Foto: Klara Fowler
I dag er Luke Elliot ute med sitt tredje album, med tittelen Let ‘Em All Talk. Jeg var særdeles begeistret i min anmeldelse og vi møtte amerikaneren som gjorde nordmann av seg i 2014 i Oslo for å snakke om det. Hans to forrige album ble rost av kritikerne, og han har turnert, både som soloartist, og som oppvarmer for blant annet Sivert Høyem, som også sang på Lukes forrige album. Han har allerede gjort konserter ute i Europa i år og flere står på planen, både i Europa og Norge, for å promotere Let ‘Em All Talk.Geniet Freddy
Da vi snakket sist sa du at albumet skulle komme ut snart, men det tok likevel atten måneder.
– Men det er ikke lang tid i musikkindustrien. Så atten måneder er egentlig ikke så verst, humrer Luke.
– Men det tok veldig lang tid å få denne platen ferdig, for det skjedde mye i livet mitt og med meg i den tiden. Så at den nå kommer ut i det hele tatt er egentlig et mirakel.
Når begynte du innspillingen for alvor?
– Oj. Det var like etter at jeg og ex-kona gikk fra hverandre, tror jeg. Så det er nok et og et halvt år siden.
Ja, for sist vi snakket sa du at cover-låten på albumet, I (Who Have Nothing), var det første du spilte inn og at dere bare gikk rett i studio og du spilte inn vokalen inn i én tagning.
– Ja, det stemmer. Noe som er helt sprøtt for det er den beste vokalen jeg gjorde på denne platen. Låter som William Tell og andre tok evigheter å spille inn. Mens på denne kom vokalen bare rett ut av intet, og det er også den mest kompliserte låten på albumet.
Det er litt av et arrangement på den. Det høres ut som du har fullt strykerarrangement på den.
– Det er takket være Freddy Holm, produsenten min. Han er et geni og kan orkestrere hva som helst. Han er som et helt orkester selv.
Fuck you til alle
La oss starte fra begynnelsen. Første låt, og tittelsporet, Let ‘Em All Talk, fortell litt om det.
– Jeg begynte å skrive den låten da jeg var på avvenning i Pasadena. Frode Jakobsen fra Madrugada ga meg noen…
Han stopper litt og er fullstendig klar over at jeg i min anmeldelse skrev at låten var veldig Madrugada.
– Og den er ikke fullstendig Madrugada, altså. Det er et par låter som har litt Madrugada i seg, og dette er en av dem. Det er nok fordi Frode hadde skrevet noen riff og så gjorde jeg de om til det som ble sluttresultatet. Men jeg begynte å skrive teksten til den for lenge siden. Og den bare utviklet seg.
Er det en breakup-sang?
– Nei. For meg er den… jeg så du framhevet tekstlinjen «I watch daytime TV with my dog in bed» som er den beste linjen jeg skrev til dette albumet. Det er min favoritt. Låten handler mer om det å si fuck you til alt og alle. La folk snakket og mene hva de vil. Jeg bryr meg ikke. Hva vet de? Det er også en veldig u-norsk ting å si og gjøre.
Burger King i Tyskland
Neste låt, What it is, er veldig optimistisk og lystig, kanskje ikke tekstmessig.
– Peter Kvint og jeg jobbet sammen om den i Stockholm. Vi kastet ideer fram og tilbake, og så begynte jeg å skrive. Jeg synes at melodien er trist og at teksten er positiv. Det er en fin kontrast der.
Jeg skrev i anmeldelsen min at det var den mest kommersielle låten på albumet.
– Helt klart. Og visste du at Burger King har plukket den opp og bruker den i reklamer i Tyskland? Så nå spilles den på hver eneste Burger King-restaurant i Tyskland. Det er helt sprøtt. Samtidig skjønner du også hvordan sånn kan skje. Sånn er denne bransjen. Men jeg hadde ikke noen planer om det da jeg skrev den. Min originale ide var at den skulle være om hvor mye jeg ønsket å beholde familien min. Jeg skrev den to uker før kona mi forlot meg, og jeg ante ikke at hun skulle forlate meg. Så jeg ringte henne og spilte ideer til låter og var desperat og patetisk. Slik vi menn kan være, du skjønner sikkert hva jeg prater om?
Helt klart.
– Du gjør alt som du tror er det riktige for å beholde kvinnen din. Så jeg sendte henne utkastet til denne låten. Hun ringte meg etterpå og sa at dette var en fantastisk nydelig melodi. Men så ramlet alt sammen.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Hvorfor er det slik at mannen i et forhold alltid er den siste til å skjønne at ektefellen kommer til å gå fra ham, tror du?
– Jeg vet ikke. Og jeg burde jo vite det som er artist og skriver låter om sånn.
Skjøt kona i hodet
Ok, nok om det. La oss snakke om It Won’t Hurt Soon (But it Sure Hurts Now) .
– Der har jeg med Dylan LeBlanc [amerikansk sanger, låtskriver og gitarist fra Louisiana, -journ.anm] og det var den andre låten vi spilte inn til platen. Dylan og jeg satt sammen og skrev den da jeg viste han ulike ideer jeg hadde rundt låten. Jeg hadde jobbet med den under et opphold på et yoga-hjem. Resultatet av det ble til to låter. En som Dylan skrev og en som jeg skrev. Jeg vet ikke om Dylan kommer til å bruke den han skrev, men min ble til denne låten. Og jeg klarte ikke å få den ordentlig til. Så begynte Dylan å synge på den og spille gitar og det ble en fantastisk nydelig låt. Jeg elsker den.
Jeg liker spesielt steelgitraren i den.
Luke sukker.
– Ja, den er nydelig.
William Tell, den har en høvelig vill tekst.
– Men du kjenner referansen til sangen? [Kunstneren og forfatteren] William S. Burroughs satte et glass med whisky på hodet til kona si for å etterligne Wilhelm Tells stunt med å skyte eplet av hodet på sønnen sin. Og han skjøt og drepte henne. Jeg liker den historien mer enn jeg liker Burroughs. Han var i Mexico for å unngå å bli tiltalt for noen narkotikarelaterte saker, og så skjøt advokaten hans noen og… det hele ble ganske vilt. Alan Ginsbergs venn ble også drept. Og alle disse folkene som kom ut av Beat-generasjonen synes disse folkene er fascinerende. Det gjør ikke jeg, men selve denne historien om at han drepte henne, og kom seg unna med det er noe jeg finner fascinerende.
Close With You er veldig annerledes enn resten av albumet. Du har en nydelig synth-melodi som går i bakgrunnen og skaper en helt spesiell stemning.
– Den startet med at Freddy var i etasjen under meg i huset hans i Halden og begynte å lage disse melodiene med noen synther som stod der. Jeg løp ned til ham og sa «du må endre litt på dette» og forklarte hvordan. Så han endret det slik, og jeg syntes det var noe av det beste jeg har hørt. Men da jeg begynte å skrive tekst til den fikk jeg ikke noen av tekstene jeg kom opp med til å fungere. Ikke før vi var i gang med de fem siste minuttene av miksingen med Simon Nordberg i Stockholm. Der og da bare skrev jeg resten, og jeg syntes det fungerte ganske bra.
Å bli noen
Bad Weather gir meg litt new wave-følelse. Den har et skikkelig driv som jeg liker.
– Det er ikke min favoritt på albumet. Jeg satt sammen med Sivert Høyem og vi jobbet med den i en ti timer lang sesjon. Etter noen måneders pause gikk jeg inn i Rainbow Studio i Oslo og bare sang den rett fram og gjorde den ferdig.
Det er min favoritt på albumet..
– Virkelig? Hmm. Hva liker du best med den?
Den har et skikkelig driv og jeg tror den kommer ti å bli en vinner når du gjør konserter. Men la oss gå til neste låt, Someday My Man is Gonna Come. Her roer du ned platen veldig.
– Synes du?
Ja, den er i hvert fall roligere enn Bad Weather. Du synger her I was sitting in rehab in Nashville, trying to become someone. Er det selvopplevd?
– Ja, det var tre-fire år siden. Jeg var på et virkelig lavpunkt i livet mitt. Ex-kona og jeg hadde akkurat møttes og jeg forsøkte det jeg synger: Å bli noen. Jeg følte det som at jeg ikke var noen. Å være artist kan være virkelig slitsomt på et emosjonelt nivå. Jo mer du vet hva som må gjøres, og jo mindre du gjør noe med det, desto mer smerte påfører du deg selv.
Det siste sporet er When That Great Ship Went Down, hva kan du si om det?
– Det er en sang som jeg skrev for 13-14 år siden. Jeg tok tittelen fra det som mange kjenner som The Titanic Song, det er en del av The Anthology of American Folk Music. Og så lagde jeg det om til noe helt annet. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det til å fungere. Men så kom Freddy, som jo er et jævla geni, med en ide å lage det om til det den ble til.
Hva liker du best med albumet?
– It Won’t Hurt Soon, Let’em All Talk, Wilhelm Tell og jeg elsker Close With You.
Om vi snakkes om et år, vil ha du endret mening da?
– Selvsagt! Jeg skifter mening annethvert minutt, ha ha!
Let ‘Em All Talk er ute både som fysisk utgivelse på viny/CD og på alle strømmetjenester fra i dag.
