Foto: Will Ireland
21. april ble Jethro Tulls 23. studioalbum, "RökFlöte", sluppet.— 1. januar 2022 startet jeg arbeidet med en ny plate med arbeidstittelen "Rock Flute". På enden av den dagen hadde jeg funnet ut at jeg ville lage en plate om en gammel mytologi, og etter hvert fant jeg ut at norrøn mytologi kunne passe. Men det var litt vanskelig for meg, ettersom viking-mytologien har blitt mye assosiert med høyreekstreme miljøer. Heinrich Himmler var eksempelvis veldig opptatt av det. Det var ikke et tema jeg visste så mye om så jeg måtte gjøre mye research, lese mye og overveie en del ting.
Islandsk samarbeid
På "RökFlöte" har Anderson fått med seg en islandsk skuespiller og musiker som snakker på noen låter. Unnur Birna Vilhjálmsdóttir snakker og resiterer på islandsk på åpningssporet Voluspo.
— Da jeg var på Island ble jeg kjent med noen islendinger som jeg tenkte å ha med på plate, tidligere har jeg også samarbeidet med hennes far, som har et progrockband, så det var naturlig å spørre henne om å bli med på platen, kommenterer Ian Anderson
Flere fans er begeistret over at det har kommet to Jethro Tull-album på to år, noe som er bemerkelsesverdig med tanke på at deres forrige album var "Christmas Album" fra 2002.
— "The Zealot Gene" ble egentlig påbegynt i 2017, men grunnet diverse forsinkelser og corona ble den ikke levert til plateselskapet før 2021, og ble utgitt i 2022, forteller 75-åringen.
Imponert over Martin Barre
Mange Jethro Tull-fans har reagert på at Martin Barre, gitarist fra Aqualung, Thick as a Brick og flere klassiske Tull-album tilsynelatende ble sparket fra bandet i 2011.
— Det var ikke slik at han måtte ut av bandet, det ble bare slik, sier Ian. - I 2011 annonserte jeg at det var en god ide å ta seg en pause, og ba Martin om å frigjøre kalenderen sin for 2012.
— Trommeslageren vår Doane Perry bodde i Los Angeles da, og det var krevende og dyrt å få han med på konserter i Europa. Doane Perry led også av jetlag, og i 3 dager etterpå var han ubrukelig. Jeg erklærte at jeg trengte tid til å jobbe med egne solo-prosjekter, og sa til Martin at nå kunne jobbe med sine egne greier, sier Anderson, som er imponert over hva Barre og hans band har oppnådd. Martin har gjort suksess som soloartist, ikke minst i USA, hvor navnet hans er mest kjent.
Flere favorittalbum
— De albumene jeg er mest fornøyd med er Stand Up, Aqualung, Thick as a Brick, Songs from the Wood, Heavy Horses, stort sett de fra 70-tallet.
Blant bandets hit-låter er han slettes ikke like fornøyd med alt.
— The Teacher er jeg ikke så glad i å spille live. Vår manager trodde den handlet om ham, selv om jeg prøvde å forklare han at det var en satire om en slags guru som prøve å overbevise folk. Men han var overbevist at den handlet om ham, så det har bare blitt til at jeg har et anstrengt forhold til låten og ikke har ønsket å fremføre den. Bungle in the Jungle er en annen hit jeg ikke liker å spille. Den er litt for opplagt og for pop-aktig.
— Living in the Past fremførte jeg ikke live på 20 år. Det har vært noen sanger jeg har følt meg komfortabel med, men idag tenker jeg mest på hva som fungerer live, sier Anderson.
Med Toni Iommi på gitar
Jethro Tull har solgt over 60 millioner plater, og har hatt flere talentfulle musikere innom, deriblant en av hardrockens pionerer. - Toni Iommi spilte med oss et par uker, og var med på å opptre på The Rock n Roll Circus, hvor Rolling Stones inviterte musikalske venner til å bidra til showet. Ett av høydepunktet er Jethro Tull med Toni Iommi på gitar.
— Vår gitarist , Mick Abrahams, forlot Tull i desember 1967. Vi trengte ny gitarist, og vi tilbragte noen uker sammen med Tony, utvekslet noen ideer og fant etterhvert ut at han kanskje ikke var det rette valget for Jethro Tull. Kanskje han heller burde videre jobbe med sitt eget materiale.
— Jeg er sikker på at Toni Iommi ikke angret på å dra tilbake til sine venner i Birmingham og endre navnet på bandet sitt fra Earth til Black Sabbath. Tony nøt stor suksess med Sabbath, som han ikke ville fått med Jethro Tull. jeg ser han iblant, han kjører en svart Bentley, han har noen helseproblemer, og er nok ferdig med Sabbath nå.
Spilte kirkekonsert med Dickinson
Cover-versjoner og cover-band er også noe som Anderson har et anstrengt forhold til.
— Skal noen gjøre cover-versjoner av sangene mine, sier jeg gjør noe annet med det, ikke bare prøv å etterligne vår versjon, sier Anderson, som går god for Iron Maidens coverversjon av Cross-Eyed Mary.
— Bruce Dickinson har jeg samarbeidet med noen ganger, og vi har blant annet fremført noen av hans låter i Canterbury-katedralen, sier Anderson, som spiller kirkekonserter regelmessig.
Den erfarne musikeren er svært kritisk til tribute-band.
— Det er en slags form for kunstnerisk prostitusjon, og for meg virker det som om en del musikere som ikke klarer å skape noe selv, heller lager et coverband. Det finnes noen Jethro Tull tribute bands, men jeg synes ikke noen av dem får det til høres ut som oss. De seiler for nært vinden, når de prøver å imitere meg. Ingen av dem er nært å få til en overbevisende etterligning av meg på scenen!
jethrotull.com