.januar og så blir det en konsert i Oslo som det ikke er satt dato på enda. men det er utrolig vanskelig å få book seg inn noen plasser i høst. Så det blir en lanseringsturné i Europa neste år.

Hun sier at alle merker hvor vanskelig det er å få booket seg inn.

– Jeg er på Bylarm akkurat nå, og i et av panelene satt managerne til noen av de største artistene i Norge og sier de ikke har planlagt noe som helst framover, fordi det er helt umulig. Så det tar en tid før vi er tilbake til normalen. Så derfor ser jeg framover og gleder meg til å turnere enda mer med Mood Cosmic til neste år!

Albumet Mood Cosmic med Neo Ion er ute nå.