Når hen får øye på meg spretter hen opp, tar meg i hånden, og introduserer seg som LP (en forkortelse for fødenavnet Laura Pergolizzi) for deretter å slange seg godt tilbake igjen i sofaen.
Til tross for 24 grader utendørs, rocker LP sorte cowboyboots, tettsittende sorte jeans, t-skjorte og skinnjakke. Cherry on the top, eller toppen av kransekaka som vi sier i Norge, er et par orange-røde 60-talls solbriller som karaktermessig blir værende på under hele samtalen.
LP gir en avslappet «I don´t give a fuck» vibe, men er både høflig og interessert, og vi prater litt om løst og fast. Jeg spør om hen har hatt anledning til å få sett litt av Oslo, siden hen bare tidligere har spilt i Drammen.
Hen forteller at det har ikke vært mye tid til å se mye av verken Drammen eller Oslo de gangene hen har hatt konsert her men at hen faktisk har besøkt Norge ved flere anledninger for å skrive sanger da hens ekskjæreste (kvinnen stor-hiten Lost on You ble skrevet om) har en bror som bor i Oslo sammen med sin familie.
LP på Loaded i Oslo. Foto: Tord Litleskare
Apropos; gratulerer med å ha det eneste live-opptaket på YouTube som har over 1 milliard avspillinger med Lost on You. Hvorfor tror du nettopp denne videoen har blitt sett så mange ganger?
LP ler og sier spøkefullt at den eneste grunnen til at det er så mange avspillinger er kanskje fordi folk blir så overrasket over hens utseende.
-Jeg føler at det mest sannsynlig er på grunn av at folk blir overrasket over hvordan jeg ser ut.
Det kan nok ligge en liten sannhet bak det, for den kraftige stemmen som lekende lett kan svinge mellom hele fem oktaver, matcher nok ikke helt den røffe og androgyne looken til LP, eller er det det den nettopp gjør? Uansett kan det ikke nektes for at det er en ekstremt catchy sang som nok har bidratt til antall visninger.
Du har jo en ganske unik tone og stil på din musikk, hvem vil du si er dine største påvirkning når det kommer til det musikalske?
-Jeg håper jeg holder meg ganske strømlinjeformet, jeg vil si at jeg helt klart er meg selv i min musikk, jeg har ingen mal når jeg skriver, musikken min er det den er og hvis du liken den type ting så vil du helt klart like det jeg lager.
Men hvis du kunne gjort et samarbeid med noen, uansett om de fortsatt lever eller ikke, hvem ville det ha vært?
LP tar seg en liten tenkepause før det kommer en liste med store navn som Frank Sinatra, Elvis, Freddy Mercury og Etta James.
Jeg tenker at dramaturgien disse har til felles sammen med LPs sound og stemme ville passet godt i en duett, kanskje spesielt med Freddy Mercurys rene, rocka sound sammen med LPs kraftige, men tidvis skjøre stemme.
Og det er nettopp denne skjørheten LP ikke bare har i stemmen men også i tekstene sine. Tapt kjærlighet, kjærlighetssorg, bitterhet og svik. Det føles så personlig i tekstene og kommer derfor også veldig følelsesladet fram når LP opptrer.
Men en ny følelse vekkes når man hører den nye singelen Golden, en følelse av håp?
«Don´t get used to it» er det første LP sier og ler. Hen forteller at da hen skrev låten som skulle vise seg å bli den første singelen på det nye albumet var hen nettopp kommet ut av et forhold. En følelse av at håndjernene var av samtidig med at hen følte friheten til å være seg selv både som menneske men også som artist oppstod. Det handlet om å fjerne håndjern man setter på seg selv. «It's not a broken feeling, it's a growing feeling». En passende beskrivelse av singelen Golden.
LP på Loaded i Oslo. Foto: Tord Litleskare
I forbindelse med at du spiller på festivalen Loaded i Oslo, som har et samarbeid med Pride, vil du si at det er viktigere nå enn noen gang å være åpen og bruke din person og musikk til å fremme like rettigheter for alle?
-Absolutt, å være synlig baner vei for flere unike mennesker som har en historie å fortelle.
«Also; If you don’t know I’m gay the second you lay eyes one me, you are a moron!»
Det er tydelig en hjertesak for LP som er overbevist om at de som er mest homofobe og som iherdig prøver å hindre andre fra å leve sine liv, nok er de som selv har mye ubehandlede traumer.
-Det er ganske morsomt og litt søtt at noen mennesker tror de kan kontrollere hvem du vil ligge med.
LP er ikke redd for å ytre sine meninger og har flere ganger gått offentlig ut mot blant annet Trump, selv om hen ikke mener at musikken er spesielt rettet mot noen grupper.
-Det er mange kvinner på mine konserter. Det er sånn jeg har skapt det, men jeg ser flere og flere menn også.
Så hvordan vil du beskrive musikken din, og særlig da kanskje for de som ikke kjenner den så godt?
LP svarer at hen føler som mange artister at linjen mellom sjangere blir mer og mer visket bort, men fortsetter med å beskrive musikken sin som følelsesladet.
Selv om LP har mange kraftige tekster om sorg beskriver hen seg som en veldig håpefull person, noe som også reflekterer musikken. LP forteller en historie gjennom musikken som er veldig menneskelig, en historie om er erfaringer, både de bra og de dårlige.
Videre forteller hen om den nyeste skiva Love Lines, hvor hen føler at det ikke høres ut som hens 7. plate men at sounden er en ny opplevelse, en ny erfaring i livet men uten å gå på kompromiss med sin unike stil.
-Jeg er fortsatt like gira på å lage musikk nå som når jeg begynte og sammenligner meg ikke med så mange andre, men er inspirert av Leonard Cohen og David Bowie. Deres aller siste plater før de døde speilet nettopp denne gleden og dybden helt til siste slutt.
Mine 20 minutter med LP er slutt og vi sier farvel. Et par timer senere ser jeg henne spille på festivalen og gjøre, etter min mening, en utrolig god konsert. Hun er dyktig, klokkeklar og den etter hvert så kjente plystringen sitter som den skal. Publikum, som så ut til å bestå vel så mye av menn som kvinner, synger med, danser og stemningen er så bra som noen gang på Kontraskjæret denne kvelden.
Love Lines slippes 29. september. I mellomtiden kan du få med deg den splitter nye singelen One Like You spilt inn i Praha med LP som spionagent for anledningen.
